Regionale miljøtiltak i jordbruket, Nordland: ordninger og regler i 2025

Forskriftstekst

Det kan gis tilskudd for drift av jordbruksareal med hellingsgrad på 1:5 eller brattere for å ivareta kulturlandskapet. 

 Tilskudd til drift av overflatedyrka og fulldyrka areal krever at det er slått på arealet. Tilskudd til innmarksbeite krever at det også beitepusses. Beiting alene gir ikke tilskudd.

 Tiltaksklasser: Overflatedyrka og fulldyrka 1:3, overflatedyrka og fulldyrka 1:5, beiting i kombinasjon med beitepussing 1:3, beiting i kombinasjon med beitepussing 1:5.

 Tilskuddet utmåles per dekar.

Her er lenke til forskriftsteksten

Foreløpige tilskuddssatser

Overflatedyrka og fulldyrka areal med stigning på 1:5 eller brattere: 300 kr per dekar

Overflatedyrka og fulldyrka areal med stigning på 1:3 eller brattere: 300 kr per dekar

Utfyllende informasjon

Tilskuddet skal stimulere til drift av bratte arealer for å holde arealene i hevd og ivareta et åpent kulturlandskap. Det skal være drift på arealet i form av slått, eller høsting av andre vekster. Beiting alene er ikke tilstrekkelig for å få tilskudd. Hvis arealet beites skal det som et minimum også beitepusses.

Tilskuddsordningen kan kombineres med andre tilskudd etter denne forskriften. 

Her er lenke til kart med hellingsgrad (zoom inn og vent til kartet er oppdatert)

Forskriftstekst

Det kan gis tilskudd for drift av beitelag som oppfyller grunnvilkårene (§ 3b).
Her er lenke til forskriftsteksten.

 Beitelaget må ha minst 2 aktive medlemmer, som deltar i beitelagsaktivitetene. Medlemmene skal ha dyr som beiter i utmark.

 Laget må organisere effektivt og forsvarlig tilsyn og sanking av dyr i beiteområdet. Dyra skal være minst 8 uker på utmarksbeite.

 Foreløpig årsrapport for søknadsåret skal legges ved søknaden. Rapporten skal inneholde informasjon om gjennomført tilsyn og sanking, andre lagsaktiviteter og utfordringer i beiteområdet.

 Tiltaksklasser: Storfe/hest, småfe.

 Tilskuddet utmåles per dyr sluppet på utmarksbeite

Foreløpige tilskuddssatser

Småfe: 15 kr per dyr sluppet på beite

Storfe/hest: 25 kr per dyr sluppet på beite

Utfyllende informasjon

Tilskuddet skal stimulere til samarbeid om beiting med sikte på god utnyttelse av beiteressurser i utmark og effektivt tilsyn med minst mulig tap av dyr.

Beitelaget må oppgi antall dyr sluppet på utmarksbeite, og antall dyr sanket. Tilskuddet gis etter hvor mange dyr som ble sluppet på beite.

Laget må ha beiterett i området som brukes til beite. Beiteområdet må være angitt på kart. Nye beitelag må godkjennes av kommunen før de kan gis tilskudd. Retningslinjer for godkjenning av nye beitelag står i eget rundskriv fra Statsforvalteren til kommunene.

Hvis laget har beitedyr i flere kommuner, skal de aktuelle kommunene avgjøre hvilken av dem som skal godkjenne beitelaget og behandle av søknad om miljøtilskudd.

Tilskuddet skal brukes til fellestiltak som fremmer beitebruken i området.

Forskriftstekst

Det kan gis tilskudd for beiting av verdifulle jordbruksarealer.

Tilskudd kan gis for jordbruksarealer på innmark i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL), Vegaøyan verdensarvområde, og lokalt verdifulle jordbrukslandskap i forskriftens vedlegg 1.

Beitingen skal gjennomføres med det antall dyr som er nødvendig for å holde arealene i hevd, samt bevare et jordbrukspreget og åpent landskap.

Beitesesongen skal vare lengre enn 8 uker i søknadsåret.  

Dette tilskuddet kan ikke gis på samme areal som andre tilskudd til beiting eller slått i denne forskriften. Dette gjelder tilskudd etter §§ 7, 8, 9, 10, 12, 13, 18, 19 og 21.

 Tilskuddet utmåles per dyr.

Med dyr menes her:
1 sau/geit (lam/kje telles ikke) = 1 dyr 
1 ku/okse = 5 dyr
1 hest/ungdyr av storfe = 3 dyr.

Søker må regne om storfe/hest til sau/geit i søknad om tilskudd.

Her er lenke til forskriftsteksten på Lovdata.

Foreløpige tilskuddssatser

Voksen sau/geit: 400 kr per dyr.
Ku/okse: 2 000 kr per dyr.
Ungdyr av storfe: 1 200 kr per dyr.

Utfyllende informasjon

Tilskuddet skal stimulere til beiting av verdifulle jordbruksarealer for å holde arealene i hevd, og bevare et jordbrukspreget og åpent landskap. Med verdifulle jordbruksarealer menes jordbrukspåvirkede områder med kulturlandskapsverdier skapt av langvarig tradisjonell jordbruksdrift.

Tilskudd kan gis til beiting på innmark i lokalt verdifulle jordbrukslandskap i kommunene, i UKL-områdene og Vega verdensarvområde. Alle lokalt verdifulle jordbrukslandskap skal være kartfestet. Kontakt kommunen hvis du er usikker på om du har slikt areal på din eiendom, og hvor det er.

Områder der det kan gis tilskudd

• UKL Engan-Ørnes og Kjelvik i Sørfold
• UKL Blomsøy-Hestøy og Skålvær i Alstahaug
• UKL Engeløya i Steigen
• UKL Røst
• UKL Yttersida av Vestvågøy
• Vegaøyan verdensarvområde
• Lokalt verdifulle jordbrukslandskap i kommunene  

Her er lenke til liste med lokalt verdifulle jordbrukslandskap i kommunene, i forskriften på Lovdata. 

Det kan gis tilskudd for fulldyrka- og overflatedyrka areal, og innmarksbeite. Kommunen kan avslå søknaden hvis beitingen gjennomføres med for få eller for mange dyr i forhold til det som skal til for å ivareta formålet med tiltaket.

Noen steder er det lokalt verdifulle jordbrukslandskapet bare en del av et større sammenhengende innmarksbeite. Arealet er kanskje ikke avgrenset naturlig eller med gjerder. I slike tilfeller skal antall beitedyr det gis tilskudd til bestemmes ut fra en forholdsmessig beregning. Antall dyr/dyreenheter som det kan gis tilskudd til, er da lik %-vis andel som det utvalgte jordbrukslandskapet utgjør av det samla innmarksbeitet. Eksempel: På et 100 dekar stort innmarksbeite har det beitet 100 sau i åtte uker. Av de 100 dekarene er 20 dekar valgt ut som lokalt verdifullt jordbrukslandskap (20 % av beiteområdet). Da skal søknaden legge til grunn at 20 % av beitedyrene, dvs. 20 dyr, har beitet på det utvalgte arealet.

Kommunen har vurdert hvilke områder som er lokalt verdifulle jordbrukslandskap

Hver kommune har et visst antall dekar som kan disponeres til tilskuddsordningene i §§ 6, 7 og 8. Innenfor denne rammen har kommunen prioritert hvilke områder som skal inngå i disse ordningene. Statsforvalteren fastsetter hvilke områder som velges ut på grunnlag av forslag fra kommunene, og lister dem i vedlegg 1 i forskriften. Før hver søknadsomgang har kommunene mulighet til å revurdere og oppdatere disse prioriteringene. Begrunnede forslag til endringer kan sendes til Statsforvalteren før 30. november.

Forskriftstekst

Det kan gis tilskudd for beiting av verdifulle jordbrukslandskap i utmark.

