Frø- og planteforsyning til skogbruket

Denne artikkelen er hentet fra Skog og landskap sin hjemmeside, og er vårt felles "referat" fra workshopen på Hamar. Presentasjonene fra workshopen finner du i menyen til høyre.

Dette var en klar erkjennelse hos de nesten 80 deltagerne som deltok på workshop om utfordringer knyttet til frø- og skogplanteforsyninga i skogbruket, 6. mars 2014 på Hamar, hvor Fylkesmannen i Hedmark var vertskap.

I debatten om granplanting er utfordringene knyttet til frø- og skogplanteforsyningen til skogbruket ikke blitt viet stor oppmerksomhet.

Økt klimatilpasset virkesproduksjon
Det er klare politiske mål for økt verdiskaping med grunnlag i skogressursene. Økt trebruk, hogst og skogplanting er noen av dem. Med økt skogplanting er bruken av plantemateriale tilpasset lokaliteten svært viktig for å møte utfordringene knyttet til klimaendringene. Lokale proveniens er ikke nødvendigvis best tilpasset eller mest produktivt. Samtidig kan ikke materialene flyttes over for store områder. Utfordringen i framtida ligger i å utvikle materialer som vokser godt i dag, samtidig som de er tilpasset framtidens klimascenarier.

Stor økning i bruk av frøplantasjefrø
Tilstrekkelig frø av god kvalitet, det vil skogbruket ha. Har vi så materialene vi trenger i Norge? Skogplanteforedlingen fokuserer i dag på klimatilpasning, produksjon og virkeskvalitet. Bruken av frøplantasjefrø har skutt i været siden det gode frøåret 2006 og om lag 75 prosent av frøet kommer i dag fra Skogfrøverkets frøplantasjer. Dagens frøplantasjefrø gir en langsiktig produksjonsøkning i tømmerskogen på ca. 13 prosent.

Fremdeles har Skogfrøverket store lagre av frøplantasjefrø for lavereliggende strøk tilgjengelig for Østlandet. For høgereliggende strøk derimot har man ikke lenger frøplantasjefrø, men her er det lagre av bestandsfrø av god kvalitet. Samtidig som en regner med et snarlig godt frøår og påfyll av lagrene, er det behov for nye store arealer med frøplantasjer for å dekke framtidens behov.

Kompetanse og finansiering
Skogfrøverket og Skog og landskap samarbeider tett om foredlingen på gran. Med samarbeid på tvers av landegrenser med noen av verdens ledende planteforedlingsmiljøer er kompetansen god.

Utfordringene knyttet til foredling av gran er først og fremst langsiktigheten i arbeidet og investeringene som skal til. I dag er det beregnet at foredlingsprogrammet vil koste ca. 10 millioner kr per år. Landbruks- og matdepartementet har de siste fire årene økt finansieringen til skogplanteforedlingen og frøplantasjeprogrammet betydelig. Samtidig er det behov for at også skognæringen bidrar. Det ble hevdet i møtet at prisen på frø kan økes for å få en økt egenfinansiering av Skogfrøverkets foredlingsvirksomhet.

Økt import av plantemateriale
Kontrollutvalget for frøforsyningen har de to-tre siste årene opplevd en markant økning når det gjelder import av plantemateriale fra Sverige. Grana har stor genetisk variasjon, er samtidig plastisk og tåler relativt store forflytninger sammenlignet med mange andre treslag. Det er likevel verdt å merke seg at per i dag, har Norge ingen forsøk av svensk frøplantasjemateriale som gir oss direkte kunnskap om materialenes klimatilpasning her hos oss.

Foredlingsgevinstene man observerer i Sverige, vil heller ikke være den samme når plantematerialene flyttes langt. Forutsetning for en robust framtidsskog er bruk av optimalt plantemateriale. Økt import av planter og frø krever dermed en grundig utredning når det gjelder tilpasningsegenskapene til materialene. Med økt handel av plantematerialer over landegrenser, er plantehelseperspektivet også svært viktig å ta i betraktning.

Med fragmentert eierstruktur, økende konkurranse fra det nordiske markedet, og en plantepris som har nådd en smertegrense, står skogplanteskolene i dag overfor store utfordringer. Foto: Per Olav Grande / Skogplanter Midt-Norge AS

Utvikling av skogplanteskolene er nødvendig
Flere skogplanteskoler i dag har store utfordringer knyttet til gammel bygningsmasse og gammeldags produksjonsutstyr. Med fragmentert eierstruktur, økende konkurranse fra det nordiske markedet, og en plantepris som har nådd en smertegrense, står skogplanteskolene i dag overfor store utfordringer. Strategier for å øke omsetningen og konkurranseevnen til norske skogplanteskoler etterlyses. Fra et plantehelseperspektiv er det ikke tvil om at Norge trenger sin egen skogplanteproduksjon. Viljen til omstruktureringer må ligge hos skogplanteskolene selv.

Stabil forsyning av frø og planter av god kvalitet – en utfordring alle ledd i verdikjeden bør forholde seg til
Selv om det er stor forskjell på frø- og planteforsyning, er begge deler avgjørende for verdikjeden i skogbruket. Klargjøring av ansvarsforhold og vilje til satsning og investering vil være avgjørende for opprettholdelse av en stabil forsyning av gode materialer framover. Hvis det skal plantes mer må produksjonen av både frø og planter økes.

For å sikre planteforsyningen må kommunikasjonen mellom skogeierorganisasjoner og skogplanteskolene bedres. Kanskje ligger også en del av løsningen i å øke bevisstgjøringen hos kjøper av både frø og plante – hva de egentlig får. Norske skogplanteskoler kan bli mye flinkere til å drive markedsføring av materialene sine, er den klare beskjeden fra skogeierorganisasjonene. Samtidig sier skogeier at kvalitet og leveringssikkerhet er minst like viktig som pris. Dette gjelder like mye genetiske kvaliteter på frøet som kvaliteter på selve planten.

Med sertifisering av frøplantasjematerialer og kvalitetskrav for skogplanter vil man komme langt på vei. Mye handler om kommunikasjon, finansiering og utvikling av kompetanse – alle ledd i verdikjeden inkludert forskning, offentlig forvaltning, Skogfrøverk, skogplanteskoler og skogbruket må tørre å løfte problemstillinger, diskutere og komme fram til langsiktige løsninger.

Workshopen, som artikkelen er en oppsummering av, ble arrangert av Kontrollutvalget for frøforsyningen til skogbruket. Presentasjoner fra møte er tilgjengelige via lenken under "Konferanser" i høyre kolonne.