Anbefaler økt samarbeid og bedre informasjon om grensevassdrag

Tanaelva danner grense mellom Norge og Finnmark, og er en av elvene den norsk-finske grensekommisjonen jobber med.  Foto: Jan Harald Tomassen
Tanaelva danner grense mellom Norge og Finnmark, og er en av elvene den norsk-finske grensekommisjonen jobber med. Foto: Jan Harald Tomassen

Norge og Finland må stå sammen i kampen mot både pukkellaks og parasitten gyrodactylus salaris. Det anbefaler Den norsk-finske grensevassdragskommisjonen. 

Publisert 08.09.2022

Samarbeidet om grenseelvene mellom Norge og Finland har pågått i drøyt 40 år. Hensikten er å gi råd til myndighetene på begge sider, slik at naturmangfoldet og interessene til grensebefolkningen langs de store vassdragene sikres. 

For mange av beboerne og de små samfunnene langs vassdragene er livet i og ved elvene avgjørende. 

Forhistorien til at kommisjonen ble oppretta i 1981 var behovet for en felles avtale på begge sider av grensen, blant annet fordi det i Norge ble planlagt å endre retningen av vannføringen for Iesjavri fra Tanavassdraget mot Altaelva. Det eksisterte også planer om en demning i Iesjohka, som renner ut i Tanaelva. 

Tiltakene ville ha fått store konsekvenser for vannføringa i Tanaelva og hatt stor innvirkning på produksjon av lakseynge.

Neidenelva i Sør-Varanger kommune, også det en grenseelv med stor betydning for innbyggerne på begge sider av grensen.
Neidenelva i Sør-Varanger kommune, også det en grenseelv med stor betydning for innbyggerne på begge sider av grensen. Foto: Jan Harald Tomassen.

Viktig med felles innsats

Det siste møtet i kommisjonen ble avholdt i Enare i Finland 5.-7. september 2022. 

I sin uttalelse etter møtet er det tre punkter kommisjonen nå fokuserer på.

Det ene er kampen mot pukkellaks.

Kommisjonen ber myndighetene på begge sider av grensen samarbeide om å utvikle tiltak som kan bekjempe pukkellaks i Neiden- og Tanavassdraget. Kommisjonen understreker at dette arbeidet må gjøres med minst mulig bifangst slik at de lokale fiskeartene ikke påvirkes.

Kommisjonen ber og om tiltak både på kort og langs sikt, og understreker samtidig at myndighetene på begge sider av grensen må informere befolkningen om hvordan forekomsten av pukkellaks skal kontrolleres.

Det andre er frykten for lakseparasitten gyrodactylus salaris.

Kommisjonen peker på de store konsekvensene parasitten vil ha for både økologi og samfunnene langs elvene. 

- Kommisjonen framhever betydningen av grenseoverskridende samarbeid, informasjonsformidling og overvåkning av situasjonen. Samarbeidet må bli tettere og tiltakene må koordineres, heter det i uttalelsen som nå sendes til norske og finske myndigheter. 

Det anbefales og at myndighetene ser på bruken av ulike vannkjøretøyer og smitterisikoen knyttet til fritidsaktiviteter.

Det tredje kommisjonen peker på er forskning

Fisket etter villaks har en stor verdi for lokalsamfunnene, økonomisk, kulturelt og for livskvaliteten til innbyggerne. Derfor mener kommisjonen at begge lands myndigheter og forskningsinstitusjoner må øke forskningen på villaks i sjøen.

- Truslene mot laksen er mindre kjent, og det er behov for mer kunnskap, heter det i uttalelsen.

Miljødirektør Lisa Bjørnsdatter Helgason hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark
Miljødirektør Lisa Bjørnsdatter Helgason hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark Foto: Jan Harald Tomassen.

Klimaendringer

Milijødirektør Lisa Bjørnsdatter Helgason hos Statsforvalteren i Troms og Finnmarks leder den norske delegasjonen til grensevassdragskommisjonen.

- Det er mye som står på spill i de her vassdragene som er så viktige for villaksen og lokalsamfunnene. Derfor har vi jobba jevnt og trutt med vannovervåkning, pukkellaks og gyrodactylus. Og framover vil en av de store oppgavene være å jobbe med klimaendringene, sier hun.

Møte i Den norsk-finske grensevassdragskommisjonen i Enare i Finland.
Møte i Den norsk-finske grensevassdragskommisjonen i Enare i Finland. Foto: Jan Harald Tomassen.

Medlem av kommisjonen er også Tana-ordfører Helga Pedersen. Hun understreker viktigheten av et forum der alle forhold knytta til vassdragene kan diskuteres. Hun trekker fram rensing av avløp som et av de viktige prosjektene som allerede er gjennomført.

- Rent vann er ekstremt viktig og kanskje det aller mest konkrete resultatet av dette samarbeidet, sier hun.

 

 

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.