Fylkesmannen fikk innspill om barn, eldre og bærekraft

Forebygging var et viktig stikkord for barnevernet i Midt-Gudbrandsdalen som deltok på regionmøtet med Fylkesmannen fredag. Når små barn får sine første år ødelagt, snakker vi om en stor livskostnad, sa Knut Storberget.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 29.10.2020

Barnevernsreformen, Leve hele livet-reformen, beredskap og korona, samt klima og grønn omstilling og rutiner for godt samarbeid stod på agendaen, i tillegg til et bedriftsbesøk. - Å møte folk og få nye aspekter, er viktig for arbeidet vi skal gjøre. Vi lever bare en gang, vi har én sjanse, og det er viktig å tenke nytt innenfor de rollene som vi får lov å bekle, innledet Storberget. Han tok med seg mange innspill både til barnevernsreformen og andre satsinger.

BARNEVERNSREFORMEN: De små har alt å vinne på forebygging

Å få formidlet at barnevern er en hjelpetjeneste på lik linje med andre tjenester, det er viktig, sa Liv Hustveit fra barnevernet i Midt-Gudbrandsdal. Flere i møtet påpekte at mange ser bare tvangsdelen, og ikke forebyggingen, som barnevernet gjør. Midt-Gudbrandsdalen har felles barnevern med tolv ansatte, med en mengde møtepunkter på tvers av etater, og holdningsskapende arbeid overfor barn og unge.

En engasjert fylkesmann bad om innspill til den nasjonale arbeidsgruppen for barnevernsreformen som han sitter i. Svaret ble forebygging; barnevernet ønsker å kunne komme enda tidligere inn i sakene, og at helsestasjonene bør få flere redskaper som gjør at de kan hjelpe mer tidligere. – Det er mye å hente på forebygging, å komme tidligere inn. De små barna har alt å vinne på det, de som får sitt første, andre, tredje leveår ødelagt. Dette er en livskostnad vi pådrar oss, sa fylkesmannen. Han pekte også på at de som har slitt i oppveksten, ofte er de første som drar. Dermed handler dette også om å sikre bolyst.

Storberget avsluttet med et spørsmål han ofte får: hvordan står det til med ungdommen i Innlandet? Han dro frem at mange gjør det bra, det ser man på skoleresultater, innen kultursektoren og flere steder. Men noen drar fra, og gruppa som står igjen, er i ferd med å bli stor.

LEVE HELE LIVET: Vi må vare lenger, hver av oss

Andelen over 80 år dobles når vi ser noen år frem i tid. Flere eldre i Norge, samtidig som vi får pleiermangel, kommer til å utfordre oss til å tenke nytt, og dette var temaet i bolken om et aldersvennlig Norge.

Innlederne påpekte at dette kommer til å berøre hele lokalsamfunnet, og det er bare å «gyve løs» med gode forberedelser til det som ligger foran oss. Møtet fikk høre om hvordan kommunene jobber med Leve hele livet-reformen, blant annet med måltidsglede. Og tannpleietilbudet til eldre er viktig også fordi tannhelsa avgjør hva slags mat de kan spise. Bekymringer for økonomien og kuttene i tjenestene kom også opp. Fylkesmannen pekte avslutningsvis på noen lyspunkter. Det er mange spreke eldre, og godt arbeid for de eldre gjør at det skapes bedre liv, og begge deler forebygger utgifter.

KORONA: Bruk alle kanaler til folket

Nord-Fron ble blant de første i landet til å få utbrudd, stenge skoler og gjøre inngripende tiltak overfor befolkningen, og møtet fikk høre om krisetiltakene fra dag 1 og utover. Å bruke alle kanaler til å gi god informasjon til innbyggerne tidlig, var avgjørende, både gjennom sosiale medier, nettside, koronatelefon og sms-varslinger. - Å skape tillit og få bevegelse i folks adferd skjer best når lokale folk fremmer det, sa Storberget, og fortsatte med at mye av koronabekjempelsen i kommunene er kraftig bestått.

Han sa også at sentrale beredskapsmyndigheter mener Innlandet har håndtert koronaen veldig bra. Fylkesberedskapssjef Asbjørn Lund roste evnen til innovasjon i kommunen, som kreves av alle når det oppstår en ny situasjon. Begge var imponert over at kommunene har klart å stå i koronasituasjonen så godt over tid.

SAMARBEID

Ordfører Arne Fossmo hadde satt samarbeid på agendaen. Han er opptatt av å få til et bedre samarbeid og flere kontaktpunkter mellom kommune og Fylkesmann og andre myndigheter.

-Å møtes og ha kontakt som gjør at man kan få innsikt i hverandres ståsted, er viktig. Det betyr ikke at vi er enige om alt, men vi bør ta oss tid til å ha de ekstra kontaktpunktene, kvitterte assisterende fylkesmann Sigurd Tremoen. Det er vi som er her, som har størst interesser i dette området, og vi må finne løsninger for området vårt sammen, sa Tremoen. Fylkesmannen har ganske stor frihet til å anrette arbeidet på en god måte, og man ønsker å ha færrest mulig innsigelsessaker inn til Oslo, sa Storberget.

KLIMA
Klima i mer fysisk forstand var også oppe på møtet, med spørsmålene: Hvordan omstiller vi oss til lavutslippssamfunnet, og hvordan får man inn i samfunnssikkerhet i hvordan vi forbereder og tilpasser oss til klimaendringene? Som på de andre postene, presenterte både Fylkesmannen og en kommune sine tiltak og innspill.

Bedriftsbesøk på hjemmebakeri

Fylkesmannen skal som en del av hvert regionmøte besøke en bedrift eller et annet interessant miljø. På Øyens hjemmebakeri på Sødorptunet stod søstrene Kari og Elisabeth klare til å fortelle om en ganske eventyrlig utvikling for tradisjonsbaksten som de leverer. Familiebedriften vokser og har nå bestillinger til langt inn i 2021.

Søstrene fortalte om filosofien med å smile når man kommer på jobb og om et arbeidsmiljø der de tar vare på hverandre gjennom opp- og nedturer. Gjestene fikk høre om arbeidet med å utvikle takker som tåler den store produksjonen de nå har. Og - at takker også har hver sin sterke personlighet.

Å finne de rette salgskanalene for det håndlagde produktet som de er så stolte av, er en stor oppgave. Bakersøstrene roste her prosjektet Gudbrandsdalsvegen, som er en satsing fra Regionrådet i Midt-Gudbrandsdal, der de promoterer hjemmebakeriet og 25 andre håndplukkede opplevelser fra Fåvang til Kvam.