 Tilskudd kan gis for utmarksareal i Utvalgte kulturlandskap (UKL) Blomsøy-Hestøy og Skålvær, UKL Røst, Vegaøyan verdensarvområde og lokalt verdifulle jordbrukslandskap i forskriftens vedlegg 1.

 Beitesesongen skal vare lengre enn 8 uker i søknadsåret, og det skal være minimum 10 dekar utmarksareal per dyr.

 Dette tilskuddet kan ikke gis på samme areal som andre tilskudd til beiting eller slått i denne forskriften. Dette gjelder tilskudd etter §§ 6, 8, 9, 10, 12, 13, 18, 19 og 21.

 Tiltaksklasser: Storfe/hest, småfe.

 Tilskuddet utmåles per dyr.

Foreløpige tilskuddssatser

Storfe/hest (både voksne og ungdyr): 1 000 kr per dyr
Småfe (ikke lam): 300 kr per dyr.

Utfyllende informasjon

Tilskuddet skal stimulere til beiting i verdifulle jordbrukslandskap for å holde arealene i hevd, samt bevare et jordbrukspreget og åpent landskap. Beiting kan også ivareta kulturbetinget naturmangfold i utmark. Med verdifulle jordbruksområder menes jordbrukspåvirkede områder med kulturlandskapsverdier skapt av langvarig tradisjonell jordbruksdrift.

Tilskudd kan gis til beiting i utmark i lokalt verdifulle jordbrukslandskap i kommunene, i to av UKL-områdene og Vega verdensarvområde. Alle lokalt verdifulle jordbrukslandskap skal være kartfestet. Kontakt kommunen hvis du er usikker på om du har slikt areal på din eiendom, og hvor det er.

Områder der det kan gis tilskudd

• UKL Blomsøy-Hestøy og Skålvær i Alstahaug
• UKL Røst
• Vegaøyan verdensarvområde
• Lokalt verdifulle kulturlandskap prioritert av kommunene

Her er lenke til liste over lokalt verdifulle jordbrukslandskap, i forskriften på Lovdata.

Kommunen har vurdert hvilke områder som er lokalt verdifulle jordbrukslandskap

Hver kommune har et visst antall dekar som kan disponeres til tilskuddsordningene i §§ 6, 7 og 8. Innenfor denne rammen har kommunen prioritert hvilke områder som skal inngå i disse ordningene. Statsforvalteren fastsetter hvilke områder som velges ut på grunnlag av forslag fra kommunene, og lister dem i vedlegg 1 i forskriften. Før hver søknadsomgang har kommunene mulighet til å revurdere og oppdatere disse prioriteringene. Begrunnede forslag til endringer kan sendes til Statsforvalteren før 30. november.

Forskriftstekst

Det kan gis tilskudd for slått av fulldyrka eller overflatedyrka areal for å opprettholde verdifulle jordbrukslandskap.

Tilskudd kan gis i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL), Vegaøyan verdensarvområde og i lokalt verdifulle jordbrukslandskap i forskriftens vedlegg 1.

Dette tilskuddet kan ikke gis på samme areal som andre tilskudd til beiting eller slått i denne forskriften. Dette gjelder tilskudd etter §§ 6, 7, 9, 10, 12, 13, 18, 19 og 21.

Tilskuddet utmåles per dekar.

Her er lenke til forksriften i Lovdata.

Foreløpig tilskuddssats

350 kr per dekar. Avgrensning per foretak: 25 000 kr.

Utfyllende informasjon

Tilskuddet skal stimulere til å holde verdifulle jordbruksområder i hevd og hindre gjengroing. Med verdifulle jordbruksområder menes jordbrukspåvirkede områder med kulturlandskapsverdier skapt av langvarig tradisjonell jordbruksdrift. Slått kan også ivareta kulturbetinget naturmangfold i utmark.

Det forutsettes at slåtten gjennomføres med skjærende redskap, og at graset samles opp. Bruk av beitepusser regnes i denne sammenhengen ikke som slått.

Gjelder bare bestemte arealer

Tilskudd kan gis til slått på innmark på lokalt verdifulle arealer i kommunene, i UKL-områdene og Vega verdensarvområde. Alle lokalt verdifulle jordbrukslandskap skal være kartfestet. Kontakt kommunen hvis du er usikker på om du har slikt areal på din eiendom, og hvor det er.

• UKL Engan-Ørnes og Kjelvik i Sørfold
• UKL Blomsøy-Hestøy og Skålvær i Alstahaug
• UKL Engeløya i Steigen
• UKL Røst
• UKL Yttersida av Vestvågøy
• Vegaøyan verdensarvområde
• Lokalt verdifulle jordbrukslandskap i kommunene

Her er lenke til liste med lokalt verdifulle jordbrukslandskap, som finnes i forskriften på Lovdata

Kommunen har vurdert hvilke områder som er lokalt verdifulle jordbrukslandskap

Hver kommune har et visst antall dekar som kan disponeres til tilskuddsordningene i §§ 6, 7 og 8. Innenfor denne rammen har kommunen prioritert hvilke områder som skal inngå i disse ordningene. Statsforvalteren fastsetter hvilke områder som velges ut på grunnlag av forslag fra kommunene, og lister dem i vedlegg 1 i forskriften. Før hver søknadsomgang har kommunene mulighet til å revurdere og oppdatere disse prioriteringene. Begrunnede forslag til endringer kan sendes til Statsforvalteren før 30. november.  

Forskriftstekst

Det kan gis tilskudd for slått av gammel artsrik slåttemark som er gjennomført slik at naturtypen blir ivaretatt eller forbedret.

 Arealet det gis tilskudd for skal ikke være gjødslet, jordarbeidet eller sprøytet med plantevernmidler. Arealet skal være registrert i miljødatabasen Naturbase.

 Dette tilskuddet kan ikke gis på samme areal som andre tilskudd til beiting eller slått i denne forskriften. Dette gjelder tilskudd etter §§ 6, 7, 8, 10, 12, 13, 18, 19 og 21.

 Tiltaksklasser: Svært viktig, viktig.

Tilskuddet utmåles per dekar.

I Statsforvalterens elektroniske kart kan du se naturbase-lokalitetene (Zoom godt inn)

Foreløpig tilskuddssats

800 kr per dekar.

Utfyllende informasjon

Tilskuddet skal stimulere til slått av den utvalgte naturtypen slåttemark for å ivareta eller forbedre naturtypen. Naturtypen er kritisk truet og avhengig av tradisjonell slått.

Naturtypen omfatter ugjødsla enger som tradisjonelt er slått for å skaffe vinterfôr, og brukt til beite vår og høst. Dette er ofte svært artsrike leveområder for mange sjeldne og spesialiserte planter og insekt.

Slåtten skal gjennomføres med skjærende redskap, og graset skal samles opp. Bruk av beitepusser regnes i denne sammenhengen ikke som slått.

Arealet det gis tilskudd for skla ikke være gjødslet, jordarbeidet eller sprøytet med plantevernmidler. Arealet skal være registrert i Naturbasen

Foretak som søker om Miljøtilskudd til skjøtsel av slåttemark, kan også søke om tilskudd til tiltak for å ivareta natur, som forvaltes av Statsforvalteren. Ordningen har søknadsfrist 15. januar. Her er lenke til mer informasjon om tilskudd til tiltak for å ivareta natur.

I Nordland gis det ikke regionalt miljøtilskudd til slått av naturtypen «slåttemyr». Slike lokaliteter kan gis tilskudd til tiltak for å ivareta natur (se over).

Skjøtselsråd for slåttemark

• Slått bør gjennomføres etter frøsetting, vanligvis i siste halvdel av juli.
• Graset bør tørkes på bakken eller i hesjer, og fjernes når det er tørt.
• Slåttemarker er lysåpne arealer. Det er derfor en fordel å sikre god lystilgang ved å rydde høg vegetasjon i kantsoner.
• Slått gjennomføres med skjærende redskap.

Forskriftstekst

Det kan gis tilskudd for beiting av kystlynghei som er gjennomført slik at naturtypen blir ivaretatt eller forbedret.

