Kommunene i Innlandet hadde dårligere driftsresultat i 2018 enn landsgjennomsnittet
Foreløpige tall viser at 11 kommuner i Hedmark og 6 kommuner i Oppland hadde negativt netto driftsresultat i 2018. I disse kommunene er de løpende driftsutgiftene høyere enn de løpende inntektene.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Det er Statistisk Sentralbyrå (SSB) som samler inn tall fra kommunene gjennom KOSTRA (KOommune-STat-RApportering). Foreløpige KOSTRA-tall ble publisert 15.03. De endelige tallene kommer 15.06.
Kommunene i Hedmark og Oppland hadde i gjennomsnitt netto driftsresultat på 1,1 % av driftsinntektene i 2018. Gjennomsnittet for landet(uten Oslo) lå på 2,1 %.
I begge fylkene er det stor variasjon mellom kommunene. I Hedmark var det Rendalen (6,1 %) og Løten (5,2 %) som hadde høyest netto driftsresultat i 2018. I Oppland var det Vestre Slidre (7,5 %) og Øystre Slidre (5,9 %) som lå høyest.
I Hedmark var det Våler (-5,0 % og Engerdal (-4,7 %) som kom dårligst ut. I Oppland var Etnedal (-3,4) desidert dårligst. Anbefalinger fra staten er at netto driftsresultat bør være minst 1,75 % av driftsinntektene for å ha en bærekraftig kommuneøkonomi. 19 av 26 kommuner (73 %) i Oppland lå under anbefalt nivå i 2018. I Hedmark hadde 14 av 22 kommuner (64 %) lavere netto driftsresultat enn anbefalt.
Hvordan kommunene takler dårlige eller negative netto driftsresultat er avhengig av hvor store frie reserver (disposisjonsfond) de har.
Kommunene i Innlandet hadde i gjennomsnitt høyere disposisjonsfond ved utgangen av 2018 enn gjennomsnittet i landet (uten Oslo). Gjennomsnittet i Hedmarkskommunene var på 12,7 % av driftsinntektene, og gjennomsnittet i Oppland var på 10,5 %. Landsgjennomsnittet lå på 9,5 %. Også fondssituasjonen varierer mye mellom kommunene. I Hedmark er det Rendalen (39,1 %) som har størst disposisjonsfond. I Oppland ligger Etnedal (24,8 %) på topp. Grue, Elverum og Åmot har lavest disposisjonsfond er i Hedmark . I Oppland er det Dovre (1,6 %) som har minst reserver. Fylkesmannen anbefaler at kommunene bør ha et disposisjonsfond på minst 5 % av driftsinntektene. Mange kommuner har klart å bygge opp disposisjonsfondene sine de siste årene pga større skatteinngang enn budsjettert. I Oppland er det bare Dovre som har disposisjonsfond under 5 % i 2018. I Hedmark har Nord-Odal, Grue, Elverum og Åmot disposisjonsfond under 5 %. Kommuner med svært lave disposisjonsfond vil kunne oppleve likviditetsproblemer i løpet av året.
Hvor stort økonomisk handlingsrom kommunene har avhenger også av gjeldssituasjonen. Kommunene kan ta opp lån til investeringer i bygninger og anlegg innen sine ansvarsområder (skoler, idrettshaller, kulturhus, sykehjem, omsorgsboliger, vann- og avløpsanlegg etc.). Lånene har ofte løpetid på 20-25 år. I det kommunaløkonomiske systemet skal renter og avdrag på lån dekkes av de løpende driftsinntektene. Det betyr at deler av inntektene er bundet opp i mange år framover. Jo større gjeld, jo lavere økonomisk handlingsrom for kommunen. Ikke all gjeld er like belastende for kommuneøkonomien. Noen investeringer gjøres i anlegg hvor innbyggerne betaler kostnadene gjennom gebyrer og avgifter og noen investeringer gjøres i anlegg hvor staten refunderer renter og/eller avdrag på lån. Noen låneopptak går også til videre utlån til innbyggerne, hvor de som får lånene betaler renter og avdrag sjøl. Vi har brukt netto lånegjeld for å karakterisere kommunenes gjeldssituasjon. Det er ingen entydig grense for når en kommune kan sies å ha et høyt gjeldsnivå, men ofte brukes en tommelfingerregel som tilsier at netto lånegjeld over 75-80 % av driftsinntektene gir begrenset økonomisk handlingsrom for kommunene. Ved utgangen av 2018 hadde kommunene i Innlandet i gjennomsnitt netto lånegjeld på 77 % av driftsinntektene, mens landsgjennomsnittet lå på 78,5 %. 8 kommuner i Hedmark hadde netto lånegjeld på over 80 % av driftsinntektene ved utgangen av 2018. Høyest ligger Elverum (120,7 %) og Åmot (99 %). I Oppland har 9 kommuner netto lånegjeld på over 80 % av driftsinntektene. Høyest ligger Vestre Toten (117,5 %), Øyer (106,9 %), Gausdal (105,9 %) og Ringebu (103,4 %). I Hedmark har Engerdal (49,6 %) lavest netto lånegjeld. I Oppland har Etnedal (28,9 %) lavest netto lånegjeld.
Kommuner som både har negativt netto driftsresultat, svært lavt disposisjonsfond og høy lånegjeld har begrenset økonomisk handlingsrom. For å bedømme situasjonen konkret i hver kommune må man gå litt nærmere inn i tallene.