Bosetting av flyktninger i Vefsn kommune

Fotografi av Andåsen barnehage, eksteriør.
Én av barnehagene i kommunen lå utenfor sentrum, noe som gjorde at det var vanskelig å komme seg dit uten bil. Kommunen kjøpte derfor en egen «barnehagebil». Foto: Harald Fåkvam.

I 2022 bosatte Vefsn kommune 119 flyktninger. Av disse var 15 overføringsflyktninger, de øvrige var ukrainske flyktninger.

Publisert 09.08.2023

Det var langt flere enn det kommunen opprinnelig var rigget for. I 2022 var kommunen dimensjonert for å ta imot 22 flyktninger, med mulighet for å bosette inntil 30 flyktninger ved behov.

I Vefsn kommune er flyktningetjenesten en del av NAV. I år er kommunen anmodet om å bosette 165 flyktninger.

Kopling til boligsosial lov

§ 5.Ansvar for organisering og planlegging
Kommunen skal i sitt arbeid på det boligsosiale feltet sørge for samarbeid på tvers av sektorer og samordning av sine tjenester.

Resultater

I løpet av kort tid har kommunen greid å bosette mange flyktninger, der flyktningene også raskt har fått plass i introduksjonsprogrammet. Flere av dem har allerede fått tilbud om jobb.

Suksessfaktorer

Kommunen peker på følgende punkter, som årsaker til at de lyktes godt med bosettingen:

  • Tverrfaglige team

Kommunen etablerte tidlig et tverrfaglig team med deltakere med beslutningsmyndighet. Tverrfaglig arbeid bidro til å avdekke utfordringene tidlig, og finne løsninger på dem.

  • God tilgang til boliger

I all hovedsak er flyktningene bosatt i det private utleiemarkedet, mens andre vanskeligstilte på boligmarkedet tilbys kommunale boliger. I hele perioden har flyktningetjenesten mottatt mange henvendelser fra personer som ønsker å leie ut hele eller deler av boligen(e) sin. Flere er nye som utleiere på boligmarkedet.

De fleste private utleieboligene er møblerte og klare for innflytting innen kort tid.

  • Kort vei mellom politikk og administrasjon
    Hyppige orienteringer i kommunestyremøtene, der ansvaret for kommunikasjon er delegert fra kommunedirektør og kommunalsjef til fagansvarlig (NAV-leder). Direkte dialog mellom fagansvarlig og politisk ledelse sparer tid, og gjør det lettere å unngå misforståelser.
  • En frivillighetssektor på tilbudssiden
    Mange lag og foreninger har tilbudt kommunen hjelp, og har bidratt til å gi flyktningene et godt tilbud – ikke minst på fritiden.
  • Godt kommunikasjonsarbeid
    Kommunen laget tidlig en kommunikasjonsstrategi med tiltak rettet mot blant annet flyktningene i kommunen, egne ansatte, boligutleiere og innbyggerne ellers i kommunen. Et godt forhold til media har vært viktig i denne sammenhengen.

Gjennomføring

Mange nyankomne flyktninger til Vefsn gjorde at kommunen måtte skaffe til veie et stort antall nye boliger.

NAV/Flyktningetjenesten gikk derfor tidlig i gang med å kartlegge den kommunale boligmassen, i tillegg til å søke om boliger i det private utleiemarkedet. Til sistnevnte ble kommunens egen nettside og Facebookside mye brukt, samt at kommunen tipset media om ulike tema knyttet til boligbehovet. Resultatet ble flere nyhetsoppslag, som igjen ga seg utslag i at mange utleiere tok kontakt med kommunen for å tilby utleieboliger til flyktningene.

Tverrfaglig team:

På et tidlig tidspunkt nedsatte kommunen et tverrfaglig team, som besto av:

  • Kommunalsjefer innenfor helse og omsorg, og oppvekst
  • Flyktningetjenesten og NAV
  • Helsestasjonen
  • Avdeling for psykisk helse
  • Barne- og ungdomstjenesten
  • Politi

Ved behov deltok også andre faggrupper og etater i gruppen.

Gjennom dette samarbeidet avdekket gruppen utfordringer, som de fant løsninger på sammen.