 Arealet det gis tilskudd for skal ikke være gjødslet, jordarbeidet eller sprøytet med plantevernmidler.

 Arealet skal være registrert i miljødatabasen Naturbase.

 Minst 50 % av arealet det gis tilskudd for må være dekket av kystlynghei.

 Det må være minimum 10 dekar kystlynghei per sau.

 Beitesesongen i kystlyngheia skal vare mer enn 6 måneder i søknadsåret.

 Beitedyrene skal per 31. juli i søknadsåret være minst ett år eller eldre.

 Dette tilskuddet kan ikke gis på samme areal som andre tilskudd til beiting eller slått i denne forskriften. Dette gjelder tilskudd etter §§ 6, 7, 8, 9, 12, 13, 18, 19 og 21.

 Tiltaksklasser: Svært viktig, viktig, lokalt viktig.

 Tilskuddet utmåles per dyr.

I Statsforvalterens elektroniske kart kan du se naturbase-lokalitetene. (Zoom godt inn)

Her er lenke til forskriftsteksten på Lovdata.

Foreløpig tilskuddssats

Per voksen sau: 400 kr per dyr. Avgrensning per foretak: 75 000 kr.

Utfyllende informasjon

Tilskuddet skal stimulere til at naturtypen kystlynghei blir ivaretatt gjennom beiting.

Der det er utarbeidet en skjøtselsplan skal den følges.

Driftsopplegget skal være godkjent av Mattilsynet.

Foretak som søker om miljøtilskudd til beiting av kystlynghei, kan også søke om tilskudd til tiltak for å ivareta natur, som forvaltes av Statsforvalteren. Ordningen har søknadsfrist 15. januar. Her er lenke til mer informasjon om denne ordningen.

Forskriftstekst

Det kan gis tilskudd for brenning av kystlynghei som er gjennomført slik at naturtypen blir ivaretatt eller forbedret. Tilskuddet kan bare gis som et tillegg til tilskudd etter § 10 Beiting av kystlynghei. 

For å oppnå en mosaikk av kystlynghei med ulik alder skal bare deler av kystlyngheia brennes hvert år.

 Tiltaket kan gjennomføres når det er frost eller høy vannmetning i jorda, slik at frøbanken i jorda ikke skades. Brenning må ikke skje når hekkende fugl i området kan bli forstyrret.

 Beiting etter brenning skal bidra til at trær og andre uønskede planter ikke etablerer seg i sviflaten. Beitetrykket må likevel ikke være så stort at det går ut over de unge røsslyngskuddene.

Kystlyngheia skal være registrert i miljødatabasen Naturbase.

Der det er utarbeidet en skjøtselsplan for kystlyngheia skal den følges. 

Tilskuddet utmåles per dekar.

 I Statsforvalterens elektroniske kart kan du se naturbase-lokalitetene. (Zoom godt inn)

Her er lenke til forskriften på Lovdata

Foreløpig tilskuddssats

1 000 kr per dekar. Avgrensning: 20 000 kr per foretak

Utfyllende informasjon

Tilskuddet skal stimulere til at områder med kystlynghei blir brent. Lyngbrenning er nødvendig for få en foryngelse av røsslyngen slik at kvaliteten på lyngbeitene opprettholdes, samt å hindre oppslag av busker og trær som beitedyrene ikke har holdt nede.

Kontrollert brenning reduserer opphopning av gammel lettantennelig lyng, einer og gras, og erstatter det med nye friske planter. Dette forebygger ukontrollert lyngbrann.

Brenning skal skje når det er frost eller høy vannmetning i jorda. Det må ikke brennes når det kan forstyrre hekkende fugl.

I områder som brukes som vinterbeite for rein, må reinbeitedistriktet som bruker området kontaktes før planlagt brenning, for å unngå konflikt med reindriftas vinterbeiting. Her finner du kontaktinformasjon til reinbeitedistriktene og reindriftskart.

Forskriftstekst

Det kan gis tilskudd for beite av biologisk verdifulle arealer som er gjennomført slik at det biologiske mangfoldet blir ivaretatt eller forbedret.

Tilskuddsordningen omfatter naturtypene artsrike veikanter (NiN-kategorien «engaktig sterkt endret fastmark»), hagemark, beiteskog og edellauvskog.

Arealet skal være registrert i miljødatabasen Naturbase.

Arealet det gis tilskudd for skal ikke være gjødslet, jordarbeidet eller sprøytet med plantevernmidler.

Beitingen skal starte tidlig i sesongen, og beitetrykket skal være stort nok til å opprettholde en artsrik beitemarksflora.

Dette tilskuddet kan ikke gis på samme areal som andre tilskudd til beiting eller slått i denne forskriften. Dette gjelder tilskudd etter §§ 6, 7, 8, 9, 10, 13, 18, 19 og 21. 

Tiltaksklasse: Beiting. 

Tilskuddet utmåles per dekar.

I Statsforvalterens elektroniske kart kan du se naturbase-lokalitetene. (Zoom godt inn)

Her er lenke til forskriften på Lovdata.

Foreløpig tilskuddssats

400 kr per dekar. Avgrensning: 15 000 kr per foretak.

Utfyllende informasjon

Tilskuddet skal stimulere til beiting av arealer med særlig verdi for plante- og dyrelivet, opparbeidet gjennom tidligere tiders jordbruksdrift.

Forskriftstekst

Det kan gis tilskudd for beiting av trua naturtyper i jordbrukslandskapet som er gjennomført slik at det biologiske mangfoldet i naturtypen blir ivaretatt eller forbedret.

Tilskuddsordningen omfatter naturtypene strandeng, naturbeitemark og sanddynemark/sanddyner. Arealet skal være registrert i miljødatabasen Naturbase.

Arealet det gis tilskudd for skal ikke være gjødslet, jordarbeidet eller sprøytet med plantevernmidler.

Beiteområdet skal være inngjerdet, eller på annen måte være avgrenset for beitedyra. Beitingen skal starte tidlig i sesongen, og beitetrykket skal være stort nok til å opprettholde en artsrik beitemarksflora.

Dette tilskuddet kan ikke gis på samme areal som andre tilskudd til beiting eller slått i denne forskriften. Dette gjelder tilskudd etter §§ 6, 7, 8, 9, 10, 12, 18, 19 og 21. 

Tiltaksklasse: Beiting.

Tilskuddet utmåles per dekar.

I Statsforvalterens elektroniske kart kan du se naturbase-lokalitetene. (Zoom godt inn)

Her er lenke til forskriften på Lovdata.

Foreløpig tilskuddssats

400 kr per dekar. Avgrensning per foretak: 15 000 kr.

Utfyllende informasjon

Tilskuddet skal stimulere til beiting for å ta vare på trua naturtyper som er kulturbetinget. Naturtypene er avhengige av beite for å bli ivaretatt.

Foretak som søker om miljøtilskudd til beiting av trua naturtyper, kan også søke om tilskudd til tiltak for å ivareta natur, som forvaltes av Statsforvalteren. Ordningen har søknadsfrist 15. januar. Her er lenke til mer informasjon om denne ordningen.

Forskriftstekst

Det kan gis tilskudd til å så pollinatorvennlige frøblandinger og/eller skjøtte pollinatorvennlige soner på jordbruksareal eller tilgrensende kantsoner. Sonene må ha pollinatorvennlige blomster gjennom vekstsesongen.

Frøblandingen skal være regionalt tilpasset for Nordland. Frøblandingen skal ikke inneholde arter som er vurdert til å ha potensielt høy risiko, høy risiko eller svært høy risiko jamfør Fremmedartslista. 

Arealet det gis tilskudd for kan ha naturlig stedegen blomstrende vegetasjon, se liste med eksempler i Statsforvalterens veileder. 

