En helg i året har Svullrya egen president

Svullrya er et lite, men bærekraftig samfunn og det eneste store sentrum på Finnskogen. Den andre helga i juli hvert år er stedet faktisk republikk med egen president! I ca. to og et halvt år har det vært jobbet mye med stedsutvikling på Svullrya, og dette arbeidet ble presentert av Anita Goplen.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 20.02.2019

Prosjektleder Anita Goplen startet med Åsta Holths dikt Ettermæle (fra Porkkalafela). Svullrya er senteret for den skogfinske kulturen i Norge og har stor kulturhistorisk verdi.

Hvis en ser bakover så er det to forhold som er særegne på Svullrya - Finnene kom inn via Sverige og slo seg ned på 1600-tallet og drev med svedjebruk. Derav Finnskogen. På 1800-tallet vokste skogbruket frem. Finnskogen har mange muligheter også inn i fremtiden og hovedmålet med prosjektet er å utvikle Svullrya til et aktivt og attraktivt sted å bo, arbeide og besøke. Det er også laget åtte delprosjekt/tiltaksområder:

  1. Utvikle/utbedre/forskjønne Svullrya sentrum
  2. Informasjon, markedsføring og skilting
  3. Kommunikasjon og samferdsel
  4. Liv og lys i alle hus og næringsbygg
  5. Bidra til bygging av Norsk Skogfinsk Museum
  6. Svullryatjernet
  7. Utsmykking - utendørs kunst
  8. Samhandling og samarbeid

25 % av alle hus står tomme på Svullrya, og målet er å få flest mulig hus bebodd og i aktiv bruk, men også å sikre tilstrekkelig tilgang på boliger for kort- og langtidsleie.

Norsk Skogfinsk Museum planlegges også bygget her. Det har vært ute en arkitektkonkurranse som ble vunnet av fire studenter. Det har i de siste årene vokst frem en større bevissthet rundt skogfinnene som en nasjonal minioritet, og folk i Grue er mer stolte av dette nå enn de var tidligere.

ETTERMÆLE

Ikkje fordi du var finne
gir eg deg dette kvad.
Ikkje fordi du vart nordmann
eller fylde i soga eit blad.
Men for dette: Du var den fysste 
som sette ein spade ned
i verdas hardaste steinmark,
men skjerma av skogens fred.

Flekker av villmarka la du
under din sjølsmidde plog.
Små, lyse, blømande øyer
i det veldige hav av skog.
Eg ville gi deg ei gravskrift
kjende eg berre di grav -:
Det var du som gav meg det landet
eg held så inderlig av.

Åsta Holth (Porkkalafela)