Om vergens taushetsplikt

Statsforvalteren ved vergemålsavdelingen får ofte henvendelser om vergen kan fritas for sin taushetsplikt. Under har vi forsøkt å besvare noen av de oftest stilte spørsmålene relatert til verges taushetsplikt:

Publisert 04.01.2021 av Eivind Kalvatn

Kan Statsforvalteren frita vergen for sin forvaltningsmessige taushetsplikt? (nei)

Ansatte i forvaltningen kan ha taushetsplikt om forhold som de får vite om i forbindelse med jobben sin. For å kunne vitne om slike forhold i en rettssak, eller forklare seg om slike forhold til politiet under etterforskningen av et straffbart forhold, må de derfor fritas fra taushetsplikten.

Per i dag er det ingen hjemmel til å frita vergen for taushetsplikt med mindre den det gjelder kan avgi et reelt samtykke.

Det er i utgangspunktet bevisforbud overfor retten for opplysninger som er undergitt forvaltningsmessig taushetsplikt. Dette fremgår av straffeprosessloven § 118:

imagev0m8r.png

og tvisteloven § 22-3:

imagek1rzg.png

Det departement med ansvar for det aktuelle myndighetsområdet kan imidlertid samtykke i at bevis inneholdende taushetsbelagt informasjon føres for retten.

Tvisteloven og straffeprosessloven regulerer imidlertid kun forhold der den som har opplysningene har disse som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune. Det følger av Ot.prp. nr. 110 (2008- 2009) s. 199 første spalte at verger ikke kan sies å utføre oppgaver for stat eller kommune.

Hvilken taushetsplikt gjelder for helsepersonell? (spørsmålet kan være aktuelt i vergesammenheng)

For helsepersonell gjelder særskilte regler knyttet til fritak fra taushetsplikt. Dette er regulert i helsepersonelloven § 21. Utgangspunktet er at helsepersonell ikke kan fritas fra taushetsplikt, med mindre den som har krav på taushet samtykker til at opplysninger gis, jf. helsepersonelloven § 22.

Det kan unntaksvis tenkes at helsepersonell fritas fra forvaltningsmessig taushetsplikt etter forvaltningsloven dersom de utfører rent forvaltningsmessige oppgaver. Men når helsepersonell utøver helsehjelp, har ikke Statsforvalteren hjemmel til å frita disse fra taushetsplikt.

Helsepersonell kan imidlertid på egen hånd vurdere om opplysninger likevel skal gis, jf. helsepersonelloven § 23. Etter § 23 nr. 2 er eksempelvis taushetsplikten ikke til hinder for at opplysninger gis «når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold». Etter samme bestemmelses nr. 4 er taushetsplikten ikke til hinder for at opplysninger gis «når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre». Begge disse bestemmelsene kan være aktuelle i for eksempel straffesaker hvor barn er involvert.

I kommentarutgaven til helsepersonelloven § 22 første ledd første punktum heter det:

Hvis det åpenbart er i pasientens interesse, men vedkommende av en eller annen grunn ikke er i stand til å gi samtykke, kan slikt samtykke presumeres (forutsettes). Med ”åpenbart” menes utvilsomt. Det må vurderes ut fra opplysningenes art og vedkommendes formodede (antatte) vilje. Den mest aktuelle situasjonen er hvor en pasient er bevisstløs og hvor opplysningene er nødvendige for en adekvat medisinsk behandling av vedkommende. Det kan også være opplysninger som er nødvendige av hensyn til etterforskning av en alvorlig forbrytelse begått mot pasienten. (side 60)

Se også: Om fritak fra forvaltningsmessig taushetsplikt for helsepersonell ved vitneforklaring for domstolene:

https://www.fylkesmannen.no/contentassets/90361b1c81ae4781a9084cf614ce2ffa/om-fritak-fra-forvaltningsmessig-taushetsplikt-for-helsepersonell-ved-vitneforklaring-for-domstolene-10058144_10_0.pdf

Hvilke regler gjelder for vergens taushetsplikt i sivile saker for domstolene?

Forholdet reguleres av tvistelovens § 22-3 a. Bevisforbud om opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt for verger

Det kan ikke føres bevis når dette vil krenke en oppnevnt verges lovbestemte taushetsplikt etter vergemålsloven.

