Tilsyn er en stor og viktig oppgave for Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Det er klare regler og retningslinjer for hvordan vi skal gjennomføre disse tilsynene.
På barnevernsområdet fører vi tilsyn med kommunal barneverntjeneste, med barneverninstitusjoner, med sentre for foreldre og barn og med omsorgssenter for mindreårige.
Tilsyn med barneverninstitusjonene er en stor oppgave som vi bruker mye ressurser på.
Statens helsetilsyn er vår overordnede faglige myndighet for tilsynet med barneverninstitusjonene.
Vår plikt til å føre tilsyn med barneverninstitusjoner går fram av barnevernsloven.
Til barns beste
Ved tilsyn skal Statsforvalteren i Troms og Finnmark undersøke om institusjonen styrer virksomheten slik at alle barn og unge som bor der får forsvarlig omsorg og behandling. Vi skal undersøke og bedømme om institusjonen driver i samsvar med regelverket. Finner vi brudd på lov eller forskrift, skal vi reagere.
Når Statsforvalteren skal gjennomføre et slikt tilsyn, gjelder klare regler og retningslinjer for hvordan tilsynet skal gjennomføres.
Det er et grunnleggende krav at Statsforvalteren sin saksbehandling skal være forsvarlig. Lovverket setter krav til oss gjennom:
- barnevernsloven med forskrifter (herunder tilsynsforskriften)
- forvaltningsloven
- Statens helsetilsyn som i sin veileder gir klare retningslinjer for slike tilsyn
Viktige punkter
Dette er en beskrivelse av noen sentrale punkter i disse reglene som ligger til grunn for våre tilsyn med barneverninstitusjoner. Formålet med tilsynet beskrives i tilsynsforskriften § 1. Der står det:
- Tilsynet skal ha som formål å påse at lover og regelverk blir fulgt, og at barna får forsvarlig omsorg og behandling i institusjonen.
- Videre skal tilsynet påse at barna blir behandlet hensynsfullt og med respekt for den enkeltes integritet.
- Tilsynet skal bidra til at hensynet til barnets beste og barnets rett til medvirkning blir ivaretatt
Under tilsynet skal Statsforvalteren ha oppmerksomhet mot alle forhold som har betydning for barnas utvikling, trivsel, velferd og rettssikkerhet, jf. forskriftens § 3 tredje ledd.
Vår praksis her hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark er, og har vært, at det alltid er to medarbeidere som gjennomfører det enkelte tilsynsbesøk.
Meldte og uanmeldte tilsyn
Forskriften sier videre at Statsforvalteren skal føre tilsyn ved besøk på omsorgsinstitusjoner minst to ganger i året og ved adferdsinstitusjoner minst fire ganger i året. Minst halvparten av tilsynsbesøkene skal skje uanmeldt.
Hensikten med uanmeldte tilsynsbesøk er å få kjennskap til «hverdagssituasjonen» på institusjonen, ved at ledelsen og ansatte ikke er forberedt. Derfor er det viktig at tilsynet gjennomføres uten at institusjonen er varslet i forkant.
De tilsynene som ikke er uanmeldt, skal varsles i god tid. Statsforvalteren kan i forkant kontakte barna og institusjonsledelsen på telefon, SMS, brev eller e-post.
Vår praksis ved de meldte tilsynene, er at vi legger ved et informasjonsbrev til ungdommene sammen med det skriftlige varselbrevet til institusjonen.
|
Informasjonsbrevet forklarer hvem av Statsforvalteren medarbeidere som kommer på tilsynsbesøk, både med navn og bilde, og at disse gjerne vil snakke med ungdommen om hvordan han/hun har det. Tidspunktet for tilsynsbesøket fremgår også, og dette informasjonsbrevet skal formidles til ungdommene av institusjonen. |
Hva barna sier er viktig
For oss er det viktig å få informasjon fra barna som bor på institusjonen når vi gjennomfører tilsyn. Det framgår også klart av tilsynsforskriften:
- Tilsynsbesøk skal legges til tidspunkter der det kan forventes at barna er til stede på institusjonen.
- Tilsynsmyndigheten skal ta kontakt med det enkelte barn.
- Det enkelte barn har rett til å snakke med de som utøver tilsynet uten at personalet er til stede.
Vår praksis er at vi snakker med barna først, og deretter eventuelt med ansatte, og til slutt ledelsen.
Nødvendig fagkompetanse
Statsforvalteren tilsyn gjennomføres av medarbeidere som har nødvendig fagkompetanse til å gjennomføre denne viktige oppgaven.
