Tiltaksplan for gipsdeponiene i Holandsvika

DMR Miljø og Geoteknikk har ferdigstilt rapportene om gipsdeponiene i Holandsvika i Vefsn. De konkluderer med at det er betydelig spredning av lukt gjennom rør og bekker som renner gjennom deponiene.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 24.06.2018

Rapportene er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen og Vefsn kommune.

For å redusere luktulempene anbefaler DMR som første trinn å avskjære overvann som renner gjennom deponiene. Kostnadene for avskjæringa er anslått til omtrent 1 million kroner for hvert av de tre deponiene. Det er så langt ikke avklart hvordan anbefalingene skal følges opp eller finansieres.

Bakgrunn

Mellom 1988 og 1995 produserte Nespro tregipsplater i Holandsvika. Avfall fra produksjonen ble deponert på tre områder nær produksjonslokalene. DMR har kartlagt områdene. De har påvist et samlet volum på 52300 kubikkmeter gipsavfall i deponiene. 

Bakterier omdanner sulfater i gipsavfallet til giftig og illeluktende hydrogensulfid. DMR vurderer at det som i stor grad fører til luktspredinga i området er overvann og vann fra bekkene som er ført gjennom deponiene.

Tiltaksplanen

Det er vanskelig å være sikker på at ulike tiltak vil være effektive i praksis. Lokale forhold som man ikke har full oversikt over kan gjøre store utslag. DMR foreslår derfor tiltak i flere trinn.

Som første trinn i tiltaksplanen for deponi 1 anbefaler DMR avskjæring av overvann på deponiet. Dette kan gjennomføres for omlag 1 million kroner. 

Dersom dette ikke får bukt med luktproblemet kan deponiet  overdekkes med et gruslag, drenrør  og en tett membran. Kostnadene til dette er anslått til omlag 1,4 millioner kroner.

Dersom det fortsatt er luktulemper kan det bygges et aktivt sug fra drenrørene. Dette innebærer at lufta suges ut av rørene og ledes gjennom et aktivt kullfilter. Dette vil rense den illeluktende hydrogensulfiden og eventuelle mercaptaner ut av lufta som slippes ut til nærområdet. Kostnadene til dette er anslått til 1,4 millioner kroner i investeringer. I tillegg kommer årlige driftskostnader på omlag 0,6 millioner kroner.

Den samme løsning kan gjennomføres for deponi 2, men det er mer usikkert om dette vil ha tilstrekkelig effekt her. Årsaken til dette er at deponiet ligger på en skrent og er mer påvirket av overvann fra større områder. Det ligger også nærmere bebyggelsen.  Deponiet kan graves opp og gipsavfallet som ligger her deponeres på godkjent deponi. Kostnadene til dette er anslått til omtrent 30 millioner kroner. 

Deponi 3 har liknende forhold som deponi 2. Effekten av de foreslåtte tiltakene er usikker også her fordi deponiet ligger nært bebyggelsen. Volumet til dette deponiet er anslått til å være 790 – 1000  kubikkmeter. Kostandene for oppgraving, transport og deponering på godkjent deponi ar anslått til omlag 1 million kroner.