Arealet det gis tilskudd for skal

• ikke være dominert av ugrasarter, gjengroingsarter eller hageplanter, se liste med eksempler i Statsforvalterens veileder.
• slås hvert år med skjærende redskap, i midten av juli eller senere, når vegetasjonen er
• ikke være gjødslet eller sprøytet med
• være mellom 2 og 10 meter
• ikke få tilskudd etter 22 Ugjødsla kantsone i eng. 

Ved kontroll skal tiltaket kunne dokumenteres med kvittering for innkjøpt såfrø og geolokaliserte foto som viser gjennomført nyetablering og/eller slått på arealet det søkes om tilskudd for, og blomstrende vegetasjon.

 Skjøtselsråd framgår av Statsforvalterens veileder.

 Tiltaksklasse: Egen stripe, regional frøblanding; tilgrensende kantsone.

 Tilskuddet utmåles per meter.

Her er lenke til forskriften på Lovdata.

Foreløpig tilskuddssats

50 kr per meter. Avgrensning per fpretak: 20 000 kr.

Utfyllende informasjon

Tilskuddet skal bedre livsbetingelsene for ville pollinatorer i jordbrukslandskapet ved å ha et mangfold av vekster som kan øke tilgangen på næring for insektene.

Her er lenke til beskrivelse av geolokalisering av foto på smarttelefon.

Skjøtselsråd

• Slått gjøres med skjærende redskap (ikke knusende som beitepusser).
• Plantematerialet bør bli fjernet etter slått (gjerne tørket på bakken først).
• Ettervekst etter slått kan bli beitet ekstensivt.
• I etableringsåret bør slått gjennomføres sent på sommeren/tidlig høst, og arealet bør ikke bli beitet.

Eksempler på arter som bør forekomme på arealer der det gis tilskudd til slått av naturlig stedegen vegetasjon

Følblom
Kvitkløver
Rødkløver
Tiriltunge
Prestekrage (ikke balderbrå som har trådlignende blader)
Ryllik
Rød jonsokkblom
Rundbelg
Rødknapp
Fuglevikke
Blåklokke
Blåknapp
Småengkall

Eksempler på arter som ikke skal dominere på arealer der det gis tilskudd soner for pollinerende insekter

Tistelfamilien bortsett fra kvitbladtistel
Hageplanter (fredløs, honningknoppurt m fl)
Bjørnekjeksfamilien
Høymole
Arter på fremmedartlista (kjempespringfrø, lupin)
Hundekjeks
Løvetann
Mjødurt
Geitrams
Bringebær

Om anlegg av blomstereng, hentet fra pakningsvedlegget til NIBIOs frøblanding

Blomsterenga bør anlegges på relativt tørr og mager jord der det ikke er for stor konkurranse fra næringskrevende grasarter eller rotugras som kveke, høymole, tistel og dylle. På leirjord, tørkesterk moldrik jord eller godt oppgjødsla arealer er forutsetningene dårligere. På mindre arealer kan det være aktuelt å bytte ut vekstmassene eller blande sand i topplaget. Tradisjonelle slåtteenger ligger lysåpent til. Velg derfor et opplendt og gjerne sørvestvendt/vestvendt areal ned minst mulig skygge fra trær og bygninger. Lavtliggende areal med mye vannsig, næringssig eller deponering av saltholdig snø om vinteren bør unngås. Det er lettere å etablere blomsterenga på åpen jord enn ved innsåing i eksisterende grasmark. (---)

Det normale skjøtselsregimet er én sein slått med ljå, kantklipper eller gammeldags knivbjelke-slåmaskin per år. Denne slåtten utføres etter at de fleste artene har blomstret og satt frø, vanligvis i slutten av juli eller begynnelsen av august. Etter slåtten skal graset ligge og bakketørke, slik at frøet drysser av. Deretter rakes høyet sammen og fjernes.

Hvis veksten ut over høsten er kraftig, bør en vurdere å gjennomføre en håslått (slått nr. 2) for at biomasse ikke skal bli liggende og tilføre næring til enga. Ved såing av flerårige arter vil det bli sparsomt med blomstring i såingsåret. Det første året vil det vanligvis bare bli etablert bladrosetter. Først året etter vil de første artene begynne å blomstre, og den potensielle artsrikdommen vil først vise seg etter flere år.

Les mer på: www.blomstereng.no

Forskriftstekst

Det kan gis tilskudd for fulldyrka og overflatedyrka gras- og kornarealer som stilles til disposisjon for beitende hvitkinngås eller kortnebbgås i Trøndelag og Nordland.

I Nordland kan det gis tilskudd til søkere i kommunene Vega, Herøy, Dønna, Alstahaug, Træna, Bodø, Hadsel, Sortland, Øksnes og Andøy.

Tilskudd kan gis for areal hvor beitende gås ikke jages.

Beitetrykket må være dokumentert av kommunen, i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) eller Birdlife.

Kommunen avgjør på bakgrunn av de tre siste registreringene av beitetrykk, og skjønnsvurderinger i søknadsåret, hvilken tiltaksklasse arealet skal plasseres i.

Tiltaksklasser: Høyt beitetrykk, moderat beitetrykk, lavt beitetrykk.

Tilskuddet utmåles per dekar.

Lenke til forskriftsteksten i Lovdata.

Foreløpige tilskuddssatser

Arealer med høy belastning med gåsebeiting: 680 kr per dekar
Arealer med middels belastning: 400 kr per dekar
Arealer med lav belastning: 230 kr per dekar

Utfyllende informasjon

Tilskuddet skal legge til rette for at kvitkinngås og kortnebbgås kan beite på gras- eller kornarealer (fulldyrka eller overflatedyrka) uten å bli forstyrret eller jaget under vårtrekket. Tilskuddet gis som kompensasjon for ulempen som oppstår på grunn av beitingen. 

At areal stilles til disposisjon for beitende kvitkinngås eller kortnebbgås innebærer at gås ikke jages på arealene det søkes om tilskudd på, og at det heller ikke gjennomføres andre tiltak som reduserer gåsas mulighet for å beite uforstyrret på disse arealene.

Gås på andre areal kan jages når dette i liten grad vil kunne påvirke gåsa på areal som søker eller andre foretak har satt av som friareal for gås. Før jaging iverksettes skal kommunen informeres om hvilke areal dette gjelder. Tilskudd kan likevel bare gis for arealene hvor gåsa ikke jages.

Tilskudd kan i denne søknadsomgangen bare gis i de kommunene som er nevnt i forskriften. Hvis det i løpet av året kommer til nye arealer som ikke er omfattet av ordningen, skal det legges til rette for at disse kan komme inn under ordningen det påfølgende søknadsåret. 

Forskriftstekst

Det kan gis tilskudd for å legge til rette for hekking og beiting av vipe og storspove på eller i tilknytning til jordbruksarealer.

Hekkingen må kunne dokumenteres med geolokaliserte bilder.

Aktuelle tiltak kan være

• unngå gjødselspredning på reir ved å kjøre utenom hekkeområdet.
• dekke til reiret en kort tid under gjødselspredning.
• unngå å trekke gjødselslange/tilførselslange over
• utsette førsteslåtten på et avgrensa areal rundt
• tilpasse kjøremønster under slåtten slik at fuglene kan komme seg

I søknad om tilskudd skal foretaket oppgi hvilke arter det er lagt til rette for, antall hekkende par og hvilke tiltak som er gjennomført.

Tiltaksklasse: Høy tilrettelegging.

Tilskuddet utmåles per dekar.

For hvert hekkende par beregnes det tilskudd tilsvarende ett dekar.

Lenke til forskriften på Lovdata.no

Foreløpig tilskuddssats

2 000 kr per dekar (ett dekar pr reir)

Utfyllende informasjon

Tilskuddet skal bidra til å ivareta sårbare fuglearter som er avhengige av hekking og beiting i tilknytning til jordbruksarealer. Artene som er utvalgt for tilskuddet i Nordland er Vipe, som er kritisk truet og storspove, som er sterkt truet nasjonalt.

Søker oppfordres til å registrere vipe- og storspovelokaliteter i www.artsobservasjoner.no.

