Slik kvitter du deg med hageavfall

Parkslirekne i blomst.
Parkslirekne i blomst. Foto: Øystein Røsok, Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Ved å levere hageavfall på mottak unngår du at planter fra din hage sprer seg i naturen og truer vårt biologiske mangfold.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 07.05.2021

Hageavfall

Når du rydder hagen din, ender du sannsynlig opp med en del hageavfall du vil bli kvitt. Mange vet ikke helt hvor de skal gjøre av slikt avfall, men svaret er egentlig ganske enkelt – avfallet skal levers på avfallsmottak. Å legge igjen hageavfall i naturen anses som forsøpling og er forbudt etter forurensningsloven. Avfallet kan føre til forurensing, og det kan spre fremmede uønskede arter.

Truer mangfoldet

Fremmede hageplanter som spres i naturen er en av de største truslene mot biologisk mangfold. De kan være svært konkurransedyktige, etablere seg over store arealer og konkurrere ut sjeldne og truede arter. Hageavfall som kastes i naturen er en av de viktigste årsakene til spredning, og for enkelte arter kan fragmenter på størrelse med en fingernegl gi opphav til nye planter. Mange av artene tåler også kompostering, og kan raskt spre seg videre fra komposthaugen.

Lever på hageavfallsmottak

Den sikreste måten for å hindre at hageplanter spres i naturen er å levere avfallet til avfallsmottakene i kommunen. Du finner informasjon om dette på kommunens hjemmeside, eller hos det lokale renovasjonsselskapet. Mange steder er det gratis å levere hageavfall til mottaket. For andre typer avfall må du betale. Derfor er det lurt å ta hageavfall og annet avfall hver for seg hvis du må kjøre flere runder.

De mest skadelige fremmede artene må puttes i sekker og leveres til forbrenning som restavfall på avfallsmottak. Bare slik kan man være sikker på at artene ikke spres. Dette gjelder spesielt for følgende arter: Kjempespringfrø, parkslirekne, kjempebjørnekjeks, hagelupin og russesvalerot.