Oppsummering av erstatningsoppgjøret på sau drept av fredet rovvilt for beitesesongen 2025 i Nordland
Til sammen ble det i 2025 utbetalt erstatning for 2045 sau og lam tapt til fredet rovvilt i Nordland. Dette er relativt lave tap sammenlignet med de siste 20 årene, og en nedgang fra forrige erstatningsoppgjør.
Etter beitesesongen 2025 ble det søkt erstatning for 4615 sau og lam fordelt på 121 sauebesetninger i Nordland. Av disse ble det utbetalt erstatning for 2045 dyr.
Totalt viser tall fra søknad om produksjonstilskudd i 2025 at det var rett under 800 besetninger med til sammen ca. 164 000 sau og lam på utmarksbeite i Nordland sist sommer. Antall besetninger som søkte erstatning utgjorde ca. 15 % av de som har foretak med sau i Nordland i 2025. Dette er noe lavere enn tidligere år.
Det som beitebrukerne søkte erstatning for og det som Statsforvalteren fant riktig å erstatte, utgjør henholdsvis omtrent 2,8 % og 1,2 % av totalt antall sau og lam på utmarksbeite i fylket i 2025.
Figuren viser oversikt over erstatningsoppgjøret for sau tapt til fredet rovvilt. Fordelt på samla tap, omsøkt tap, erstatta tap, påvist tapt og antall søkere i perioden 2000 - 2025.
Enkelte har store tap til fredet rovvilt
Det er betydelige lokale forskjeller i omfanget av rovvilttap i fylket, hvor enkelte besetninger og beitelag opplever til dels svært store tap. Flest dyr ble erstattet i Hattfjelldal (514), Saltdal (293), Hamarøy (205) og Narvik (173).
De største prosentmessige tapene sett i forhold til samlet sauetall på utmarksbeite i kommunen, er i Hamarøy, Narvik, Saltdal og Grane kommuner.
Figuren viser prosentvis erstatta tap til rovvilt i forhold til antall sau og lam sluppet på utmarksbeite i kommunen i 2025. Alle kommunene i Nordland er representert.
Gaupe og jerv tar flest sau
Det ble utbetalt erstatning for flest sau tapt til gaupe (36 %). Deretter ble det erstattet mest til jerv (27 %). Dette er tilnærmet likt som i 2024. Omtrent 14 % ble erstattet til kongeørn og 18 % ble erstattet til uspesifisert fredet rovvilt. Rundt 4 % ble erstattet tapt til bjørn, en nedgang på rundt 2 % fra forrige erstatningsoppgjør. Tap til bjørn er knyttet til skadesituasjoner hvor streifende hannbjørner kommer inn i beiteområder.
Figuren viser erstatning fordelt på rovviltartene gaupe, jerv, kongeørn, bjørn, ulv og ukjent fredet rovvilt, samt påviste rovviltskader i perioden 2000 - 2025.
Hvorfor erstattes ikke alle dyr som det søker erstatning for?
Alle tapte husdyr erstattes fullt ut når det er ført bevis for at det er fredet rovvilt som er skadevolder. I 2025 utgjorde dette 80 sau og lam som Statens naturoppsyn (SNO) ved kadaverundersøkelse kunne påvise (dokumentert og antatt sikker) var drept av fredet rovvilt. Dette er blant det laveste antallet som er registrert i Nordland de siste 25 årene.
Flest dyr var tapt til gaupe (33), etterfulgt av jerv (16) og bjørn (15). Det påviste tapet for jerv er historisk lavt, men imidlertid er liten oppgang sammenlignet med 2024. For kongeørn (10), har det ikke tidligere vært registrert et lavere antall påviste skader. Videre var det påvist seks skader forårsaket av ukjent fredet rovvilt. Fordelingen av påviste rovviltskader kan studeres nærmere på Rovbase.no og figuren under.
Figuren viser påvist rovvilttap fordelt på rovviltartene gaupe, jerv, bjørn, ulv, kongeørn og ukjent fredet rovvilt, samt alle arter i perioden 2002 - 2025 på sekundæraksen.
Videre skal det også ytes erstatning når det er sannsynlighetsovervekt for at tapet skyldes fredet rovvilt. Omfanget av sannsynliggjorte skader blir vurdert ved skjønn på bakgrunn av kadaverobduksjoner og kunnskap om rovviltbestandene i de ulike områdene, kunnskap om de ulike rovviltartenes predasjonstakt, tapsforhold tidligere år og opplysninger om besetningene gitt blant annet i søknadene eller fra kommune/landbrukskontor.
Ved erstatning for sannsynliggjorte skader skal også sannsynligheten for andre tapsårsaker enn fredet rovvilt vurderes. Kunnskapen om andre tapsårsaker er i mindre grad systematisert. Gjennom kadaverundersøkelse gjort av SNO blir det årlig påvist tapt til andre årsaker enn fredet rovvilt. Blant de undersøkte kadavrene i 2025, ble det registrert totalt 68 sau og lam hvor dødsårsaken ikke kunne knyttes til fredet rovvilt, men for eksempel til ulykke, hund eller rev. Tapet er imidlertid kun et estimat, da det ikke er i SNO sin instruks å undersøke dyr der man ikke har mistanke om at fredet rovvilt er tapsårsak. Mange dyreeiere melder heller ikke inn slike tap til SNO. Likevel gir det dette et bilde av ulike tapsårsaker i utmark.
Det er gjennomført flere tapsundersøkelser både i Nordland og andre steder i landet, som viser at det er en rekke årsaker til at sau og lam dør på utmarksbeite. I enkelte områder var rovvilt den klart største årsaken, men i andre områder var de dominerende tapsårsakene i undersøkelsesårene ulykker, rødrev og/eller sykdom.
Etter beitesesongen 2025 har Statsforvalteren vurdert at det er sannsynlighetsovervekt for at rovvilt er tapsårsak for 1965 sau og lam i tillegg til de 80 dyrene som var påvist rovviltdrept. For det resterende tapet, vurderte vi at det ikke var større sannsynlighet for at tapene skyldtes fredet rovvilt enn at det skyldtes andre tapsårsaker som ulykke, sykdom og ikke erstatningsberettiget rovvilt.
I snitt utgjorde antall erstatta dyr omtrent 57 % av antall dyr som maksimalt kunne erstattes, etter fradrag av normaltap. Dette er en liten nedgang fra forrige erstatningsoppgjør.
Figuren viser sau og lam inkludert i søknad om erstatning fordelt på kategoriene; påvist tap som erstattes, tap erstatta ved skjønn, normaltap som ikke erstattes, tap over normaltap som ikke erstattes og antall dyr inkludert i søknad som ikke er oppgitt tapt.