Agder har overskudd av spredeareal – også når kravene blir strengere

Husdyrgjødselspreiing.
Husdyrgjødselspreiing. Foto: Ole Steffen Gusdal / Statsforvalteren i Agder.

Vi har regnet på hvordan foreslåtte endringer i krav til spredeareal for husdyrgjødsel vil slå ut i Agder.

Publisert 26.01.2022

Agder har relativt lav husdyrtetthet samlet sett, og til tross for foreslåtte innstramminger vil fylket ha tilstrekkelig spredeareal. For de fleste enkeltforetakene vil skjerpa spredearealkrav være uproblematisk, mens det kan bli en utfordring for noen jordbruksforetak med mye husdyr i forhold til arealgrunnlaget.

I forslaget til nytt gjødselregelverk fra 2018 går Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet inn for å stramme inn kravene til spredeareal for husdyrgjødsel. Statsforvalteren har etter forespørsel fra Norsk landbruksrådgiving Agder og Agder bondelag sett nærmere på konsekvensen for Agder av de foreslåtte endringene. 

Revisjon av gjødselregelverk

Avtalepartene bestemte i jordbruksoppgjøret 2009 at det skulle gjennomføres en helhetlig gjennomgang og revisjon av regelverket som omhandler husdyrgjødsel.

Det ble tidlig i prosessen klart at kunnskapsgrunnlaget var for dårlig. Undersøkelser av blant annet næringsinnhold og mengde gjødsel fra ulike dyreslag ble gjort, og NIBIO fikk i oppdrag å evaluere ulike forslag til krav.  I 2016 ga Landbruks- og matdepartementet (LMD), i samråd med Klima- og miljødepartementet (KLD) ett oppdrag til Landbruksdirektoratet (Ldir), Miljødirektoratet (Mdir) og Mattilsynet om å utarbeide forslag til revidert forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav.

Utkast til gjødselbrukforskrift

Utkast til regelverk ble ferdigsstilt våren 2018. Direktoratene foreslo at gjeldende forskrift erstattes av to forskrifter, henholdsvis «gjødselvareforskrift» og «gjødselbrukforskrift». I gjødselbrukforskriften foreslår direktoratene at bruk av mineralgjødsel reguleres av gjødselbrukforskriften, på linje med andre gjødselvarer.

I forslaget til gjødselbrukforskrift foreslo Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet ulike grenser for tillatt mengde fosfor per dekar jordbruksareal. Begge direktoratene ønsker strammere krav for tilførsel av husdyrgjødsel, noe som gir økt behov for spredeareal.

Landbruksdirektoratet vil beholde systemet med å regne om ulike produksjonsdyr til gjødseldyreenheter, GDE. Det er fremdeles tatt utgangpunkt i at 1 GDE tilsvarer utskilt mengder fosfor fra ei melkeku, men denne er oppdatert til at ei melkeku skiller ut 15 kg fosfor. I gjeldende regelverk er det 14 kg fosfor per GDE, og krav om minst 4 dekar spredeareal.  Videre er oversikten over antall dyr per GDE oppdatert i forskriftsutkastet.

Oversikt over antall dyr per GDE i dagens regelverk, Lovdata

Forslag til nytt gjødselregelverk, Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet foreslår ei gradvis opptrapping over 10 år fra dagens grense på 3,5 kg fosfor per dekar til 3 kg og deretter til 2,5 kg fosfor per dekar. Kravet om maksimum 3 kg fosfor per dekar tilsvarer minimum 5 dekar dyrka mark per gjødseldyreenhet. Tilsvarende vil kravet om maksimum 2,5 kg fosfor per dekar tilsvare minimum 6 dekar dyrka mark per gjødseldyreenhet.

Miljødirektoratet foreslår å gå bort fra kravet til spredeareal per GDE og foreslår å regulere gjødselmengdene direkte. I forskriftsutkastet kommer det frem at mengden fosfor fra ulike dyreslag skal bestemmes utfra normtall eller ut fra et balanseregnskap for fosfor på foretaksnivå. For å redusere konsekvensene foreslås det at kravet trer i kraft frem i tid. Kravet er derfor formulert som en overgangsordning med en nedtrapping fra 2,4 kg fosfor/daa/år til ei maksimumsgrense på 2,1 kg fosfor/daa/år på sikt.

