Artsrike kulturmarker tas vare på i Nordland

Fylkesmannen i Nordland har fordelt 1,6 millioner i tilskudd til tiltak i trua naturtyper. Restaurering og slått av artsrike slåttemarker og beiting i kystlynghei utgjør størstedelen av tiltakene.

Publisert 02.06.2016

Tradisjonell skjøtsel av naturområder har gitt ulike typer kulturlandskap med spesiell utforming og plantesammensetning. Vakre blomsterenger i et vell av farger og åpne kulturlandskap kommer ikke av seg selv. Gjennom tusenvis av år har mennesket vært avhengige av jorda og forma landskapet i Norge ved å dyrke planter og ha husdyr på beite. De siste 100 åra har landbruket endra seg. Gårder legges ned eller driften intensiveres og med det forsvinner det gamle kulturlandskapet. Det er et nasjonalt mål å ta vare på en del av dette kulturlandskapet siden det reflekterer vårt levesett i en periode av vår historie. 

Artsrik slåttemark på Svebakken i Hemnes kommune

Karbøl i Bodø kommune er ett av områdene der det gis tilskudd til skjøtsel av slåttemark. I denne grenda noen kilometer sør for tettstedet Misvær er det registrert flere artsrike slåttemarker. Fire av disse mottar tilskudd til skjøtsel via tilskuddordning for trua naturtyper. Haugen-Høgreina (se bilde under) er ei av slåttemarkene som fremdeles skjøttes på tradisjonell måte. Her er det så bratt at ljå er det eneste redskapet som kan brukes. Langvarig skjøtsel uten tilførsel av kunstgjødsel har bidratt til at vi i dag finner et stort artsmangfold i enga. Her vokser blant annet typiske slåttemarksarter som blåklokke, småengkall, marigras og gulaks. Kristian Riddervold Andreassen har drevet gården de siste årene. Selv om det ikke er sau på gården lenger, slås all innmarka og det produseres tørrhøy for salg. «Vi hadde nok slått brattbakkene uansett, men midlene vi får via tilskuddordningen er et kjærkomment bidrag til drifta.» sier Andreassen og tilføyer at man nok må ha en spesiell indre drivkraft for å holde slåttemarka på gården i hevd. «Alle som har stått og hesjet i regnvær vet at slåttearbeid kan være tungt. For oss er det viktig at man viderefører dette til neste generasjon slik at de lærer hvordan man holder disse arealene i hevd på gammelmåten.»

Slått av artsrike slåttemarker på Karbøl.

Tilskuddordning bidrar til å ta vare på trua natur
Fylkesmannen i Nordland har i år mottatt 61 søknader om tilskudd til trua naturtyper. Områdene det gis tilskudd til er spredt over hele fylket, men det er flest lokaliteter på Helgeland og i Salten. De fleste søknadene er på slåttemark og kystlynghei, men det er også gitt tilskudd til skjøtsel av slåttemyr og naturbeitemark. I 2016 er det gitt tilskudd til skjøtsel av 53 lokaliteter med artsrik slåttemark og til 32 områder med kystlynghei. I slåttemark er det gitt tilskudd til slått, restaurering, rydding av skog, fjerning av fremmede arter, informasjon samt investeringer i utstyr eller gjerding. For kystlynghei gis tilskudd til beiting, lyngbrenning, rydding av lauvskog og fjerning av sitkagran. Det er laget en kartløsning som viser hvilke områder som har fått tilskudd til skjøtsel i Nordland i 2016.

Kartløsning som viser områder som har mottatt tilskudd til skjøtsel i Nordland i 2016.

Fylkesmannen i Nordland har siden 2010 fordelt midler til skjøtsel av trua naturtyper. Det har i denne perioden vært mest fokus på de utvalgte naturtypene slåttemark og kystlynghei. Fra 2015 ble ordningen utvidet til å også omfatte andre naturtyper som er trua. Søknadsomfang og antall områder som får tilskudd har økt jevnt som følge av økt kunnskap, fokus på riktig skjøtsel og ved at tilskuddordningen er blitt mer kjent.

For å motta tilskudd må områdene være registrert i naturbase.no, og skjøtselen skal utføres i henhold til en godkjent skjøtselsplan.

I høyremargen er det lenke til kart som viser områder som har mottatt tilskudd til skjøtsel i år. Det er også lenke til naturbase.no samt mer informasjon om tilskuddordninga, trua og utvalgte naturtyper.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.