Diskuterte brannfare, krig og styrking av motstandskraft
Fylkesberedskapsrådet var innom hele krisespekteret på onsdagens møte. En tørr vår, krig og internasjonal spenning gir nye oppgaver for beredskapsaktørene i Innlandet – og større behov for samordning.
Skogbrannfare stod først på agendaen i landets største skogfylke. Brannsjefutvalget orienterte om beredskapen og hvordan aktørene kan samhandle dersom det blir tørke og hendelser hvor det trengs støtte. Tørkesommeren 2018 gav viktige erfaringer, både for beredskapsaktørene og i det private. Vanntank på gårder ble nevnt som et eksempel på mulig egenberedskap.
I tillegg til været, er internasjonale kriser følbare helt ned på bakkeplan i Innlandet. Statsforvalter Knut Storberget pekte på at infrastrukturen vår vil bli påvirket av at Sverige og Finland har gått inn i NATO. Da blir vi ikke lenger en endestasjon for NATO, men et transittland. Det bygges nå opp en sterkere samarbeidsstruktur over landegrensen øst-vest, mellom Statsforvalteren i Innlandet, flere andre statsforvaltere og deres svenske motparter.
Ny sikkerhetsstrategi på 8. mai
Torsdag 8. mai, på 80-årsdagen for frigjøringen av Norge, legger statsminister Jonas Gahr Støre for første gang frem en nasjonal sikkerhetsstrategi. Dette var en anbefaling fra blant annet Forsvarskommisjonen som Storberget ledet. Statsforvalteren skal være til stede på lanseringen og er spent på tiltakene. Han pekte på at alle partene i Fylkesberedskapsrådet har en viktig jobb med å følge opp både NATOs sju grunnleggende forventninger til medlemsland og nå Norges nye sikkerhetsstrategi.
Må styrke sivil motstandskraft
Neste år markeres Totalforsvarsåret, hvor ett viktig tema er å styrke vår motstandskraft, slik at vi både personlig og som samfunn kan håndtere kriser.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) orienterte om at målet med Totalforsvarsåret er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitisk krise og krig. Det betyr blant annet å styrke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner, og styrke det siviles evne til å understøtte Forsvaret.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet jobber nå med scenario om atomhendelser i krig. Krigen i Ukraina har eksempler på at det er relevant og viktig å øke kunnskapen om atomhendelser både hos regionale beredskapsaktører og i kommunene.
Ellers var det innlegg fra Sivilforsvaret, politiet i Innlandet, Sjukehuset Innlandet, Innlandet fylkeskommune, NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), Direktoratet for Strålevern og atomsikkerhet (DSA), Mattilsynet, samt Statsforvalteren i Innlandet.
Opptrappet samordning
Statsforvalteren i Innlandet samordner alle som er sentrale i beredskapen i Innlandet gjennom Fylkesberedskapsrådet. De siste årene har hyppige kriser, som pandemi, flom, krig og generelt et større behov for å styrke beredskapen vår, gjort at rådet nå møtes en gang i måneden og ellers ved hendelser som krever det.