Miljøtilstanden i Buksnesfjorden

Resipientundersøkelse Buksnesfjorden 2019-2020 – en kartlegging av miljøtilstand

Buksnesfjorden er en cirka 7 kilometer lang fjordarm av Vestfjorden på sørvestsiden av Vestvågøya i Lofoten. Kommunesenteret Leknes og tettstedene Gravdal og Fygle danner en sammenhengende bebyggelse innerst i fjorden. Det er flere større utslippspunkter fra kommunalt avløp som ender ut i strandsonen. Denne påvirkningen er antatt å utgjøre den største kilden til organisk belastning og tilførsel av næringssalter. Skipstrafikk og gamle fyllinger og lagringsplasser er kilder til organiske miljøgifter. 

I 2017 fikk tre bedrifter med utslipp til Buksnesfjorden «Varsel om krav om overvåkning/endringer i krav om vannovervåkning». I varselet signalisere Fylkesmannen i Nordland (nå Statsforvalteren i Nordland) at de «vil være med på å legge til rette til felles overvåkningsprogram der det er hensiktsmessig å koordinere overvåkningsarbeidet.» Bedriftene ble anbefalt å ta kontakt med vannområdekoordinator for Vannområde Lofoten for å få til et samarbeid. På bakgrunn av dette ble det arrangert et møte der Fylkesmannen i Nordland, de tre bedriftene som hadde mottatt varsel og to andre aktører og Vestvågøy kommune deltok. På møtet ble man enige om å opprette ei Fjordgruppe med representanter for bedriftene og Vestvågøy kommune. Koordinator for vannforskriften i Lofoten vannområde ble sekretær for gruppa. 

I første omgang forpliktet bedriftene og kommunen seg til å være med i en prosess for å kartlegge tilførsler av forurensing og hvilke undersøkelser som allerede er gjort. «Deltakerne i «Fjordgruppa» har en intensjon om å bidra til et felles overvåkingsprogram, men forplikter seg ikke økonomisk i denne fasen av prosjektet.» Vannområdekoordinator fikk ansvar for fremdrift og for å utarbeide prosjektbeskrivelse, søknader, grunnlag for bestilling av overvåking etcetera, Vestvågøy kommune fikk ansvar for å lede prosjektet, stå som søker på tilskuddsmidler og kreve inn egenandeler fra bedriftene. 

Følgende vannforekomster i Buksnesfjorden er undersøkt: Fyglesjøen Buksnesfjorden indre Buksnesfjorden ytre

Fylkesmannen i Nordland innvilget tilskudd for å få til en samordnet innsats. Vannområdekoordinator utarbeidet grunnlag for bestilling av analyser i samarbeid med prosjektleder i Vestvågøy kommune. Parallelt med dette var det kontakt med bedriftene for å avklare detaljer rundt finansiering og deres medvirkning. Det ble tydelig kommunisert til bedriftene at deres andel av kostnadene ikke skulle overstige et gitt beløp.

Vestvågøy kommune gjennomførte en anbudsrunde våren 2019. Rambøll vant konkurransen og de første prøvetakingene ble gjort sommeren 2019. Rambøll engasjerte lokal fiskebåt til å bidra ved prøvetaking. Når kommunen stod som prosjektleder og bedriftenes andel var definert var det også enkelt å justere bestillingen underveis. Måleprogrammet ble mer omfattende enn opprinnelig planlagt. Dette gjelder både perioden målinger ble gjennomført og tilpassing slik at kommunen får data til å vurdere utslippspunkt for utslipp fra fremtidig avløpsrenseanlegg. Vannforekomstene som er undersøkt representerer de vannforekomster industribedriftene og kommunen har utslipp til. Perioden for feltarbeidet og prøvetaking foregikk fra juni 2019 til juni 2020. En undersøkelse foretatt i Buksnesgjorden for et tidligere prosjekt, Acid Coast, konkluderer med at deler av fjorden er sårbar for forsuring som følge av tilførsler av næringsstoffer.

Det ble arrangert møter på Teams med rådgiver og Fjordgruppa underveis gjennom prosjektgjennomføringen. Dette har bidratt til god kvalitetssikring av data fra bedriftene og kommunen samt at det er tatt hensyn til lokalkunnskap. Det er utarbeidet en Hovedrapport Buksnesfjorden før-kartlegging 2019 – 2020. Det er også utarbeidet industrinotater for de tre bedriftene som imøtekommer krav fra Statsforvalteren i Nordland. I vedlegg til industrinotatene er det laget forslag til fremtidig overvåkingsprogram.

Denne typen undersøkelser er omfattende og kostbare. Bedriftene har gitt tilbakemelding på at det ville vært vanskelig for dem, hver for seg, å gjennomføre et slikt prosjekt. En undersøkelse knyttet til bedriftenes utslipp ville gitt et mer fragmentert bilde av påvirkningene.

En viktig lærdom av dette prosjektet er at pålegg fra forurensningsmyndighet kan brukes som redskap for å få til samarbeid. Vår erfaring er at noen må ha ansvaret for dialogen og at man forholdsvis tidlig må avtale økonomiske rammer. Det er få bedrifter som har nødvendig kompetanse til å bestille og styre slike prosesser. Kompetansen til prosjektleder i kommunen og vannområdekoordinator gjør det enklere å få en jevnbyrdighet i kommunikasjonen opp mot rådgiver.