Retningslinjer for hogst etter toppbrekk i marka

Vinteren 2020/2021 kom det i visse høydelag mye og bløt snø. Dette har resultert i at det i noen områder på Østlandet har vært mye toppbrekk. Ved skogskader innenfor marka gjelder markaforskriften som normalt, og eventuelle dispensasjoner må behandles av Statsforvalteren.

Publisert 07.06.2021, Sist endret 10.06.2021

Knekte topper kan være egnet ynglemateriale for barkbiller.

Dersom man får toppene ut av skogen, eller toppene barkes, innen 15. juli vil det være viktig for å begrense muligheten for angrep av barkbille på skogen rundt. Uavhengig av denne datoen vil det være positivt om opprydning skjer også etter dette.

Dispensasjon fra markaforskriften må gis av Statsforvalteren

§ 7.1 i markaforskriften sier at i skog der det har oppstått eller er fare for alvorlige sykdommer eller skade skal det straks meldes fra til kommunen dersom det er nødvendig med tiltak som ikke er forenlige med intensjonene i denne forskrift, jfr. den til enhver tid gjeldende forskrift om skoghygiene gitt i medhold av skogbrukslovens § 28. Statsforvalteren treffer avgjørelse ved søknad om dispensasjon fra bestemmelsene i markaforskiften.

Selv om det i et område har oppstått, eller er fare for, alvorlige sykdommer eller skade, er foryngelseshogster i marka meldepliktige, og må følge vanlig saksbehandling etter forskriften. Dersom Statsforvalteren skal dispensere fra reglene knyttet til flatestørrelse, må følgende være dokumentert:

  • Faktisk skade fra sopp eller insekter
  • Mindre enn 50 gjenstående levedyktige trær per dekar etter toppbrekk

Statsforvalteren behandler dispensasjonssøknader før kommunen fatter sitt vedtak.

Miljøverdier og hogstform

Vi minner om at livsløpstrær og nøkkelbiotoper må tas hensyn til som normalt.

For lukkede hogster gjelder ikke arealbegrensningene på 30 eller 50 dekar. Dette innebærer at det kan gjennomføres f.eks gjennomhogst på større arealer.

Dersom det er mye skader etter toppbrekk i hogstklasse 3 oppfordres det til å forsøke tynning før en eventuell sluttavvirkning.

Skogfond

Skogfond kan benyttes til kostnader som har til hensikt å redusere risiko for skogskader:

  • Den mest aktuelle bruken av skogfond i denne sammenheng knytter seg til å dekke underskudd ved tynning og eventuelt andre skadeforebyggende tiltak, jf skogfondforskriften § 11 pkt 1 underpkt 1.2.
  • Investeringer, som dekkes med skogfond, skal være utført på en sånn måte, til en kostnad/nytte og med hensyn til miljø slik at de av kommunen kan godkjennes som faglig, økonomisk og økologisk forsvarlige, jf skogfondforskriftens § 4 siste ledd
  • Selv om det i skogfondforskriften ikke er noe krav om forhåndsgodkjenning av disse tiltakene – underskudd ved tynning og skadeforebyggende tiltak – så er det en fordel med god kontakt mellom skogeier og kommune og om noen rammer for bruk av skogfond til slike formål gjøres kjent.
  • Opprydding av topper, brekte stammer og nedfall langs veier, enten det er bil- eller traktorveier, vil også være skadeforbyggende som annen hogst og opprydding av skadd skog. Når tiltaket ellers er vurdert som faglig og økonomisk forsvarlig, kan kostnader ut over virkesverdien dekkes med skogfond.
  • For skade hvor merkostnader og tap dekkes av forsikring (Skogbrand), er det ikke på noen måte aktuelt med bruk av skogfond for å dekke de samme merkostnadene.

Se ellers Landbruksdirektoratets side om hva som kan dekkes og ikke dekkes av skogfond.

Videre utvikling i bestandet

Det er viktig at skogeier og kommunen følger med på utviklingen, da toppbrekk vil svekke trærne og gjøre dem mer utsatt for skader av sopp og insekter senere. De vil særlig være utsatt for angrep av barkbille det påfølgende året.