Forurenset grunn

Foto: Hege Rasmussen.

Forurenset grunn har konsentrasjoner av helse- eller miljøfarlige stoffer som overstiger normverdier for forurenset grunn, jf. vedlegg 1 til forurensningsforskriften kapittel 2. 

Områder hvor det tidligere har vært industri kan være forurenset på grunn av tidligere utslipp fra produksjonen eller akutt forurensning. Du finner en oversikt over mulige forurensninger fra ulike typer bransjevirksomhet til høyre på denne siden (listen er ikke uttømmende). Grunn som danner syre eller andre stoffer som kan medføre forurensning i kontakt med vann og/eller luft regnes også som forurenset grunn dersom ikke annet er dokumentert.

Tiltakshavers ansvar ved terrenginngrep

Ofte vil grunnforurensning i seg selv ikke utgjøre noen fare for helse eller miljø. Terrenginngrep øker imidlertid risikoen for eksponering og spredning av forurensningen. Ansvaret for å ivareta forurensningen ved terrenginngrep er lagt på den som skal gjøre inngrep på lokaliteten, og tiltakshaver plikter å vurdere og eventuelt undersøke om det er forurenset grunn i området. 

Hvem er myndighet for forurenset grunn?

Ved bygging eller graving i forurenset grunn er kommunen myndighet, og tiltakshaver må utarbeide en tiltaksplan som kommunen skal godkjenne. I noen saker kan Miljødirektoratet vurdere om Statsforvalteren eller Miljødirektoratet skal behandle saken i stedet for kommunen. 

Bestemmelsene omfatter ikke opprydningstiltak i forurenset grunn som skjer uavhengig av planlagt bygging og graving, og som forurensningsmyndigheten selv tar initiativ til i form av tillatelse eller pålegg. Statsforvalteren kan pålegge den som er ansvarlig for forurensningen å undersøke og rydde opp i forurenset grunn for bransjer de har ansvar for. For andre bransjer er Miljødirektoratet myndighet. Miljødirektoratet kan også delegere enkeltsaker til Statsforvalteren.

Bygging på nedlagte deponier

Det er økt interesse for å bygge på arealer hvor det tidligere har vært deponi. Det er påvist inntrengning av til dels svært høye nivåer av deponigasser i bygninger plassert på nedlagte deponier, og Miljødirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet anbefaler at man ikke bygger boliger, sosial infrastruktur eller næringsbygg på nedlagte deponier hvor det er gassdannelse eller i randsonen til disse deponiene. Dersom man likevel vurderer bygging må man kunne dokumentere at dette er helse- og miljømessig forsvarlig. Veileder M-1780 gir informasjon om regelverket og om hva man bør undersøke før en eventuell utbygging på et nedlagt deponi.  

Tiltak på lokaliteter der Miljødirektoratet eller Statsforvalteren er myndighet

Kommunen er også myndighet i bygge- og gravesaker knyttet til lokaliteter der Miljødirektoratet eller Statsforvalteren er myndighet. Slike saker bør alltid klareres med den aktuelle myndighet. Miljødirektoratet kan etter forurensningsforskriften § 2-2 bestemme at en sak skal behandles av Miljødirektoratet eller Statsforvalteren. Dette kan være særlig komplekse saker, saker knyttet til en samlet industrikonsesjon, saker med behov for en samordnet nasjonal praksis osv.

Mudring og dumping i sjø

Forurensningsforskriften kapittel 2 omfatter ikke mudring og dumping i sjø og vassdrag. Her er det Statsforvalteren som er myndighet.

Databasen Grunnforurensning

Databasen Grunnforurensning administreres av Miljødirektoratet, og viser eiendommer hvor det er registrert eller er begrunnet mistanke om forurensning i grunnen. Databasen hjelper myndighetene i saksbehandlingen og bidrar til å forhindre spredning av forurensede masser. Opplysningene i basen brukes også i forbindelse med rapportering av forurenset grunn til regjeringen, Stortinget og internasjonale organer. Opplysninger om lokaliteten hvor det er registrert forurenset grunn, vil bli synlige i Matrikkelen.