Se også veilederen Fugler i jordbrukslandskapet, utarbeidet av BirdLife Norge og Norges Bondelag.

Forskriftstekst

Det kan gis tilskudd for drift av seteranlegg med melkeproduksjon. Produksjonsperioden skal vare minst fire uker per sesong. Melka som blir produsert skal leveres til meieri eller foredles på setra. Produksjonen skal tilsvare minimum 45 liter kumelk eller 25 liter geitemelk eller 15 liter sauemelk i døgnet per seter.

 Som seter regnes i denne sammenhengen et produksjonssted for melk, som bare er egnet for bruk i sommersesongen, og som også har hus egnet for overnatting og hushold.

 Tiltaksklasser: Levering til meieri, 4–6 uker; levering til meieri, 6 uker eller mer; egen foredling, 4–6 uker; egen foredling, 6 uker eller mer.

 Tilskuddet utmåles per seter og blir fordelt på antall foretak som har dyr på setra.

Her er lenke til forskriften på Lovdata

Foreløpige tilskuddssatser

Produksjonstid 4-6 uker: 80 000 kr per seter
Produksjonstid mer enn 6 uker: 100 000 kr per seter.

Utfyllende informasjon

Tilskuddet skal stimulere til drift av seteranlegg. Seterdrift med beitedyr bidrar til å holde arealer åpne, er gunstig for biologisk mangfold og viktig for formidling av tradisjon og kulturarv.

Hvis noe av melka foredles på setra, mens resten leveres til meieri, skal tiltaket føres opp i den tiltaksklassen som representerer det største volumet.

Tilskuddet deles på foretakene som deltar i drifta av seteren.

Forskriftstekst

 Det kan gis tilskudd for skjøtsel av gravfelt og andre felt med automatisk fredete kulturminner etter lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 4, som grenser til jordbruksarealer. Skjøtselen skal være gjennomført slik at kulturminnet blir ivaretatt og er synlig i jordbrukslandskapet. Kulturminnet skal være registrert i kulturminnebasen Askeladden. 

Kulturminnet skal være registrert som «synlig over markoverflaten».

 Det gis ikke tilskudd til skjøtsel av kulturminner som står oppført med «uavklart» vernestatus.

 Skjøtselen skal omfatte selve kulturminnet og sikringssonen. Så framt kulturminnemyndighetene ikke har bestemt noe annet, utgjør sikringssonen et fem meter bredt belte regnet fra den synlige ytterkanten av kulturminnet.

 Dette tilskuddet kan ikke gis på samme areal som andre tilskudd til beiting eller slått i denne forskriften. Dette gjelder tilskudd etter §§ 6, 7, 8, 9, 10, 12, 13, 19 og 21.

 Tiltaksklasser: Beiting, slått.

 Tilskuddet utmåles per dekar.

 I Statsforvalterens elektroniske kart kan du se automatisk freda kulturminner, der skjøtsel kan gi grunnlag for tilskudd.

Lenke til forskriften på Lovdata

Foreløpige tilskuddssatser

Beiting: 1 000 kr per dekar
Slått: 1 500 kr per dekar.

Utfyllende informasjon

Tilskuddet skal stimulere til skjøtsel av automatisk freda kulturminner, for å ivareta dem og holde dem synlige i jordbrukets kulturlandskap.

Automatisk freda kulturminner er alle faste kulturminner fra før 1537 (reformasjonen), og alle samiske kulturminner fra 2017 og eldre.

• Når avstanden mellom to eller flere gravminner er mindre enn 50 meter, regnes de som del av et gravfelt.
• At kulturminnene «grenser til jordbruksarealer» innebærer det at de ligger på eller i nær tilknytning til innmark (fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite). Kommunen kan derfor vurdere å gi tilskudd til beiting (ev. slått) av kulturminner i jordbrukets kulturlandskap som ikke ligger på innmark. Det kan for eksempel gis tilskudd til beiting/slått av et felt med gravhauger, selv om dette ligger «et stykke» fra innmarka.
• I noen tilfeller er kulturminner ved en feil registrert som «synlige over markoverflaten» i kulturminnebasen Askeladden selv om de ikke er det. I slike tilfeller gis det ikke miljøtilskudd til skjøtsel.
• Hvis et kulturminne står oppført med «uavklart» vernestatus i Askeladden kan en kontakte kulturminneforvaltningen for en eventuell nærmere avklaring.
• Tilgangen til Askeladden er begrenset, men plassering og status kan sjekkes i den åpne innsynsløsningen Kulturminnesøk.
• Tiltaket innebærer skjøtsel i form av slått/manuell skjøtsel eller beiting. Skjøtselen skal ikke skade kulturminnet jf. kulturminneloven § 3. Dette innebærer at det ikke må brukes tung redskap, eller redskap som på annen måte vil kunne gjøre inngrep i markoverflaten.
• Det kan ikke søkes om dobbelt tilskudd hvis det ved kulturminne både beites og slås.

Skjøtselsråd

• Før beiting igangsettes bør rydding gjennomføres. I noen tilfeller kan dette finansieres over SMIL-midlene som kommunen forvalter.
• Den årlige vegetasjonsskjøtselen kan omfatte beiting, slått eller rydding av kratt og rotskudd, slik at kulturminnene er godt synlige.
• Noen trær kan stå, dette må vurderes individuelt. Gamle/syke trær fjernes hvis det er fare for at rotvelt kan skade kulturminnet.
• Der det er nødvendig for at kulturminnet skal bli synlig i jordbrukslandskapet, bør skjøtsel også skje utenfor sikringssonen.
• For øvrig viser vi til Riksantikvarens anbefalinger i veileder for skjøtsel av arkeologiske kulturminner: Informasjonsark 7.3.5: Vegetasjon.

Eventuelle krav fra regionale kulturminnemyndigheter
Regionale kulturminnemyndigheter (Nordland fylkeskommune og Sametinget) kan for nærmere spesifiserte kulturminner sette krav om egen skjøtselsplan, eller på annen måte sette vilkår for skjøtselen. I slike tilfeller vil foretaket bli kontaktet.

Forskriftstekst

 Det kan gis tilskudd for skjøtsel av gravhauger og andre enkeltstående automatisk fredete kulturminner etter lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 4, som grenser til jordbruksarealer. Skjøtselen skal være gjennomført slik at kulturminnet blir ivaretatt og er synlig i jordbrukslandskapet. Kulturminnet skal være registrert i kulturminnebasen Askeladden.

 Kulturminnet skal være registrert som «synlig over markoverflaten».

 Det gis ikke tilskudd til skjøtsel av kulturminner som står oppført med «uavklart» vernestatus.

 Skjøtselen skal omfatte både selve kulturminnet og sikringssonen. Så framt kulturminnemyndighetene ikke har bestemt noe annet, skal sikringssonen utgjøre et fem meter bredt belte regnet fra den synlige ytterkanten av kulturminnet.

Dette tilskuddet kan ikke gis på samme areal som andre tilskudd til beiting eller slått i denne forskriften. Dette gjelder tilskudd etter §§ 6, 7, 8, 9, 10, 12, 13, 18 og 21.

 Tiltaksklasser: Beiting, slått. 

Tilskuddet utmåles per stykk.

 I Statsforvalterens elektroniske kart kan du se automatisk freda kulturminner, der skjøtsel kan gi grunnlag for tilskudd.

Lenke til forskriften på Lovdata

Foreløpige tilskuddssatser

Beiting: 1 000 kr per dekar
Slått: 1 500 kr per dekar

Utfyllende informasjon

Tilskuddet skal stimulere til skjøtsel av enkeltstående automatisk fredete kulturminner, for å ivareta dem og holde dem synlige i jordbrukets kulturlandskap.

Automatisk freda kulturminner er alle faste kulturminner fra før 1537 (reformasjonen), og alle samiske kulturminner fra 2017 og eldre.

