Status og muligheter for økologisk landbruk i Innlandet er kartlagt

Stortinget har satt mål om 10 % økologisk produksjon innen 2032 og har lagt fram en ny nasjonal stategi for økologisk landbruk. Hvordan står det til her i Innlandet, og hvilke muligheter har vi for å styrke produksjonen her?
Dette har vi sett nærmere på i et forprosjekt. I fjor vår tok fylkeslaget Økologisk Innlandet initiativ til et forprosjekt for å kartlegge status, de viktigste flaskehalser og muligheter for å løfte økologisk landbruk i Innlandet. Arbeidet er støttet av Innlandet fylkeskommune (regionale tilretteleggingsmidler) og er gjennomført i samarbeid med Norsk landbruksrådgiving (NLR), Universitetet i Innlandet avd. Blæstad, Økologisk Norge, Statsforvalteren i Innlandet, Innlandet Bondelag og Bonde- og småbrukarlagene i Oppland og Hedmark.
Prosjektet har laget en statusrapport over produksjon, verdikjeder og omsetningsmuligheter i Innlandet. Her har vi også sammenstilt hva som finnes av tilbud og satsinger innen kunnskap og kompetanse og relevante politiske føringer nasjonalt og i fylket.
Økologisk produksjon i Innlandet
Innlandet er det tredje største fylket på økologisk jordbruksareal. Det økologiske arealet har vært ganske stabilt de siste fem årene og utgjør litt over 3,5 % av arealet i drift i Innlandet. I 2023 ble 3,8 % av arealet i innlandet dyrket økologisk (inkludert i karens), noe lavere enn 4,7 % nasjonalt (tall fra Debio). Det varier stort mellom produksjonene. For korn er det en økning i areal de siste årene (som gikk litt ned igjen i 2024), mens det for grønnsaksproduksjon er en kraftig nedgang i areal. I husdyrproduksjonene er det litt mer stabilt, med mindre svingninger opp og ned.
I prosjektet gjennomførte vi også en spørreundersøkelse blant Debio-godkjente virksomheter. Svarene viste at de viktigste flaskehalsene er knyttet til marked/omsetning, økonomi, produksjonsmessige forhold og personlige forhold – i den rekkefølgen. Det virker som utfordringene er større hos planteprodusenter. Her er det små volum som gir flere flaskehalser og utfordringer med å få levert og omsatt råvarene økologisk. Fra undersøkelsen ser vi også at mange omsetter produkter gjennom flere direkte salgskanaler. Det viser at vi har stor nytte av å samarbeide om satsinger som gjelder lokal mat.
Nettverk er viktig
Som en del av prosjektet har det også vært arrangert dagseminar og møter i samarbeid med NLR. Produsentene gir uttrykk for at de ønsker flere slike møteplasser for å bygge nettverk og bli kjent med andre økologiske produsenter. Det etterspørres også produsentnettverk som samarbeider om løsninger for å øke omsettingen. Slike nettverk er etterspurt både av produsenter og markedsaktører.
Nasjonal strategi for økologisk Landbruk
«Nasjonal strategi for økologisk jordbruk 2025-2032» ble lansert av Landbruks- og matdepartementet den 8. april i år. Strategien følger opp målet i stortingsvedtaket om at 10 prosent av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032. Regjeringen foreslår ti tiltak som skal bidra til å nå det nye målet for økologisk jordbruk. Dette innebærer samarbeid med aktører i verdikjeden gjennom en intensjonsavtale, egne tiltaksplaner for produksjonene, samt arbeid med offentlig innkjøp og bevissthet hos forbrukere.
Nasjonal strategi for økologisk jordbruk 2025-2032 - regjeringen.no
Videre satsing i Innlandet?
Innlandet er et stort og viktig landbruksfylke, og vi må bidra til det nye produksjonsmålet om mer økologisk landbruk. Nå jobber samarbeidsaktørene i prosjektet videre med søknad om et hovedprosjekt hvor vi planlegger å fokusere på verdikjedene for økologisk korn og for grønnsaker. Forprosjektet har vist at det er særlige utfordringer i planteproduksjonene med små volum og flere utfordringer i verdikjeden. Derfor tenker vi det er strategisk å jobbe nærmere med planteproduksjonene spesifikt. I tillegg ønsker vi å fortsette å gjennomføre dagseminarer og skape flere møteplasser for økologiske produsenter.
Les mer i statusrapporten som er vedlagt denne saken.