Som tidligere nevnt beskriver veilederen fra Statens helsetilsyn dette på en god måte i (pkt. 2.1) med vår understreking:
|
Statsforvalteren må vurdere hvilken kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre et forsvarlig tilsyn i institusjonen. Statsforvalteren må sørge for at tilsynet utføres av medarbeidere som har erfaring fra samtaler med barn og unge i tilsynssammenheng. Det vises her til Statens helsetilsyn sine kurs i «samtaler med barn på barneverninstitusjoner». For at tilsynsmyndigheten skal ta stilling til om institusjonen driver forsvarlig og at det enkelte barn får god omsorg, er det nødvendig med kompetanse om barns utvikling og behov, og hva som kjennetegner gode faglige metoder og god omsorgspraksis for barn i ulike aldre. Relevant kunnskap er kjennskap til konsekvenser av alvorlig omsorgssvikt, mishandling og overgrep, barn som utsetter egen helse eller utvikling for alvorlig fare og utnyttelse av barn. Barn og unge på institusjon har ofte særlig omsorgsbehov som følge av traumer. Traumebevisst omsorg tar utgangspunkt i hvordan krenkelser og psykologiske traumer påvirker barns utvikling og fungering. Avhengig av type, alvorlighetsgrad, varighet og tidspunkt, vil traumer kunne påvirke alle forhold ved et barns utvikling: biologisk, emosjonelt, kognitivt og sosialt. Annen relevant kunnskap er hvordan institusjonsopphold påvirker barn og unge. Ved tilsyn med omsorgssenter vil flerkulturell kompetanse og kunnskap om mottaksprosessen og hva som karakteriserer det å være flyktning og barn være aktuelt. Forskning om barns utvikling og omsorgsbehov gir stadig ny kunnskap om hva som er god omsorg og behandling for barn og unge i barnevernet. Det er en forutsetning at Statsforvalteren er oppdatert på kunnskapen. Dette gjelder også kunnskap om regelverk, veiledere og anerkjente faglige retningslinjer fra direktorat og departement. Statsforvalteren må vurdere bruk av fagrevisor eller innhenting av kompetanse fra andre embeter ved behov. |
Dette viser klart at de medarbeiderne som gjennomfører tilsyn på barneverninstitusjoner må ha god og sterk barnefaglig kompetanse.
I tillegg er vi opptatt av at våre medarbeidere har opplæring i, og erfaring fra, å gjennomføre samtaler med barn og unge i tilsynssammenheng.
Selve samtalen
Når det gjelder selve samtalen med barn og unge på tilsynsbesøket, og hvem som skal være til stede under barnesamtalen, bruker vi følgende retningslinjer:
I utgangspunktet bør det, av hensyn til barnet, være to fra Statsforvalteren i en samtale som ledd i tilsynet. Barnets rettssikkerhet styrkes ved at en kan konsentrere seg om samtalen og en kan ta referat.
For noen barn og unge vil det imidlertid kunne være utrygt å måtte ha samtale der to voksne deltar. Maktbalansen kan bli skjev med to voksne og ett barn i rommet, noe som kan påvirke hvilken informasjon barnet klarer å gi. Det innebærer at det i enkelte tilfeller kan være klokt at samtalen gjennomføres av bare en fra Statsforvalteren.
Den som har hovedansvaret for samtalen kan uansett endre på situasjonen i løpet av samtalen hvis det blir nødvendig. Hvis man ser at et barn blir urolig eller tilbaketrukket og at det skyldes ubehag ved at det er for mange voksne til stede, kan man avbryte samtalen og bli enig om at en går ut. På samme måte kan det være nødvendig å hente en kollega inn hvis samtalens karakter gjør det nødvendig at to hører. Det sentrale er at man, og hvordan man, kommuniserer med barna om hvorfor man gjør som man gjør.
Selv om det er to til stede, bør én føre samtalen fordi barnets tankerekke vil kunne brytes ved at flere deltar i dialogen. Råd fra ungdom med institusjonserfaring på dette punktet er tydelig: «Spør om barnet eller den unge vil snakke med begge dere – eller bare en av dere» (Forandringsfabrikken, 2016).
Barn og unge har rett til å snakke med de som utøver tilsynet uten at personalet er til stede, jf. tilsynsforskriften § 8 femte ledd. Dette skal være utgangspunktet i alle samtaler og barn og unge må informeres om dette. Samtidig må det gis informasjon om at de kan ha med seg en voksen de er trygg på og som de selv velger. Denne trygghetspersonen må bli bedt om å holde seg i bakgrunnen, eventuelt inntil Statsforvalteren eller barnet inviterer personen inn i samtalen.
Statsforvalteren kan gjennomføre samtaler med to eller flere barn og unge sammen, hvis barna selv ønsker dette.
Rapport
Etter hvert tilsyn på institusjonen, lager vi en skriftlig rapport som sendes institusjonen og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
I rapporten står det hva som er formålet med tilsynet, hva Statsforvalteren har undersøkt og hva som er funnet under tilsynet som ikke er i samsvar med loven.
Der Statsforvalteren konkluderer med lovbrudd, må dette komme klart fram i rapporten og det må vises til hvilke rettsregler som er brutt.
Tilsyn skal bidra til læring, forbedring og nødvendig endring der institusjonens praksis ikke er i samsvar med loven. Statsforvalteren skal følge opp tilsynet inntil lovbrudd er rettet.
Institusjonens viktige oppgaver
Barneverninstitusjonene har viktig ansvar og oppgaver, først og fremst for de barn og unge som bor der, men også i et samfunnsmessig perspektiv.
Institusjonene skal gi barn vern og beskyttelse, tydelige rammer for å sikre trygghet og utvikling, stabil og god voksenkontakt, følge opp skole, opplæringstilbud og fritidsaktiviteter, gi opplevelse av mestring og å bli sett og hørt, samt lære barna respekt og toleranse.
Ved å gjennomføre tilsyn slik vi beskriver her, fører Statsforvalteren kontroll med om barneverninstitusjonene styrer sin virksomhet slik at alle barn som bor der får oppfylt sin rett til forsvarlig omsorg og behandling.
Dette er, og vil fortsatt være, en viktig og prioritert oppgave hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.