Tiltaket innebærer skjøtsel i form av slått/manuell skjøtsel eller beiting. Skjøtselen skal ikke skade kulturminnet jf. kulturminneloven § 3. Dette innebærer at det ikke må brukes tung redskap, eller redskap som på annen måte vil kunne påvirke markoverflaten.

Det kan ikke søkes om dobbelt tilskudd hvis det ved kulturminne både beites og slås. 

• At kulturminnet «grenser til jordbruksarealer» innebærer at det ligger på eller i nær tilknytning til innmark (fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite). Kommunen kan derfor vurdere å gi tilskudd til beiting (ev. slått) av kulturminner i jordbrukets kulturlandskap som ikke ligger på innmark. Det kan for eksempel gis tilskudd til beiting/slått av en gravhaug, selv om denne ligger «et stykke» fra innmarka.
• I noen tilfeller kan et kulturminne ved en feil være registrert som «synlige over markoverflaten» i kulturminnebasen Askeladden, selv om det ikke er det. I slike tilfeller gis det ikke miljøtilskudd til skjøtsel.
• Hvis et kulturminne står oppført med «uavklart» vernestatus i Askeladden kan en kontakte kulturminneforvaltningen for en eventuell nærmere avklaring.
• Tilgangen til Askeladden er begrenset, men plassering og status kan sjekkes i den åpne innsynsløsningen Kulturminnesøk.

Skjøtselsråd

• Før beiting igangsettes bør rydding gjennomføres. I noen tilfeller kan dette finansieres over SMIL-midlene som kommunen forvalter.
• Den årlige vegetasjonsskjøtselen kan omfatte beiting, slått eller rydding av kratt og rotskudd, slik at gravminnet framstår som godt synlig.
• Noen trær kan stå, dette må vurderes individuelt. Gamle/syke trær fjernes hvis det fare for at rotvelt kan skade kulturminnet.
• Der det er nødvendig for at kulturminnet skal bli synlig i jordbrukslandskapet, bør skjøtsel også skje utenfor sikringssonen.
• Vi viser også til Riksantikvarens anbefalinger i veileder for skjøtsel av arkeologiske kulturminner: Informasjonsark 7.3.5: Vegetasjon.

Eventuelle krav fra regionale kulturminnemyndigheter
Regionale kulturminnemyndigheter (Nordland fylkeskommune og Sametinget) kan for nærmere spesifiserte kulturminner sette krav om egen skjøtselsplan, eller på annen måte sette vilkår til skjøtselen. I slike tilfeller vil foretaket bli kontaktet.

Forskriftstekst

 Det kan gis tilskudd for skjøtsel langs steingjerder som grenser til jordbruksarealer. Skjøtselen skal være gjennomført slik at kulturminnet blir ivaretatt og er synlig i jordbrukslandskapet. Stein som har falt ned skal legges på plass, og vegetasjonen skal skjøttes.

 Tiltaksklasse: Steingjerder.

 Tilskuddet utmåles per meter.

Lenke til forskriften i Lovdata.

Foreløpig tilskuddssats

25 kr per meter.

Utfyllende informasjon

Tilskuddet skal stimulere til skjøtsel av kulturminner, for at de skal ivaretas og være synlige i kulturlandskapet. 

• Steingjerdet skal være minimum 50 cm høgt, og i en slik tilstand at det framstår som et gjerde. Det skal være et oppmurt gjerde, ikke ei steinrøys.
• Gjerdet trenger ikke være intakt i hele den opprinnelige gjerdelinja, men den omsøkte delen må være hel.
• Med «skjøtsel av steingjerder» forstås både selve gjerdet og vegetasjonen inntil dette.
• I utgangspunktet skal steingjerdet skjøttes på begge sider. Hvis det utgjør grense mot en eiendom som eies av et annet foretak, skal det som et minimum skjøttes på den ene siden.
• Ved reparasjon av steingjerder må det ikke tas stein fra automatisk fredete kulturminner.
• Det skal ikke brukes kjemiske plantevernmidler for å fjerne vegetasjon.
• Vegetasjonen langs steingjerdet kan skjøttes ved rydding, slått, bruk av beitepusser eller ved beiting.
• Det gis kun ett tilskudd selv om gjerdet skjøttes på flere måter, f.eks. både beiting og slått.

Skjøtselsråd

Før beiting igangsettes bør rydding gjennomføres. I noen tilfeller kan slik rydding finansieres over SMIL-midlene som kommunen forvalter. Over disse midlene kan det også søkes om tilskudd til istandsetting av steingjerder.

Forskriftstekst

Det kan gis tilskudd for beiting eller slått av jordbruksarealer innenfor utvalgte områder av kulturhistorisk verdi. Skjøtselen skal være gjennomført slik at områdets kulturhistoriske preg blir ivaretatt.

 Hvilke områder tilskuddet gjelder for framkommer av vedlegg 2 til denne forskriften.

 Dette tilskuddet kan ikke gis på samme areal som andre tilskudd til beiting eller slått i denne forskriften. Dette gjelder tilskudd etter §§ 6, 7, 8, 9, 10, 12, 13, 18 og 19.

 Tiltaksklasser: Beiting, slått/rydding.

 Tilskuddet utmåles per dekar.

Lenke til forskriften på Lovdata.

Foreløpige tilskuddssatser

Beiting: 1 500 kr per dekar
Slått/rydding av kulturhistoriske områder: 1 500 kr per dekar

Utfyllende informasjon

Tilskuddet skal stimulere til områdeskjøtsel i form av beiting, slått eller rydding av vegetasjon for å opprettholde viktige kulturhistoriske jordbruksområder. Med viktige kulturhistoriske jordbruksområder menes kulturlandskap eller kulturmiljø med særskilt kulturhistoriske verdier. Det gis ikke dobbelt tilskudd hvis det både beites og slås/pusses/ryddes.

Dette tiltaket gjelder bare områder som er valgt ut av Statsforvalteren etter forslag fra kommunene og i samråd med regional kulturminneforvaltning (Nordland fylkeskommune og Sametinget). Områdene er listet nedenfor og i vedlegg 2 i forskriften. Kommunen kan sende innspill om områder som bør inn på lista over områder som omfattes av ordningen til Statsforvalteren før 30. november.

Ved søknad oppgis antall dekar som er skjøttet den aktuelle søknadsomgangen. Oppgitt antall dekar i tabellen over er det maksimale arealet som det i hvert område kan søkes tilskudd til. Hvis det både er beitet og slått/ryddet, føres tiltaket opp i den tiltaksklassen hvor omfanget var størst.

Områder i Nordland der det er mulig å få tilskudd til skjøtsel

Skjøtselsråd

Skjøtsel skjer ved beiting, slått eller rydding. Ved beiting bør det etableres et beitetrykk som bidrar til å gi kulturlandskapet et synlig beitepreg.

Kulturhistoriske områder kan også skjøttes ved bruk av beitepusser, så framt kulturminnet ikke skades.

Eventuelle krav fra regional kulturminneforvaltning
Regionale kulturminnemyndigheter kan for nærmere spesifiserte områder sette krav om utforming og godkjenning av egen skjøtselsplan. I slike tilfeller vil foretaket bli kontaktet.

Forskriftstekst

Det kan gis tilskudd for kantsone i eng langs kanten mot vassdrag som ikke er gjødslet eller sprøytet i søknadsåret. Sonen det gis tilskudd for skal ha en bredde på minimum fire meter, målt fra vassdragets normalvannstand, der minst to meter ligger på fulldyrka eller overflatedyrka areal. Avstand mellom vassdrag og gjødselfri kantsone kan ikke være mer enn åtte meter. 

Kantsonen skal høstes ved slått eller beiting i søknadsåret. Jordarbeiding og såing skal ved behov skje mellom 1. mars og 1. juli. 

Hvilke områder tilskuddet gjelder for er oppgitt i vedlegg 3 til denne forskriften. 

Det gis ikke tilskudd for kantsoner som grenser mot kanaler, grøfter o.l. som normalt ikke har vannføring i vekstsesongen, eller som ikke påvirkes av vår- eller høstflom. 

