Ber departementet om avklaringer: Vannforskriften kan bremse samfunnsutvikling

- Vi har nå mange søknader etter forurensingsloven til behandling der miljømålene i vannforskriften er til hindre for å kunne gi tillatelse. Jeg ser med stor bekymring på konsekvensene av dette for samfunnsutviklingen i vår region, sier Jan Tore Sanner, statsforvalter i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. 

I et brev til Klima- og miljødepartementet ber Sanner om «veiledning og vurdering av handlingsrom» knyttet til vannforskriften. Statsforvalteren må begrense eller avslå en stadig økende andel søknader etter forurensningsloven fordi de er i strid med miljømålene i vannforskriften. I regionen har 37,5 prosent av vannforekomstene moderat eller dårligere tilstand, noe som i praksis begrenser muligheten for å tillate nye prosjekter.

– Vi støtter målet om å beskytte vannmiljøet, men opplever at regelverket gir lite handlingsrom, selv i saker med svært stor samfunnsnytte. Vi mener at tilstanden i Oslofjorden gjør at vi må håndheve alle utslippssøknader strengt. Samtidig ser vi at det er behov for flere boliger og styrket næringsutvikling i flere av kommunene i vårt embete, sier Sanner.

- Det kan være en konflikt mellom miljøhensyn og behovet for utvikling i kommunene. Når søknader om utslipp skal vurderes, må vi vurdere de lokale konsekvensene av dette, men også konsekvensene lenger ned i vassdraget, elver, sjøer og til sist Oslofjorden, fortsetter han.

Sanner etterlyser tydeligere veiledning om hva som regnes som målbart utslipp og hvordan påvirkning på andre vannforekomster lenger ned i vannveien skal vurderes.

- Vi trenger forutsigbarhet knyttet til hvilke formål som bør prioriteres, der det er mulig å åpne for nye tiltak. Skal vi ha et førstemann til mølla prinsipp eller for eksempel prioritere samfunnskritisk infrastruktur? En slik avklaring vil være avgjørende for helhetlig forvaltning av vannforekomstene i regionen, samt for en forutsigbar utvikling av kommunene og næringsvirksomhet, avslutter Sanner.