Konsekvenser for Agder av foreslåtte innstramminger av spredemengder

Vi har sett nærmere på konsekvensene disse forslagene til innstramminger av spredemengder har for jordbruket på Agder samlet sett. Vi har tatt utgangspunkt i tall fra produksjonstilskudd (PT) søknadsomgangen 2020.

Tabell 1: Antall GDE per dyregruppe i Agder beregnet etter gjeldende forskrift, vedlegg 2 og forslag i forskriftsutkast, vedlegg X.

 

GDE beregning etter gjeldende forskrift

GDE beregning etter forskriftsutkast

Storfe

19 197

19 197*

Småfe

5 402

5 402

Gris

1 762

1 334

Fjørfe

1 452

1 245

Hest

712

684

Sum

28 525

27 862

*I beregningen er det ikke tatt høyde for at kyr som melker mer enn 8,5 tonn/år får økt krav til spredeareal.

Som tabell 1 viser er antall dyr per GDE, beregnet etter gjeldene forskrift og beregnet etter forskriftsutkast, lik for storfe og småfe, mens det er endringer for gris, fjørfe og for hest. For verpehøns, slaktegris og slaktekylling er faktoren for antall dyr per GDE økt siden det for disse dyreslagene generelt har vært en nedgang i gjødselmengder som følge av mer effektiv fôrutnyttelse. Gjødsel og spredemengder er dermed lavere enn det man tidligere har lagt til grunn for gris og fjørfe.

Tabell 2 viser at spredearealsbehovet likevel øker for alle dyreslag, i alle fall etter de strengeste kravene.

Tabell 2: Behov for spredeareal etter gjeldende forskrift, og Landbruksdirektoratets og Miljødirektoratets forslag i forskriftsutkastet.

 

Gjeldende forskrift

Ldirs forslag 1

Ldirs forslag 2

Mdirs forslag

 

3,5 kg fosfor/daa
4 daa/GDE

3 kg fosfor/daa
5 daa/GDE

2,5 kg fosfor/daa
6 daa/GDE

2,1 kg fosfor/daa
~7,14 daa/GDE

Storfe

76 788

95 985

115 182

137 067

Småfe

21 607

27 009

 32 410

38 568

Gris

  7 050

  6 668

  8 002

 12 584

Fjørfe

  5 809

  6 224

  7 468

 10 370

Hest

  2 846

  3 422

  4 106

   5 080

Sum

114 100

139 307

167 168

203 668


Fulldyrka og overflatedyrka jord er automatisk godkjent spredeareal. I Agder utgjør dette totalt 242 246 dekar (ifølge tall fra PT 2020). Oversikten i tabell 3 viser at om spredearealskrav økes til 5 dekar per GDE, 6 dekar per GDE eller til og med til det strengeste kravet til Miljødirektoratets som er maksimum 2,1 kg fosfor per dekar, er det samlet sett for Agder mer spredeareal enn det er behov for ut fra dyretall.

I forskriftsutkastet er det foreslått å videreføre løsningen der jordbruksforetakene må søke kommunen om å få godkjent innmarksbeite som spredeareal. Innmarksbeiteareal omregnes i forholdet 2:3 til dyrket mark. Når vi legger til 2/3 av innmarksbeitearealet, 60 318 dekar, blir det til sammen et spredeareal på 282 458 dekar i Agder.

Dette tallet for innmarksbeiteareal er nok høyere enn reelt. Vi har inntrykk av at innmarksbeiter i begrenset grad er godkjent som spredeareal i Agder. En eksakt oversikt har vi ikke. Ved godkjenning av innmarksbeite som spredeareal skal kommunen legge vekt på virkninger for natur- og kulturlandskapsverdier og driftsmessig gode løsninger hos foretaket. Areal og adkomst må være egnet for forsvarlig spredning. Og arealet må være godkjent i produksjonstilskudd.

Tabell 3 viser at det i utgangspunktet er overskudd av automatisk godkjent spredeareal i Agder. I tillegg er det potensiale for enda større areal hvis aktuelle foretak får innmarksbeite godkjent som spredeareal.

