Bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Sandevassdraget 2025

Parasitten skal bekjempes ved bruk av rotenon. Stoffet er giftig for fisk som puster med gjeller.

Likevel skal vann fra laks- og sjøørretførende strekning av disse vassdragene ikke benyttes som drikkevann eller til bading i uka hvor bekjempelsen pågår. Prosjektet ledes av Veterinærinstituttet, som har lang erfaring med tilsvarende behandlinger. 

Hva er Gyrodactylus salaris?

Gyrodactylus er en slekt av flatormer i klassen haptormark (Monogenea), som er parasitter på gjeller og hud hos blant annet fisk.

I Norge har G. salaris ført til at mange villaksbestander har blitt sterkt redusert. Siden parasitten først ble oppdaget i Norge på 1980-tallet, har i alt 54 elver vært smittet. Etter en systematisk kamp siden den gang, er Drammensregionen (inkludert Sandesonen) siste gjenværende smitteregion i Norge.

Drammensregionen

Drammenselva, Lierelva, Ebbestaelva, Bergerelva, Sandeelva og Selvikelva er infisert med G. salaris, og disse inngår i smitteområde "drammensregionen". Videre er regionen delt i drammenssonen og sandesonen.

Mattilsynet har pålagt Statsforvalteren i Vestfold og Telemark og Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus å gjennomføre kjemisk bekjempelse av G. salaris i drammensregionen. Det er bestemt at behandling av Sande- og Selvikelva, samt Bergerelva og Ebbestadelva skal behandles i 2025 og 2026, mens Drammenselva og Lierelva skal behandles tidligst fra 2026.

Rotenon

Det er avklart at behandlingen av vassdragene i sandesonen skal foregå ved bruk av rotenon. Dette er vurdert til å være den mest hensiktsmessige metoden, både med tanke på logistikk, parasittutryddelse og smittekontroll. Det andre alternativet - klormetoden, er vurdert til å ikke være egnet i disse to vassdragene. 

Rotenon er et planteekstrakt som er giftig for dyr som puster med gjeller, men er ikke giftig for andre dyr, fugler eller mennesker i de konsentrasjoner som benyttes i rotenonbehandlinger. Etter behandling vil konsentrasjonen av rotenon raskt avta, og vanlig aktivitet kan gjenopptas.

Tidligere undersøkelser har vist at bunndyrsamfunn (insektlarver o.a.) reetablerer seg raskt etter rotenonbehandlinger, og påvirkningen er derfor midlertidig. Det er ikke lagt opp til egne reetableringsprogram for stedegne arter av karpefisk m.m., men erfaringsmessig vil disse rekolonisere behandlet strekning fra ubehandlede strekninger oppstrøms, eller fra nærliggende vassdrag.

Reetablering av laksefisk

Formålet er at parasitten skal utryddes ved å fjerne vertsfisk (laks). De stedegne bestandene av laks og sjøørret skal reetableres i etterkant av behandlingen, i henhold til Veterinærinstituttets reetableringsprogram. Dette innebærer at tidligere innsamlet materiale er oppbevart i levende og frossen genbank, for utsetting i etterkant av behandlingene.

Organisering av arbeidet

Ved bekjempelse av G. salaris i anadrome vassdrag har Miljødirektoratet det overordnede ansvaret, og finansierer arbeidet etter rammer fastsatt av Klima- og miljødepartementet. Statsforvalteren er regional tiltakshaver, og tar hånd om tillatelser, innkvartering og HMS. Veterinærinstituttet står for prosjektledelse, planlegging og gjennomføring.

Arbeidet koordineres underveis i en regional koordineringsgruppe, som består av representanter fra Miljødirektoratet, Statsforvalteren, Veterinærinstituttet, Mattilsynet og lokal koordinator (Øvre Eiker kommune).

Tillatelser

Statsforvalteren har søkt om behandling av elver i Sandesonen inkl Ytre Drammensfjord ved bruk av rotenon i 2025 og 2026.

Miljødirektoratet har gjennomført høring, og gitt tillatelse av 11.6.2025. Søknaden og alle tilhørende dokumenter ligger på Miljødirektoratets nettside. Statsforvalteren har gitt tillatelse til bruk av rotenon i Grunnane naturreservat.