Kantsoner langs vassdrag

Her finner du informasjon om kantvegetasjonens funksjoner, ansvarsdeling mellom instanser, søknadsskjema for hogst av kantvegetasjon, skjøtsel og regelverket for skjøtsel. 

Hvorfor er kantsoner viktige? 

Langs de fleste vassdrag og innsjøer vokser det et belte med skog, busker, gress og urter. Hvilke arter som finnes avhenger av hvor i landet du er, fra sparsomme soner på vidda til tette jungler i lavlandet. Kantvegetasjonen er mange steder under press. Kantsonens funksjoner er knyttet til sammensetningen av vegetasjon og bredde. 

Livet i elva - kantvegetasjonen bidrar med skjul og skygge for livet i elva. Spesielt i mindre bekker er skygge viktig for fisk og elvemusling, for her kan soloppvarmingen være betydelig. For høye temperaturer kan være negativt for vekst, utvikling og overlevelse. I rennende vann kommer også mye av næringa fra kantvegetasjonen. 

Livet langs bekken - intakte kantsoner er viktige habitater for fugl, insekter og dyr. Mangfoldige arter trives i kantsonene, og de er også viktig som vandringskorridorer for dyr.  

Avrenning - kantvegetasjon motvirker avrenning av jord og næringsstoffer til vassdrag fra arealene innenfor, enten det er jordbruksareal eller veier og tette flater. Vegetasjon tar opp næringssalter og bremser vannet. 

Erosjonssikring - godt etablert vegetasjon med gode rotsystemer armerer elvekanten og beskytter mot erosjon. Vegetasjon med grunnere røtter har mindre evne til å binde jorda. 

Flomdemping - kantvegetasjon bremser vannet ved flom, som bidrar til at vannet bruker lenger tid på å nå lavere, ofte bebygde, områder, som kan gjøre flomtoppen mindre voldsom. Lavere vannhastighet betyr også mindre eroderende krefter. 

Landskapselement - kantvegetasjon er et tydelig landskapselement, særlig i urbane og jordbruksdominerte områder. Her er vegeterte kantsoner spesielt viktige som vandringsveier og bindingsledd mellom grøntområder. De bedrer også luftkvaliteten og er “grønne lunger” i bymiljøer.

Kantsonens bredde

Vannressursloven sier ikke noe om bredden på kantsonen, annet enn at den skal være så bred at den motvirker avrenning og er levested for planter og dyr. Bredden vil dermed variere med forholdene rundt, som for eksempel topografi og størrelse på vassdraget.  

De ulike funksjonene har også ulike “optimale” bredder. Man kan oppnå god skyggeeffekt over en bekk med en smalere kantsone, mens tilbakeholdelse av partikler og næringsstoffer, og god flombeskyttelse krever en bredere sone. Det er derfor ikke definert en generell standardbredde på kantsonene. Generelt gjelder at jo bredere den naturlige kantvegetasjonen er, desto bedre er det for økologi og biomangfold. 

Kommunen kan fastsette bredden på kantsonene, i plan eller enkeltvedtak, men bredden kan aldri være lik null. Det er bare Statsforvalteren som kan frita fra kravet om kantvegetasjon gjennom dispensasjon.

Lovverk og ansvarsdeling

Kantsonen beskyttes i hovedsak av vannressursloven, men også landbrukslovgivningen og plan- og bygningsloven har bestemmelser om kantsoner. Disse lovene har imidlertid ulik innretning og forvaltes av ulike etater. 

NVEs veileder om vegetasjon langs vassdrag er laget for å avklare myndighetsutøvelsen etter vannressurslovens § 11 og forholdet til andre lover som omhandler kantvegetasjonen. I tillegg skal den bidra til en mer enhetlig forvaltning av vannressurslovens § 11. 

Regelverket for skjøtsel av kantsoner mot vann og vassdrag i skog er regulert i lov, forskrift og skogstandard. De er ikke helt likelydende i skjøtselkravene, og hogstutførelsen gjennomføres ulikt. Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har gjennomgått regelverket i samråd med Landbruksdirektoratet og Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) og utarbeidet retningslinjer for hogst i kantsoner langs vassdrag. Hvordan dette skal praktiseres i forhold til vannressursloven blir oppsummert slik: 

Kantsoner langs vassdrag er viktige og trenger beskyttelse. Ved hogst må det settes igjen nok trær til at kantsonens økologiske funksjon ivaretas. Hvis grunneier av ulike grunner ser behov for å fjerne kantsonen, sier vannressursloven at det må innhentes dispensasjon fra Statsforvalteren før hogsten kan gjennomføres. Ved reetablering må det legges til rette for en naturlig kantvegetasjon. 

Les retningslinjene her.  

Søknad om dispensasjon

Det er grunneier som har ansvaret for at det opprettholdes kantvegetasjon langs vassdrag, og som eventuelt må søke om dispensasjon. Statsforvalteren kan i særlige tilfeller frita for kravet ved å gi dispensasjon med vilkår. Dette kravet gjelder selv om annet lovverk kan åpne for inngrep i kantsonen. 

Når det gjelder hogster i produksjonsskog, vil i praksis disse ofte planlegges av skogbruksledere. Det kan være praktisk at søknaden sendes inn av dem. Vi har åpnet for en slik praksis, men presiserer at skogeieren er den formelle søker. Når skogbruksleder sender inn søknaden er det ikke behov for grunneiers underskrift. Dispensasjoner sendes til skogeier med kopi til skogbruksleder og kommunen. 

Det er utarbeidet er eget søknadsskjema til søknad om dispensasjon for hogst i kantsone. Søknadsskjemaet ligger til høyre på denne siden, i Word- og PDF-format. Søknaden skal sendes elektronisk til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus: sfospost@statsforvalteren.no.  

Skjøtsel av kantsoner

Kantsoner bør som hovedregel stå urørt. En kantsone med naturlig vegetasjon trenger vanligvis ikke skjøtsel, og biologisk mangfold forbedres når vegetasjonen får utvikle seg naturlig. 

Kravet om opprettholdelse av naturlig vegetasjon langs vassdrag er en beskyttelse av de økologiske funksjonene til kantsonen, og ikke et vern av det enkelte treet. Kravet er derfor ikke til hinder for at kantvegetasjonen kan høstes/skjøttes ved plukkhogst eller selektiv hogst. Eksempelvis kan det være hensiktsmessig å ta ut store ustabile graner som er utsatt for vindfelling som kan føre til erosjon- og flomskader i vassdragene.  

En forutsetning for skjøtsel er at hogsten ikke øker avrenningen til vassdraget eller medfører en endring i livsvilkår for planter og dyr. En god tommelfingerregel er at en etter skjøtsel ikke kan se at det er utført hogst, og det er den økologiske funksjonen til kantsonen som ikke skal endres. Løvtrær skal som hovedregel stå igjen langs vassdragene, det samme gjelder bartrær med godt rotfeste.  

NVE mfl. har utarbeidet skjøtselsråd for kantsoner. I denne pekes det på hvilke funksjoner kantsonen har, hvilket lovverk som gjelder og en rekke eksempler på lovlig og ulovlig hogst.