- Vi må finne løsninger som balanserer vekst og vern

-Jeg er overrasket over at dyrka mark har bedre beskyttelse enn produktiv skog. Tømmeret er viktig for industrien i Innlandet. Det er viktig at jordvern står sterkt, men vi må også vite at godt drevet skog er en viktig ressurs for framtida, sier Blakstad, som allerede har jobbet med mange plansaker der omdisponering av arealer er temaet.

De siste månedene har hun også blitt mer opptatt av rent vann: - Jeg tror at vi må passe enda bedre på hva vi slipper ut i avløpssystemene, slik at vi også i fremtiden har rent vann, sier direktøren.  

Hun er ikke ny hos Statsforvalteren – tvert imot. Siden 2014 har hun hatt flere roller i embetet, blant annet som assisterende fylkesmann og direktør for velferd. I 2023 ble hun hentet som statssekretær, frem til februar i år. Da tok hun steget over til et nytt fagfelt – og det føles både kjent og nytt på samme tid. – Jeg har et forvalter-gen, sier Eli Blakstad med et smil. – Av jord, natur og folk.  

Naturens rettssikkerhet

I sin nye rolle har Blakstad ansvar for saker fra et bredt spekter, fra rovvilt og beitebruk til hyttebygging, jordvern og kraftutbygging. Hun er tydelig på at rettssikkerhet gjelder både for folk og natur. 

– Skogen, dyrka mark, naturmangfoldet og vann har rett på å bli ivaretatt. Det er en parallell til velferdsområdet, hvor vi jobber for å sikre rettighetene til mennesker. Nå handler det om å sikre rettighetene til naturen. Hun understreker at Statsforvalteren ikke lager lovene, men forvalter dem på vegne av regjeringen. – Jeg har stor respekt for Stortinget som lovgiver. En ny lov har vært gjennom en grundig prosess, og vi skal forvalte den med klokskap og innsikt. 

Erfaring fra regjeringskontorene 

Hvordan nasjonal politikk og lover blir til er en prosess Blakstad kjenner godt. Hun har vært statssekretær i tre ulike departementer: Barne- og familiedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Olje- og energidepartementet. 

– Det ga meg innsikt i hvordan politikk formes og hvordan ulike hensyn må balanseres, sier hun. – Spesielt i energidepartementet jobbet jeg mye med konsesjoner for vannkraft, vindkraft og kraftlinjer – i tett samarbeid med miljømyndighetene. Det handlet om å sikre kraftbehovet, samtidig som vi tok vare på naturtyper og arter. 

Denne erfaringen har hun tatt med seg inn i rollen som direktør for miljø og landbruk – der nettopp balansen mellom utvikling og vern er en del av hverdagen. 

Et Innland i utvikling 

Innlandet er Norges største landbruksfylke, største hyttefylke og har flest nasjonalparker. Det gir både muligheter og ansvar. 

– Vi møter dilemmaer hver dag. Skal vi bygge ut kraft, eller verne natur? Skal vi legge til rette for reiseliv, eller bevare stillheten? Jeg gleder meg til å jobbe sammen med alle interessene for å finne gode løsninger.  

Hun vil også jobbe med oppdragsgiverne sine: - Vi har et ansvar for å bringe erfaringer og innsikt fra praksisfeltet i Innlandet oppover til departement og direktorat. Vi får god innsikt i hvordan politikken virker. Jeg mener at Innlandet må ha en tydeligere stemme sentralt. Vi må fremme våre fortrinn og muligheter – og forventninger. I nasjonal politikk konkurrerer vi med nordlendinger, trøndere, vestlendinger og søringer. Fra Innlandet er vi for beskjedne og for lite samkjørte, er min erfaring fra arbeid i regjeringsapparatet.   

Tett på kommunene og virkeligheten 

Eli er født i Furnes i Ringsaker og ble bonde allerede som 23-åring. Sammen med ektemannen Kristian har hun drevet gård i Ringsaker og Sør-Fron. Hun har også vært autorisert regnskapsfører, direktør i Peer Gynt AS og hatt styreverv i næringslivet. Med utdanning som agronom, landbruks-økonom og en fersk master i ledelse fra BI, har hun en solid verktøykasse med seg inn i rollen. Jeg har fått mulighet til å gjøre mye spennende, sier hun. – Og jeg har blitt veldig glad i tverrfagligheten og soliditeten i offentlig sektor. 

Eli er opptatt av å bygge tillit – både internt og eksternt. Hun vil at kommunene skal kjenne til avgjørelser som gjelder dem, før de leser om dem i avisa. 

– Vi har dyktige kommuner i Innlandet, og vi skal være en støttespiller. Jeg er også glad for det gode samarbeidet vi har med fylkeskommunen, andre statlige aktører, organisasjoner og næringsliv. Vi hos Statsforvalteren har som mål å ha åpen dør og lav terskel – og jeg opplever at folk tar kontakt. 

Etter 100 dager i et fag med mange krysningspunkter - mellom beitedyr og byutvikling, kraftlinjer og kulturlandskap, er Eli Blakstad klar: 

– Jeg gleder meg til krevende saker og spennende samarbeid. 

En mindre del av tekst-arbeidet er gjort ved hjelp av KI.