Tilskuddet utmåles per meter.

Lenke til forskriften på Lovdata.

Foreløpig tilskuddssats

15 kr per meter.

Utfyllende informasjon

Tilskuddet skal stimulere til at arealer der det dyrkes flerårige urte-/grasvekster til fôr og som grenser mot vassdrag, ikke blir gjødslet eller sprøytet, slik at forurensning til vann blir redusert.

Hvis kantsonen blir slått, skal det skje med skjærende redskap, og graset skal samles opp. Det skal ikke brukes beitepusser.

Minst to meter av arealet det søkes om tilskudd til skal være på fulldyrka eller overflatedyrka areal. Tilskuddet utmåles etter antall meter ugjødsla kantsone langs vassdraget.

Definisjonen av vassdrag framkommer av vannressurslovens §§ 2 og 3. Engareal i de prioriterte områdene som grenser opp mot brakkvannspoller omfattes også av ordningen.

Gjelder bare bestemte steder

Ordningen gjelder bare langs bestemte vannforekomster, som er listet i vedlegg 3 i forskriften.

Kommunene kan sende forslag om vannforekomster som bør inn på lista til Statsforvalteren innen 30. november.

Forskriftstekst

Det kan gis tilskudd for fangdam som er etablert på eller i tilknytning til jordbruksareal. Fangdammen skal ha tilfredsstillende renseeffekt slik at den fanger opp avrenning av jordpartikler og næringsstoffer og reduserer tilførselen av disse til vann og vassdrag.

Tilskuddet utmåles per dekar.

Lenke til forskriften på Lovdata.

Foreløpig tilskuddssats

7 000 kr per dekar.

Utfyllende informasjon

Tilskuddet skal stimulere til at fangdammer utgjør et effektivt rensetiltak og at vegetasjon i tilknytning til fangdammene blir skjøttet.  

En fangdam må ikke forveksles med en kulp eller andedam. En fangdam er en konstruksjon bygget for å redusere avrenning av jordpartikler og/eller næringsstoffer, og dermed redusere forurensning fra jordbruket til vann og vassdrag.

Tilskudd gis for gjennomføring av årlig tilsyn og nødvendige tiltak, og skal kompensere for bortfall av produksjonsareal. Tilskuddet kan derfor bevilges årlig forutsatt at fangdammen har tilfredsstillende renseeffekt. Fangdammer som drenerer mot brakkvannspoller omfattes også av denne tilskuddsordningen.

Utforming av fangdammen

Fangdammen skal være utformet slik at den fungerer etter hensikten. Den kan enten bestå av et sedimentasjonskammer/sedimentasjonsgrop som i hovedsak fanger opp partikler, eller et system med sedimentasjonskammer, vegetasjonsfilter/våtmarksfilter og overrislingssoner som også fjerner næringsstoffer.

Hvis Vann-nett opplyser at det er problemer med avrenning av løst fosfor, organiske stoffer og nitrogen til vassdraget skal fangdammen ha både vegetasjonsfilter og sedimentasjonskammer.

Hvis hovedproblemet er partikkelavrenning, kan fangdammen bestå av bare et tilstrekkelig stort sedimentasjonskammer.

Pass på sikkerheten!

For å unngå utrasing og fallulykker for barn bør sidekantene ikke være brattere enn 1:2.

Sikring med gjerde rundt sedimentasjonskammeret bør vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Du finner mer informasjon om fangdammer på NIBIOs nettside.

Søk kommunen og Statsforvalteren om tillatelse til å anlegge fangdam

Bygging av fangdammer kan komme i berøring med en rekke lovverk: Lakse- og innlandsfiskeloven forurensningsloven, jordloven, skogbruksloven, friluftsloven og kulturminneloven. De viktigste lovene ved inngrep i vassdrag er imidlertid plan- og bygningsloven og vannressursloven. Søknad om å anlegge fangdammer sendes til kommunen og til Statsforvalterens klima- og miljøavdeling, som vil vurdere hvilke lover tiltaket skal reguleres etter.

Det kan ikke gis miljøtilskudd til vedlikehold av fangdammer som er etablert i strid med regelverket.

Tilskudd beregnes etter størrelsen

Ved søknad om tilskudd etter denne bestemmelsen skal fangdammens areal beregnes ut fra størrelsen på arealet som fangdammen legger beslag på. Dette er i utgangspunktet sedimentasjonskammeret, vegetasjonsfilteret og sidekantene. Hvis fangdammen har et areal som er mindre enn ett dekar, skal arealet settes til ett dekar i søknaden. Hvis det i samme vannvei er flere fangdammer, og disse til sammen er mindre enn ett dekar, skal de regnes som en fangdam i søknaden.

Skjøtselsråd

• Sedimentasjonskammeret tømmes ved behov.
• For å sikre sollys til plantenes opptak av nitrogen bør sidekantene holdes fri for trær som skygger.

Forskriftstekst

Det kan gis tilskudd for spredning av husdyrgjødsel og biorest om våren eller i vekstsesongen. Siste frist for spredning er 15. august. Arealet skal høstes eller beites etter siste spredning i søknadsåret. Det skal minimum spres 5 kg total-Nitrogen i husdyrgjødsla per dekar. Tilskudd kan bare gis dersom all husdyrgjødsel som foretaket disponerer spres senest 15. august.

Foretaket skal ha dokumentasjon i form av skiftenoteringer som viser sprededato, tidspunkt for eventuell nedmolding og gjødselmengde spredd per dekar.

 Areal som får tilskudd til spredning av all husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesongen kan ikke gis tilskudd etter §§ 25 eller 26 i denne forskriften.

Tiltaksklasser: Spredning i voksende kultur, nedmolding innen 2 timer i åpen åker, nedmolding innen 18 timer i åpen åker.

 Tilskuddet utmåles per dekar.

Lenke til forskriften på Lovdata.

Foreløpige tilskuddssatser

Spredning i voksende kultur (for eksempel etablert eng): 40 kr  per dekar
Spredning i åpen åker med nedmolding innen 2 timer: 60 kr per dekar
Spredning i åpen åper med nedmolding innen 18 timer: 40 kr per dekar

Utfyllende informasjon

Tilskuddet skal stimulere til at husdyrgjødsel og biorest blir spredd på mest mulig gunstig tidspunkt. Dette er viktig for å få best mulig opptak av næringsstoffene i avlingene, og redusere forurensning av vann og utslipp til luft.  

Tilskuddsordningen gjelder spredning av husdyrgjødsel på alle typer godkjent spredeareal etter Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. 

Hvis du søker om tilskudd etter denne paragrafen, skal du ikke spre noe husdyrgjødsel eller biorest etter 15. august i søknadsåret.

Selv om det spres gjødsel flere ganger på samme areal gis det ikke dobbelt tilskudd.

Forskriftstekst

Det kan gis tilskudd for spredning av husdyrgjødsel og biorest ved nedlegging. Det skal minimum spres 5 kg total-Nitrogen i husdyrgjødsla per dekar. Siste frist for spredning er 15. august. Arealet skal høstes eller beites etter siste spredning i søknadsåret. Foretaket skal ha dokumentasjon i form av skiftenoteringer som viser sprededato, tidspunkt for eventuell nedmolding og gjødselmengde spredd per dekar.

Areal som får tilskudd til nedlegging av husdyrgjødsel kan ikke gis tilskudd etter §§ 24 eller 26 i denne forskriften.

Tiltaksklasser: Spredning i voksende kultur, nedmolding innen 2 timer i åpen åker. 

Tilskuddet utmåles per dekar.

Lenke til forskriften på Lovdata.

Foreløpige tilskuddssatser

Nedlegging i voksende kultur (for eksempel etablert eng): 80 kr per dekar.
Nedlegging og nedmolding innen 2 timer i åpen åker: 60  kr per dekar.