Barnehagebil

Blant annet fikk gruppen etablert tjenesten; barnehagetransport. Bakgrunnen for dette var at én av barnehagene i kommunen lå utenfor sentrum, noe som gjorde at det var vanskelig å komme seg dit uten bil.

Kommunen kjøpte derfor en egen «barnehagebil». Bilen starter tidlig om morgenen i barnehagen, tar med seg barnehagepersonell, som henter barna hjemme. Når barnehagedagen er omme, blir ungene returnert hjem igjen.

Samarbeid med frivillige lag og foreninger

Frivillighetssektoren har hele tiden vært på tilbudssiden overfor kommunen.

Kommunen inviterte tidlig til et felles møte med lag og foreninger, der de ble enige om en oppgavefordeling.

Norske Kvinners Sanitetsforening og stiftelsen Termik etablerte et felles møtested for flyktningene. Tilbudet er nå overtatt av Mental Helse Vefsna.

Røde Kors gir et ukentlig tilbud til barnefamilier med fokus på lek.

Kirkens Bymisjon, Lions, Odd Fellow og en rekke idrettslag har også vært på tilbudssiden. For eksempel har judoklubben i kommunen etablert et gratis tilbud i judo til flyktningene. Judo er en stor idrett i Ukraina.

Det er folkehelsekoordinatoren i Vefsn kommune, som samordner lag og foreninger.

Andre samarbeidspartnere

I tillegg samarbeidet kommunen med blant annet disse aktørene:

  • Rektor for voksenopplæring og avdelingsleder i flyktningetjeneste (ukentlige teamsmøter)
  • Flyktningetjenesten og lærere ved voksenopplæring (møtes hver sjette uke)
  • Karriere Nordland
  • Mosjøen og omegn næringsselskap og rekrutteringsprosjektet deres

Kommunikasjonsstrategi

Som grunnlag for arbeidet har NAV og flyktningetjenesten støttet seg til en kommunikasjonsstrategi. Målet med strategien har vært å gi alle berørte aktører informasjon om flyktningesituasjonen i kommunen.

Blant tiltakene er disse:

  • Kommunestyrene blir oppdatert om status på hvert kommunestyremøte
  • All relevant informasjon legges på kommunens hjemmeside, der det også ble opprettet en egen Ukraina-knapp
  • Kommunens Facebook-side ble aktivt brukt
  • Hyppige tips til media
  • Spørretime for elevene på voksenopplæringen, der skolen inviterer inn fagkompetanse som kan svare på spørsmålene
  • Informasjonsskjerm på skolen. Endring av innhold varsles til både flyktningene og ansatte i flyktningetjenesten

God informasjon til ansatte i NAV/flyktningetjenesten har vært veldig viktig. Avdelingen har 40 ansatte, som er viktig ambassadører for kommunen - både i jobb- og i privat sammenheng.

Erfaringer og utfordringer

Et stort antall flyktninger, som skal bosettes på kort tid, har gitt en rekke utfordringer.  Blant annet må kommunen:

  • Hele tiden avveie om den er en for stor aktør i utleiemarkedet. Det vil i så fall kunne bidra til å fortrenge andre vanskeligstilte på boligmarkedet. NAV/Flyktningetjenesten har derfor jevnlig kontakt med boligkontoret, og andre som jobber med denne type spørsmål, for å få en oversikt over tilgangen til boliger i Vefsn.
  • For å sikre tilstrekkelig med boliger har NAV/Flyktningetjenesten inngått leieavtaler med private utleiere, men der boligene ikke alltid blir tatt i bruk. Èn årsak til dette er at boligbehovet ikke bare er avhengig av antall flyktninger som kommer til kommunen, men også husholdningssammenesetningene. I noen perioder kommer eksempelvis bare enslige mødre med barn, mens i andre perioder kommer kun enslige, eldre personer. Det betyr også at kommunen har vært nødt til å si opp leieavtaler, og inngå nye avtaler.
  • Hele tiden avveie kvantitet opp mot kvalitet. Mye av innsatsen så langt har vært å skaffe til veie et tilstrekkelig antall boliger. Samtidig er det viktig at boligene har nødvendig kvalitet.

I tillegg er Arbeidsmarkedet stramt, noe som gjør det utfordrende å rekruttere arbeidskraft til tjenestene.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.

Kontaktpersoner