Satsing på ungskogpleie gir resultater

Prosjektleder Jannicke Modell Røhmen. Foto: Stine Solbakken / AT skog.

Trenden med nedadgående aktivitet i ungskogen ble snudd i 2023, og arealet økte med nesten 50 % sammenlignet med 2022.

Publisert 24.01.2024

For et drøyt år siden ble skogaktørene i Agder enige om en felles satsing på ungskogpleie. 

Med unntak av 2020 har arealet med utført ungskogpleie stadig gått nedover i Agder. Framskrivinger utført av landbruksavdelingen hos Statsforvalteren antyder et enormt etterslep innen få år om ikke noe blir gjort.

Nå viser tallene en økning i arealet utført ungskogpleie på hele 46 prosent fra fjoråret, fra snaue 22 000 dekar i 2022 til drøye 32 000 dekar i 2023. Målet for ungskogpleie på Agder er minimum 40 000 dekar per år.

– Dette er bra for fremtidsskogen, sier landbruksdirektør Tore Haugum og viser til økninga i ungskogpleia siste året. Nå er det viktig at det grunnlaget som legges gjennom dette prosjektet tas med videre av alle aktørene i årene fremover. Trykket på ungskogpleie må opprettholdes.

Konsekvensene av redusert ungskogpleieaktivitet er store for fremtidsskogen, både med tanke på kvaliteten på tømmeret ved sluttavvirking, volum og tilvekst, friluftslivsvennlighet og ikke minst karbonbinding. I vestre del av Agder ble store arealer av relativt god bonitet (godt vekstpotensial) tilplanta med gran på 50- og 60-tallet og utover. Nå hogges denne grana i stadig økende grad, og det er viktig at en i årene etter planting følger opp med ungskogpleie. Dette gjelder særlig på disse gode bonitetene hvor treslag som ikke har samme produksjonsevne over tid tar over veldig raskt. Flere inngrep i løpet av ungskogfasen er helt normalt.

Fra fagsamling om ungskogpleie. Foto: Reidar Tveiten / Statsforvalteren i Agder.

Høsten 2022 bestemte aktørene i primærskogbruket, AT Skog og Nortømmer, sammen med Agder fylkeskommune og Statsforvalteren i Agder at noe måtte gjøres. Det ble utarbeidet en prosjektbeskrivelse med finansieringsplan og i løpet av kort tid var det ansatt prosjektleder. Prosjektleder er ansatt i AT Skog, men rapporterer til styringsgruppe som består av nevnte aktører. Det er de samme aktørene som sørger for finansiering av prosjektet. I første omgang er det tenkt som et treårig prosjekt med hvor prosjektleder skal bidra til og sørge for å gjennomføre kurs for entreprenører og skogeiere, generell informasjonsvirksomhet, rekruttering av lokal arbeidskraft mm.

Valg av prosjektleder ble ansett som et viktig suksesskriterium. Jannicke Modell Røhmen, som har mangeårig og variert bakgrunn innen primærskogbruket, både som kursholder og formidler, ble ansatt som prosjektleder. Jannicke bor midt i Agder og er godt kjent for mange i skogbruket og kjenner også selv skogbruket på Agder svært godt.

Høsten 2022 bestemte aktørene i primærskogbruket, AT Skog og Nortømmer, sammen med Agder fylkeskommune og Statsforvalteren i Agder at noe måtte gjøres. Det ble utarbeidet en prosjektbeskrivelse med finansieringsplan og i løpet av kort tid var det ansatt prosjektleder. Prosjektleder er ansatt i AT Skog, men rapporterer til styringsgruppe som består av nevnte aktører. Det er de samme aktørene som sørger for finansiering av prosjektet. I første omgang er det tenkt som et treårig prosjekt med hvor prosjektleder skal bidra til og sørge for å gjennomføre kurs for entreprenører og skogeiere, generell informasjonsvirksomhet, rekruttering av lokal arbeidskraft mm.

Valg av prosjektleder ble ansett som et viktig suksesskriterium. Jannicke Modell Røhmen, som har mangeårig og variert bakgrunn innen primærskogbruket, både som kursholder og formidler, ble ansatt som prosjektleder. Jannicke bor midt i Agder og er godt kjent for mange i skogbruket og kjenner også selv skogbruket på Agder svært godt.