Utfyllende informasjon

Tilskuddet skal stimulere til at husdyrgjødsel og biorest blir lagt ned på jorda i stedet for tradisjonell breispredning med gjødselkanon eller lignende. Nedlegging reduserer tap av ammoniakk til lufta og avrenning til vann. 

For areal det gis tilskudd for etter denne paragrafen kan det også gis for spredning med tilførselsslange (§ 27) når dette skjer senest 15. august.

Selv om det spres gjødsel flere ganger på samme areal gis det ikke dobbelt tilskudd.

Dette tilskuddet hindrer deg ikke i å spre husdyrgjødsel etter 15. august, men det får du ikke tilskudd for.

All spredning av husdyrgjødsel må skje innenfor reglene i forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv.

Forskriftstekst

Det kan gis tilskudd for spredning av husdyrgjødsel og biorest ved nedfelling. Det skal minimum spres 5 kg total-Nitrogen i husdyrgjødsla per dekar. Siste frist for spredning er 15. august. Arealet skal høstes eller beites etter siste spredning i søknadsåret. Foretaket skal ha dokumentasjon i form av skiftenoteringer som viser sprededato, og gjødselmengde spredd per dekar. 

Areal som får tilskudd til nedfelling av husdyrgjødsel kan ikke gis tilskudd etter §§ 24 eller 25 i denne forskriften.       

Tiltaksklasser: Nedfelling i voksende kultur, nedfelling i åpen åker. 

Tilskuddet utmåles per dekar.

Lenke til forskriften på Lovdata.

Foreløpige tilskuddssatser

Nedfelling i vokstende kultur (som etablert eng): 80 kr per dekar
Nedfelling i åpen åker: 60 kr per dekar.

Utfyllende informasjon

Tilskuddet skal stimulere til at husdyrgjødsel og biorest blir blandet direkte i jordsmonnet i stedet for tradisjonell breispredning med gjødselkanon eller lignende. Nedlegging reduserer tap av ammoniakk til lufta og avrenning til vann. 

For areal det gis tilskudd for etter denne paragrafen kan det også gis for spredning med tilførselsslange (§ 27) når dette skjer senest 15. august.

Selv om det spres gjødsel flere ganger på samme areal gis det ikke dobbelt tilskudd.

Dette tilskuddet hindrer deg ikke i å spre husdyrgjødsel etter 15. august, men det får du ikke tilskudd for.

All spredning av husdyrgjødsel må skje innenfor reglene i forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv.

Forskriftstekst

Det kan gis tilskudd for spredning av husdyrgjødsel og biorest med tilførselsslange, som et tillegg til tilskudd etter § 24 Spredning av all husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesongen, § 25 Nedlegging av husdyrgjødsel eller § 26 Nedfelling av husdyrgjødsel. 

Foretaket må kunne dokumentere bruk av tilførselsslange.

Tiltaksklasser: bruk av tilførselsslange.

Tilskuddet utmåles per dekar.

Lenke til forkskrift på Lovdata.

Foreløpig tilskuddssats

95 kr per dekar.

Utfyllende informasjon

Tilskuddet skal stimulere til bruk av tilførselsslager for spredning av husdyrgjødsel og biorest for å redusere jordpakking. 

Dette tilskuddet gis bare som et tillegg til de øvrige gjødseltiltakene etter §§ 24, 25 og 26. Tilskudd til bruk at tilførselsslange forutsetter at spredningen av husdyrgjødsel skjer senest 15. august.

Hvis tilførselsslangen koples til ei tankvogn, skal denne ikke trekkes eller plasseres ute på jordet.  

Forskriftstekst

Det kan gis tilskudd for klimarådgivning som er gjennomført i en søknadsperiode, fra 15. oktober forrige år til 15. oktober i søknadsåret. Tiltaksplan for utført rådgiving må vedlegges søknaden. Tiltaksplanen skal være underskrevet av rådgiver.

 Med klimarådgivning menes rådgivning som i størst mulig grad tar for seg en helhetlig gjennomgang av utslipp og opptak av klimagasser fra alle gårdens produksjoner, med sikte på å gjennomføre klimatiltak. Behov for klimatilpasning skal også inngå i rådgivningen. Tilbydere av klimarådgivning skal være godkjent av Landbruksdirektoratet.

 Dersom det søkes om tilskudd for gjennomført klimarådgivning i flere søknadsperioder, skal det utarbeides ny tiltaksplan som redegjør for gjennomførte tiltak fra forrige tiltaksplan.

 Tiltaksklasser: to-til-en-rådgivning, en-til-en-rådgivning, grupperådgivning.

 Tilskuddet kan kun utmåles for én gjennomført rådgivning per søknadsomgang.

 Tilskuddet utmåles per stykk.

Lenke til forskriften på Lovdata.

Foreløpige tilskuddssatser

To-til-en rådgiving (to rådgivere): 8 000 kr per stykk
En-til-en rådgivning (en rådgiver): 6 000 kr per stykk
Grupperådgivning: 2 000 kr per stykk

Utfyllende informasjon om tiltaket

Tilskuddet skal rette for at bonden får rådgiving om gårdens klimaavtrykk og behovet for klimatilpasning. Tilskuddet skal bidra til økt kunnskap om klimagassutslipp, karbonbinding og klimatilpasning, med sikte på gjennomføring av klimatiltak i jordbruksproduksjonen på foretaket.

• Klimatiltakene omfatter ikke bare tilskuddsberettigede tiltak, men også generell optimering av drifta som for eksempel redusert dieselforbruk eller redusert kalvedødelighet.
• I tillegg til helhetlig gjennomgang av opptak og utslipp av klimagasser, skal klimarådgivningen vurdere behov for tiltak som gjelder klimatilpasning. Med utgangspunkt i forutsetningene på foretakene, vil tiltak som gjelder håndtering av overflatevann, fordrøyingsdammer, naturbaserte renseløsninger, drenering, praksis som gjelder jordarbeiding og andre dyrkingsmessige forhold, være aktuelle.
• Innholdet i klimarådgivningen og tilbydere skal være godkjent av Landbruksdirektoratet.
• Et vilkår for tilskudd er at det utarbeides en tiltaksplan som legges ved søknaden. Det stilles ikke som vilkår for tilskuddet at foretaket gjennomfører tiltak, men rådgivning og utarbeiding av tiltaksplan skal gi bonden kunnskapsgrunnlag og motivasjon for å gjennomføre tiltak og driftsforbedringer for å redusere utslipp og tilpasninger til et endret klima.
• Det er totalt tre tiltaksklasser som skal avspeile kostnadene ved rådgivingen. Tiltaksklassen to-til-en rådgiving benyttes der hvor gårdsdriften består av flere typer produksjoner, eksempelvis grovfôrproduksjon og melkeproduksjon og flere rådgivere må delta i klimarådgivningen. En-til-en rådgiving benyttes når gårdsdriften består av en enkelt produksjon, eksempelvis korn eller grønnsaker. Denne tiltaksklassen benyttes også i de tilfeller hvor produksjonen består av forskjellige produksjoner, men hvor det i inneværende søknadsomgang ikke kan lages en tiltaksplan som omfatter alle produksjoner på gården, fordi det ikke eksisterer et helhetlig rådgivningstilbud. Et eksempel på dette er at det ikke tilbys klimarådgivning for produksjon av svin, fjørfe m.fl. i kombinasjon med planteproduksjon.
• Dersom det søkes om tilskudd for gjennomført klimarådgivning i flere søknadsperioder, er det et vilkår for å få tilskudd at det utarbeides ny tiltaksplan med beskrivelse av hvilke tiltak som er gjennomført eller igangsatt siden forrige klimarådgiving. At det er gjennomført tiltak sannsynliggjør behovet for ny klimarådgivning. Unntak fra dette gjelder der det er gjennomført delvis rådgiving.

Ny tilskuddsordning i 2026

Neste år skal du søke om tilskudd til klimarådgivning i en egen tilskuddsordning, utenfor de regionale miljøtilskuddene.