Lesja kommune sitt vedtak om sammenslåing av ungdomsskoletrinnene er lovlig

I sak om budsjett og økonomiplan fattet Lesja kommunestyre 12.12.2024 vedtak om at det etableres en felles ungdomsskole for Lesja og Lesjaskog på Lesja skule fra skolestart 2025. Fem kommunestyrerepresentanter ba om lovlighetskontroll av vedtaket.

Kommunestyrerepresentantene som fremmet lovlighetsklagen mente at saken ikke var tilstrekkelig opplyst og utredet på flere punkter før vedtaket ble fattet. De viste til at saken ikke er blitt behandlet som egen sak, og at det er grunnleggende svakheter knyttet til høringsprosessen. Det ble også anført at det ikke har kommet fram hvilken vekt barnets beste har fått i totalvurderingen. Videre pekte klagerne på at det ikke er framlagt et helhetlig bilde av de økonomiske konsekvensene, og at de økonomiske anslagene saken baserer seg på, inneholder flere feil, unøyaktigheter og mangler gjennomgående kvalitetssikring.

Statsforvalteren har i lovlighetskontrollen vurdert om vedtaket har blitt til på lovlig måte (prosessuell kompetanse).

Lovlighetskontroll innebærer ikke myndighet til å treffe et nytt vedtak i saken, men bare til å oppheve kommunens vedtak dersom det er ugyldig.

 Etter en samlet vurdering er Statsforvalterens vurdering at saken var forsvarlig utredet og opplyst da kommunestyret fattet vedtaket. Statsforvalteren har dermed konkludert med at det ikke er funnet feil ved Lesja kommunes vedtak som gjør det ugyldig, og at vedtaket er lovlig.

Statsforvalteren bemerker imidlertid i vedtaket at når en sak om endring av skolestruktur behandles i forbindelse med en budsjettsak, er ikke saken like tilgjengelig for innbyggerne som hvis den hadde vært fremmet som egen sak. Da er det viktig at kommunen på annen måte informerer godt. Det kunne blitt gjort ved å publisere en egen sak på kommunens hjemmeside, for å synliggjøre prosessen og gjøre den mer åpen og tilgjengelig for innbyggerne. Videre er det en svakhet ved medvirkningsprosessen at det ikke ble gjennomført en egen høringsprosess i skolesaken. Dette ville kunnet skape bedre tillit til prosessen og avgjørelsen blant kommunens innbyggere. Statsforvalteren har likevel kommet til at informasjonen som kommunestyret ble forelagt før behandlingen av saken var tilstrekkelig til at de folkevalgte hadde forsvarlig kjennskap til sentrale konsekvenser for elevene, og til synspunktene til de som ble berørt av skolenedleggelsene. Videre anser vi at barnets beste som et grunnleggende hensyn er vurdert i utredningen.

Statsforvalterens vedtak i saken er endelig og kan ikke påklages.