I den utstrekning personen med verge ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer, kan retten ved kjennelse beslutte om beviset kan føres. Det samme gjelder hvis personen med verge er mindreårig og ikke selv kan samtykke, og vergen treffer avgjørelser som tilkommer den som har foreldreansvaret etter vergemålsloven § 17 annet ledd. Om den mindreåriges medbestemmelsesrett ved rettens beslutning gjelder reglene i barnelova § 31.

Det har frem til lovendringene vært uklart, og ikke uttrykkelig lovfestet, hvorvidt verger kan utlevere taushetsbelagte opplysninger for retten. Både ved skriftlig dokumentutlevering eller ved at vergen vitner.

Ved nye bestemmelser i tvisteloven § 22-3 a og straffeprosessloven § 118 b er dette nå blitt lovregulert. Bestemmelsene er i all hovedsak likelydende.

Hovedregelen er at bevis fra verger ikke kan føres i retten.

Hvis personen under vergemål er samtykkekompetent i spørsmål og samtykker til at vergen utgir taushetsbelagte opplysninger kan bevis føres. Dette betyr at i de saker der vedkommende er samtykkekompetent i spørsmålet, og ikke samtykker til at vergen kan utgi opplysninger, så vil resultatet være at vergen ikke kan vitne i saken.

I saker der vedkommende ikke er samtykkekompetent kan retten ved kjennelse avgjøre hvorvidt beviset kan føres.

Vergens taushetsplikt overfor statsforvalteren

Selv om vergen ikke kan fremlegge bevis har vergen fortsatt opplysningsplikt overfor Statsforvalteren jf. vergemålsloven § 47.

Nærmere om forståelsen av vergemålsloven § 46:

Til første ledd

Her gis et pålegg om taushetsplikt for oppnevnte verger. Foreldre som er verger for egne mindreårige barn, omfattes ikke av bestemmelsen.

Taushetsplikten er begrenset til de samme forholdene som er opplistet i forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 og nr. 2 om forvaltningens taushetsplikt, og innholdet skal tolkes på samme måte. Noens personlige forhold omfatter opplysninger som en person vanligvis ønsker å holde for seg selv. I utgangspunktet vil enhver opplysning som kan knyttes til person være taushetspliktbelagt. Både helsemessige, økonomiske og sosiale forhold er eksempler her.

Punkt 2 omhandler enkelt sagt forretningshemmeligheter, herunder taushetsplikt om tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- og forretningsforhold. Dette vil særlig være aktuelt jf. vgml §§ 43, 11 og 38. Å hemmeligholde næringsopplysninger er viktig for å unngå økonomisk tap og for å hindre at forretningshemmeligheter og ideer kan utnyttes av andre.

Til andre ledd

Tidligere het det at «Opplysningen om at en person er satt under vergemål, er ikke underlagt taushetsplikt. Det samme gjelder opplysningen om at vedkommende er oppnevnt som verge, og opplysninger om rammene for vergeoppdraget.»  Bestemmelsen ble endret 01.07.2018 og det skal nå foretas en vurdering av hvorvidt det er nødvendig å dele opplysningene av hensyn til vergehaver eller for å sikre at vergen kan utføre sitt oppdrag. Terskelen her skal ikke være høy så lenge formålet med forespørselen om opplysninger er fornuftig/hensiktsmessig.

Til tredje ledd

Det er viktig å ikke glemme at utgangspunktet er at vergehaver selv kan frita vergen for taushetsplikten (forvaltningsloven § 13 a nr. 1), eller selv direkte gi de opplysninger og den informasjon som er ønskelig.

Bestemmelsen regulerer forhold der vergehaver ikke anses samtykkekompetent. Det er da hjemmel for å lempe på taushetsplikten overfor de nærmeste pårørende. Vergen kan etter en konkret vurdering gi opplysninger om personlige og eller økonomiske forhold til vergehavers ektefelle, samboer, barn, barnebarn, foreldre og søsken. Ved vurderingen skal det vektlegges hva som antas å være i samsvar med vergehavers ønske. Vergen kan eksempelvis legge vekt på hvor åpen vergehaver tidligere har vært om de aktuelle forhold og hvor nært forhold vergehaver har til ovennevnte nærstående i dag.

Til fjerde ledd

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som krenker taushetsplikt. Straffeloven gjelder kun faste verger. Brudd på taushetsplikten kan også medføre at vergen blir fratatt vervet i medhold av vgml § 29 andre ledd. Vergen kan videre bli erstatningsansvarlig etter de alminnelige erstatningsrettslige regler.