Sviktende rekruttering hos flere elvemuslingsbestander i Nordland

Elvemusling er en til dels sjelden, men spektakulær organisme som dessverre har hatt en negativ utvikling i Europa etter den industrielle revolusjon.

Den er derfor ført opp i kategorien sårbar, i Artsdatabankens rødliste for arter som har risiko for å dø ut fra Norge. I mange andre land som f.eks. Sverige, er den vurdert som sterkt truet.

Kan bli flere hundre år

Elvemuslingen er et av de lengst levende dyr på kloden, og det er funnet individer som er nærmere 300 år! Skjellet kan da være over 17 cm langt.

Men før muslingen kommer dit har den en lang og svært komplisert livssyklus. Det første året lever den som parasitt på gjellene til laks eller ørret. Når larvene slipper taket fra fisken, er de rund en halv millimeter. Da skal de prøve å grave seg ned i elvebunnen, hvor de lever i 5-8 år. Hva er sjansen for at de skal lykkes med dette? Siden kommer de opp av bunnen og står vertikalt (rett opp/ned) og lever av å filtrere vannet for næringspartikler.

Elvemuslinger i Nordland

Muslingene kom til Nordland som parasitter på laks og ørret etter siste istid, og noen steder finner vi muslinger langt ovenfor hinderet (fossen) som stopper laksefiskenes oppvandring i dag. De kom nok så høyt mens landet var trykket ned av tyngden av isen.

I 1997 laget landets egen «hoggormekspert» Dag Dolmen ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, sammen med Einar Kleiven fra NIVA, en oversikt over steder der det var «mistanke» om at det fantes elvemuslinger. I Nordland fylke var det omtrent 50 slike steder.

Statsforvalteren i Nordland startet kartleggingen av disse elvene i 2007, og med noen nye tips fra publikum, kunne vi i 2009 legge frem en oversikt over omkring 60 elver i fylket med påviste muslinger.

Den første kartleggingen ble utført ved hjelp av vannkikkert og polariserte solbriller. Lengdemålinger av et visst antall individer viste imidlertid at omkring halvparten av bestandene ikke hadde småmuslinger (rekrutter), og dette samsvarer med gjennomsnittet for hele landet.

Manglende rekruttering er det vanligste problemet når bestandene er i en negativ utvikling.

Kartlegging av elver

Miljødirektoratet har sammen med NINA laget en «Handlingsplan for elvemusling» der det bl.a. blir påpekt at man bør grave i elvebunnen for å prøve å finne de aller minste muslingene.

De siste par årene har vi derfor systematisk gått inn i de elvene som ser ut til å ha dårlig rekruttering, og gravd i elvebunnen. Etter dette arbeidet, og leting i et stort antall elver, kan vi nå presentere en oversikt over 75 elver eller 86 lokaliteter (inkludert sideelver) i fylket med muslinger.

Gravearbeidet har vist at bare 20 prosent av bestandene har totalt manglende rekruttering. Fremover ønsker vi å undersøke hvorfor disse bestandene har dårlig rekruttering.

Arbeidet videre

I 2025 vil vi derfor kartlegge Fabrikkelva i Vågan, Forså (Skaforsen) i Narvik, Lakselva i Sørfold og Forsåelva i Hamarøy. Undersøkelsene vil bestå av fysisk/kjemiske undersøkelser (vannkjemi, temperaturmålinger, inngrep, elvebunnens tetthet) og biologi (vertsfisk og bunndyr).

Nordland er landets nest viktigste fylke for elvemuslinger, etter Trøndelag. Det er flest bestander i Lofoten og Vesterålen, der ganske nøyaktig halvparten av fylkets bestander fins.

I tillegg har vi observert at samtlige bestander fins på utløpselver fra innsjøer. Og det er kanskje ikke så rart for en organisme som lever av å filtrere (og rense) vannet.

Det finnes faktisk en bestand i en innsjø, rett ved Vikingmuseet i Lofoten. Per i dag er Rystadvatnet i Borge den eneste innsjøen vi har funnet elvemuslinger i, i hele landsdelen.