Alvorlig sikkerhetssituasjon – behov for tettere samarbeid

Knut Storberget innledet møtet og pekte på at dagens sikkerhetspolitiske situasjon gjør det nødvendig å møtes oftere. Innlandet har i større grad enn før blitt et transittområde, noe som må tas hensyn til i beredskapsarbeidet. Storberget ga ros til kommunene for innsatsen de legger ned og påpekte at de leverer når det trengs.

Totalforsvarsåret 2026

Totalforsvarsåret 2026 ble løftet fram som et viktig satsingsområde. Hovedbudskapet er å:

• være oppmerksom
• opprettholde normalitet
• involvere bredt
• ha god egenberedskap

Storberget oppfordret kommunene til å være tidlig ute og ta initiativ. Det er bedre å sette i gang og heller skalere ned ved behov. Han la også vekt på viktigheten av at fagmiljøer snakker sammen, skaper møteplasser og er åpne for samarbeid.

Kommunenes rolle i en krise

Asbjørn Lund orienterte om den nye nasjonale rådsstrukturen, som er delt inn i ni områder, og om NATOs sju krav til motstandskraft.

Han understreket at den viktigste rollen til en kommune i totalforsvaret er å være nettopp kommune – og jobbe for å opprettholde de tjenestene som allerede finnes så lenge som mulig under press. Samarbeid med KS og Kommunedirektørutvalget (KDU) er sentralt i dette arbeidet.

NATOs sju krav til motstandskraft

Gro Taraldsen orienterte om NATOs sju krav til medlemslandene. Statsforvalteren har etablert egne arbeidsgrupper for hvert krav. Gruppene er bredt sammensatt med deltakere fra kommuner og ulike etater, og arbeidet er godt i gang i flere av dem.

Innlandet bygger motstandskraft ved å organisere beredskapsarbeidet etter NATO sine 7 krav

Statsforvalteren leder arbeidet og har invitert med utvalgte regionale etater, kommuner og andre fagetater. Hensikten med arbeidet er å utnytte de ressursen som er tilgjengelig i kriser og krig best mulig, når det er mangel på ressurser.  Arbeidsgruppene skal blant annet sørge for at flaskehalser i samarbeidet blir kjent og at man arbeider for å fjerne disse.       

Kommunens jobb i krise og krig er det samme som i fredstid. Kommune skal sørge for så normal drift som mulig og da er samspillet med andre ressurser viktig.    

Dette er de sju kravene fra NATO som arbeidsgruppene jobber med:

1. Sikre kontinuitet i styringsmaktene
2. Sikre robust kraftforsyning
3. Sikre evne til å håndtere ukontrollert forflytning av mennesker
4. Sikre mat- og vannforsyning
5. Sikre evne til å håndtere masseskadesituasjoner
6. Sikre robuste sivile kommunikasjonssystemer
7. Sikre robuste transportsystemer

Krig, desinformasjon og normalitet

Hans Petter Midttun, som har 12 års erfaring fra krigen i Ukraina, holdt et innlegg om hvordan krigen utkjempes på mange arenaer: på bakken, til havs, i luften, i verdensrommet, i det digitale rom – og i det kognitive domenet.

Han pekte på at den viktigste krigen for oss i dag foregår i hodene våre. Desinformasjon påvirker oss alle, og vi blir jevnlig utsatt for feilinformasjon. Målet med beredskapsarbeidet er å opprettholde normalitet, som skole og barnehage. Man trenger ikke ha en direkte beredskapsrolle for å bidra til beredskap.

Sivilt–militært samvirke og vertlandsstøtte

Bård Thodesen, sjef for Rena garnison, snakket om sivilt–militært beredskapsarbeid, med særlig fokus på vertlandsstøtte. Han viste gjennom et tenkt scenario hvordan vertlandsstøtten kan bli satt under press.

Thodesen påpekte at vi ofte er gode på de overordnede strategiene, men snakker mindre om hvordan ting faktisk skjer i praksis. Han oppfordret til å tenke kritisk om det som skjer rundt oss.

Læring fra alvorlige hendelser

Torgeir Dybvig, brannsjef, orienterte om husbrannen i Hamar 8. september 2025, der fire unge jenter mistet livet. Han trakk fram det gode samarbeidet mellom brannvesen og politi og det tette samarbeidet med Hamar kommune.

Relasjonsbygging i fredstid ble pekt på som avgjørende og til stor hjelp når alvorlige hendelser oppstår.

Ekstremværet AMY, nytt prosjekt og kultur i beredskapen

Asbjørn Lund orienterte også om håndteringen av ekstremværet AMY og fra den nært forestående evalueringsrapporten etter hendelsen. Redundans, robusthet og evne ti reparasjon blir viktig fremover. Det samme er evne til å motta støtte, for eksempel tilkoblingsmuligheter for aggregat.

Ivonne Herrera fra NTNU presenterte prosjektet Empower Citizens. Prosjektet utvikler et verktøysett for å inkludere befolkningen i beredskapsplanleggingen.

Til slutt orienterte Irene Skauen Sandodden fra Innlandet fylkeskommune om kultur i beredskapen. Prosjektet skal resultere i en veileder for hvordan kulturverdier kan ivaretas ved trusler og kriser.