Tabell 3. Utslag av krav om 5 og 6 dekar spredeareal per gjødseldyreenhet (Landbruksdirektoratet) og krav om maksimum 2,1 kg fosfor per dekar (Miljødirektoratet).

 

Areal, PT 2020

Gjeldene forskrift

Ldirs forslag 1

Ldirs forslag 2

Mdirs forslag

Mengde fosfor per dekar

 

3,5 kg

3 kg

2,5 kg

2,1 kg

Areal per gjødseldyrenhet (GDE)

 

 4 daa

5 daa

 6 daa

 ~7,14 daa

Behov for spredeareal

 

114 100

139 307

167 168

203 668

Automatisk godkjent spredeareal, fulldyrka og overflatedyrka jord

242 246

 

 

 

 

Automatisk godkjent spredeareal pluss 2/3 innmarksbeiteareal

282 458

 

 

 

 

Overskudd av spredeareal. Automatisk godkjent spredeareal

 

128 146

102 939

75 078

38 578

Overskudd av spredeareal. Automatisk godkjent spredeareal pluss 2/3 innmarksbeiteareal

 

168 358

 

143 151

 

115 290

78 790


Vi har også sett på konsekvensene av innskjerpa spredearealskrav for de enkelte kommunene i Agder, se tabell 4. De fleste kommunene i Agder har tilstrekkelig spredeareal i forhold til foreslåtte krav. Det strengeste kravet foreslått av Miljødirektoratet kan medføre at det ikke er nok automatisk godkjent spredeareal for seks kommuner: Farsund, Hægebostad, Vennesla, Sirdal, Flekkefjord og Vegårshei. Se utheva tall. Dersom man inkluderer 2/3 innmarksbeiteareal i spredearealet, vil også disse kommunene ha tilstrekkelig spredeareal ved Miljødirektoratets forslag. Alt dette innmarksbeitearealet som er inkludert i oversikten vil imidlertid ikke kunne bli godkjent som spredeareal, og det er grunn til å tro at det strengeste kravet til Miljødirektoratet kan bli utfordrende for en del foretak.

Tabell 4. Oversikt over spredearealsbehov i kommunene i Agder, dekar.

Kommune

Automatisk godkjent spredeareal

Spredeareal + 2/3 innmarksbeite

Gjeldende forskrift

Ldirs forslag 
1

Ldirs forslag
2

Mdirs forslag

     

3,5 kg fosfor/daa
4 daa/GDE

3 kg fosfor/daa
5 daa/GDE

2,5 kg fosfor/daa
6 daa/GDE

2,1 kg fosfor/daa
~7,14 daa/GDE

Farsund

24 153

28 623

15 354

18 673

22 408

27 408

Lindesnes

27 370

32 059

11 767

14 329

17 195

21 005

Lyngdal

17 786

21 857

9 205

11 489

13 787

16 430

Kvinesdal

17 222

20 037

7 546

9 370

11 245

13 469

Kristiansand

15 688

17 126

7 353

9 222

11 066

13 124

Grimstad

15 950

16 357

7 798

8 829

10 595

13 920

Arendal

15 418

16 131

6817

8 312

9 974

12 169

Hægebostad

9 506

12 327

5 895

7 077

8 492

10 522

Vennesla

8 755

10 597

5 508

6 612

7 935

9 831

Sirdal

7 926

10 545

5 152

6 345

7 613

9 196

Flekkefjord

8 409

12 193

4 880

6 045

7 254

8 710

Åseral

6 586

8 669

3 585

4 475

5 369

6 399

Evje og Hornnes

8 701

10 219

2 901

3 616

4 340

5 178

Åmli

9 926

10 491

2 682

3 345

4 014

4 788

Tvedestrand

5 304

5 833

2 664

3 098

3 718

4 755

Birkenes

8 619

10 232

2 430

3 030

3 636

4 337

Valle

6 498

7 701

2 222

2 776

3 331

3 965

Lillesand

5 137

5 363

2 150

2 688

3 225

3 838

Bygland

6 174

6 810

1 891

2 340

2 808

3 375

Froland

5 263

5 762

1 649

2 010

2 412

2 944

Gjerstad

4 253

4 773

1 400

1 746

2 095

2499

Iveland

2 903

3 520

1 277

1 589

1 907

2279

Risør

2 123

2 244

723

896

1 075

1 291

Vegårshei

1 182

1 423

743

759

910

1 326

Bykle

1 394

1 567

509

637

764

909

Totalt

242 246

282 458

114 100

139 307

167 168

203 668

 

