Flere melder om at de ikke har et trygt og godt skolemiljø

Ei jente sitter på huk med hendene foran ansiktet og er tydelig lei seg.  Det står fire barn/ungdommer bak henne.
Ei jente sitter på huk med hendene foran ansiktet og er tydelig lei seg. Det står fire barn/ungdommer bak henne. Foto: mostphotos.com.

I første halvår i år ble det meldt inn 72 saker til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Det er 26 % flere enn samme tid i fjor. I ni av ti saker som ble behandlet, fikk elevene medhold i at skolene ikke har gjort nok.

Publisert 22.09.2022

For å sikre elever et trygt og godt skolemiljø, er skolen pålagt fem plikter. Ansatte skal følge med på elevene og har i tillegg et skjerpet ansvar for særskilt sårbare elever. Videre skal ansatte gripe inn når det skjer noe, og de skal snarest varsle rektor dersom de har mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt. De skal også undersøke snarest og sette inn tiltak som er egnede og tilstrekkelig.

Elevundersøkelsen fra høsten 2021 viser at 7.9 % av elevene på 7. trinn i Vestfold og Telemark opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette er på landsgjennomsnittet. På 10. trinn er tallet 6.1 %, som er noe høyere enn landet ellers. 

Elever i barne-, ungdoms- og videregående skoler har siden 2017 kunnet melde inn skolemiljøsaker til statsforvalteren når de opplever at skolen ikke gjør nok for at de skal ha det trygt og godt på skolen. I første halvår av 2022 ble det meldt inn 72 saker til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Dette er en økning på 26 % fra samme periode i 2021. De aller fleste sakene løses på skolen uten at statsforvalteren blir kontaktet.

Av de sakene som har blitt behandlet, har statsforvalteren gitt medhold i 9 av 10 saker. Det betyr at skolen ikke har gjort det som med rimelighet kan forventes for å sikre at eleven har det trygt og godt på skolen. Det er plikten til å varsle rektor, plikten til å undersøke og plikten til å sette inn tiltak som er egnede og tilstrekkelig som i størst grad gir brudd.

I våre saker kommer det frem at skoler ikke i stor nok grad er oppmerksom på de særskilt sårbare barna. Videre kan skolene i større grad vektlegge elevens subjektive opplevelse i skolemiljøarbeidet, og legge større vekt på å få tak i faktorer som preger hele klassemiljøet og hva som skjer i den sosiale konteksten mellom elever i undersøkelsen.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.