Arealregnskap - nødvendig begrunnelse for ny arealbruk

Befaring i aktuelt boligområde på Sommarøya - Øksnes kommune - oktober 2020
Befaring i aktuelt boligområde på Sommarøya - Øksnes kommune - oktober 2020 Foto: Svein Einar Stuen / Statsforvalteren.

Statsforvalteren forventer at kommuner som vil legge ut nye arealer til utbyggingsformål kan legge fram et arealregnskap som viser at det ikke er tilstrekkelige muligheter i eksisterende planavklarte områder.

Publisert 18.01.2022

Statsforvalteren har, i et brev til samtlige kommuner i Nordland, gjort det klart at arealregnskap er en nødvendig forutsetning om kommunene skal kunne begrunne behov for å ta nye arealer i bruk til utbyggingsformål.

En slik begrunnelse bør bygge på:

  1. Et utarbeidet arealregnskap som viser bl.a. tilgjengelige muligheter for utbygging og fortetting i områder som er avklart i nyere planer etter plan- og bygningsloven.
  2. En klargjøring av hva som er forventet behov for utbygging til ulike formål i en angitt periode framover.

Arealregnskap bør være en naturlig og viktig del av konsekvensutredningene som gjennomføres, først og fremst som grunnlag for å legge ut nye utbyggingsområder på kommuneplannivå.

Om det ikke foreligger et slikt regnskap som viser eksisterende planavklarte utbyggingsmuligheter, er det heller ikke muig å vise hva alternativet til å ta nye arealer i bruk innebærer (null-alternativet).

Slik Statsforvalteren ser det kan mangel på klargjøring av alternativ til planlagt utbygging gi grunnlag for klage, og krav om at planvedtak skal oppheves som ugyldige. Slik mangel vil også senke terskelen for innsigelse fra Statsforvalteren.

Bakgrunn

Utbyggingstiltak i natur- og kulturlandskapsområder medfører tap av naturmangfold i en eller annen grad. I tillegg kan endring av arealbruken medføre

  • utslipp av klimagasser og tap av områdenes funksjon som karbonlager,
  • tap av bufferområder mot ras og flom
  • tap av friluftsområder og forringelse av naturopplevelser,
  • omdisponering av dyrka og dyrkbar jord (trussel mot matvaresikkerheten, og vår evne til å være sjølforsynt i framtida) og 
  • tap og oppsplitting av beiteland og andre sentrale områder for reindriften.

Regjeringen har bestemt at FNs 17 bærekraftsmål skal være grunnlaget for samfunns- og arealplanleggingen (jf. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging).

Å stoppe klimaendringene utgjør, sammen med livet i havet og livet på land, tre grunnleggende bærekraftsmål, jf. 2030-agendaen med bærekraftsmålene.

Det er mye enklere å hindre at klimagasser slipper ut ved å avgrense arealforbruket til det nødvendige, enn å forsøke å fange klimagasser fra atmosfæren.

Livet på land og i havet er avhengig av tilstrekkelige levområder med fungerende økosystemer. Selv om FN har utropt dette tiåret til "Tiåret for naturrestaurering" (jf. Miljødirektoratet), er det både bedre og billigere å unngå at naturområder ødelegges av bl.a. utbyggingstiltak. 

To kriser - to sider av samme sak

Regjeringens forventninger til kommunenes planlegging og arealforvaltning forsterkes av at vi lever med to eksistensielle kriser, klimakrisa og naturkrisa.

Disse krisene, som har en nærmest eksplosiv utvikling om vi ser bakover i tid, er begge et resultat av menneskenes virksomhet på jorda. Arealforbruk, d.v.s. jordbruk, skogbruk og ulike utbyggingstiltak, 

  • er den viktigste årsaken til tapet av naturmangfold som naturkrisa medfører, jf. naturpanelets første hovedrapprt (se Miljødirektoratets omtale) og
  • medfører betydelige utslipp av klimagasser, i tillegg til at naturens evne til å stå imot hendelser som følge av klimaendringer reduseres (ifølge Miljødirektoratets beregninger medfører utbygging av nye arealer utslipp på 2,1 mill. tonn i året). 

Miljødirektoratet

Hvordan utryddelsen av arter har utviklet seg - fra Ivar Baste sin presentasjon ved lanseringsseminaret av naturpanelets første hovedrapport.

Arealregnskap som verktøy

Hovedhensikten med et arealregnskap er å vise hva som fins av tilgjengelige utbyggingsmuligheter i områder som allerede er planmessig tilfredsstillende avklart.

Ved å sammenholde dette med forventet utvikling og sammensetning i befolkningen, samt forventet arealbehov til blant annet næringsutvikling, kan kommunen avklare det reelle behovet for å legge ut nye arealer til ulike utbyggingsformål.

Slik Statsforvalteren ser det er arealregnskap en nødvendig forutsetning for å kunne begrunne å ta nye arealer i bruk.

Det er et krav etter forskrift om konsekvensutredninger at aktuelle alternativer i tilstrekkelig grad er utredet, jf. forskriftens § 19.

Om planlagt tiltak berører naturmangfold vil denne typen analyser også være nødvendige for å tilfredsstille kravet til begrunnelse i henhold til naturmangfoldlovens kap II (jf. § 12).