I alle kommunene, både i de som har for lite areal ved strengeste krav og de som i sum har nok areal, kan enkeltforetak få problemer med overskuddsgjødsel ved innstramminger i regelverket. Men areal som er aktuelt å leie som spredeareal vil i mange tilfeller være innen rekkevidde. Og en del foretak kan søke om å få godkjent innmarksbeite som spredeareal. Det kan også være aktuelt å inngå avtale med andre foretak om mottak av husdyrgjødsel.

Ut fra husdyrtall og areal i Agder er det i snitt 8,69 dekar automatisk tellende spredeareal per GDE. Tilsvarende er det i snitt 10,14 dekar spredeareal hvis man inkluderer 2/3 av innmarksbeitearealet. Tallene er beregnet etter utkast til gjødselbrukforskrift (jf. vedlegg X).

Figurene nedenfor viser fordeling av enkeltforetak. Oppover: økende spredeareal per GDE til i overkant av 10 dekar per GDE. Det er mange foretak som har rikelig med spredeareal, og som ligger over dette nivået. Men det er mest interessant å se hvor mange foretak som kommer under pilene. Disse har for lite spredeareal i forhold til de ulike kravene som er foreslått av direktoratene. Foretakene nedenfor pilene og langt til høyre har mange dyr og mye husdyrgjødsel som de må finne alternativt spredeareal til, om de ikke allerede har leveringsavtaler.

Grå pil markerer nivået for gjeldende krav om minimum 4 dekar per GDE. De gule pilene viser nivåene for Landbruksdirektoratets krav, fase 1 som er minimum 5 dekar per GDE og fase 2 som er minimum 6 dekar per GDE. Rød pil marker det strengeste kravet om maksimum 2,1 kg fosfor per dekar (noe som vil tilsvare 7,14 dekar per GDE). Jo mere ambisiøse spredearealkrav, jo flere vil det naturlig nok være som overskrider spredearealkravene.

Figur 1. Hvordan foretak fordeler seg i forhold til automatisk godkjent spredeareal per GDE.
Figur 1. Hvordan foretak fordeler seg i forhold til automatisk godkjent spredeareal per GDE.
Figur 2. Hvordan foretak fordeler seg i forhold til automatisk godkjent spredeareal pluss 2/3 innmarksbeite per GDE.
Figur 2. Hvordan foretak fordeler seg i forhold til automatisk godkjent spredeareal pluss 2/3 innmarksbeite per GDE.

Figur 1 viser fordeling ved automatisk tellende spredeareal på dyrka mark, mens figur 2 viser fordeling når 2/3 av innmarksbeite inkluderes som spredeareal. Her ser vi at ved å inkludere innmarksbeite er det betydelig færre foretak som kommer under de ulike spredearealskravene. 

NIBIO-utredninger

NIBIO har levert flere utredninger til den pågående revisjonen av gjødselregelverket:

Utredning av forslag til forskriftskrav om tillatt spredemengde av fosfor i jordbruket, 2016

Samfunnsøkonomisk effektiv håndtering av økt gjødseloverskudd, 2021

Departementene har bedt NIBIO supplere sin utredning fra 2021 med analyser ned på foretaksnivå for å se på en alternativ løsning i revidert gjødselregelverk.

NIBIO-oppdrag om gjødselregelverket, regjeringen.no

I den supplerende utredningen skal NIBIO blant annet ta utgangspunkt i Miljødirektoratets forslag om en grense på sikt på 2,1 kg fosfor per dekar per år, med tilstrekkelig overgangstid til at foretakene får mulighet til å tilpasse seg. Det skal blant annet ses nærmere på et representativt utvalg av produsenter på foretaksnivå, fordelt på ulike produksjoner og i ulike deler av landet. 

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.