Hvordan står det til med laks, sjøørret og sjørøye i Nordland?

Ungfiskundersøkelser i Møsjebekken
Ungfiskundersøkelser i Møsjebekken Foto: Morten Halvorsen / Stasforvalteren.

I 2020 ble det gjennomført mange undersøkelser av ulike fiskebestander i Nordland. Status ser ut til å være uforandret. Det er ytterst få laksebestander som tåler en normal beskatning, og mange bestander tåler ingen beskatning. 

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 25.03.2021

Vi trenger god kunnskap, både for å ta vare på trua fiskebestander og for å høste fornuftig fra de gode bestandene. I 2020 ble det gjennomført mange undersøkelser av ulike fiskebestander i Nordland.

Gjennomførte undersøkelser av fiskebestander i 2020 har gitt både ny og oppdatert kunnskap. Undersøkelsene omfatter i hovedsak registeringer av ungfisk ved bruk av elektrisk fiskeapparat, registreringer av fiskeoppgangen ved bruk av video, samt registreringer av gytefisk ved bruk av drivtelling (dykking). Rapporter fra de ulike undersøkelsene blir lagt på vår nettside, se "Rapporter - fiskeforvaltning".

Det store bildet er at statusen til fiskebestandene og utfordringene i stor grad er de samme i år som de har vært de siste årene, se også "Lakselusa - en trussel for villaksen, sjøørreten og sjørøya". For fylket som helhet er det vanskelig å se noen samla trend i resultatene fra år til år. Det er ytterst få laksebestander som tåler en normal beskatning, og mange bestander tåler ingen beskatning. Med andre ord har de ikke noe høstbart overskudd. Strenge reguleringer av fiske sikrer imidlertid at mange vassdrag har nok gytefisk, se tabellen nedenfor fra registreringen av gytefisk ved drivtelling i 2020.

Kunnskapen om bestandene av sjøørret og sjørøye er gjennomgående dårligere enn kunnskapen om laksebestandene, men mye tyder på at spesielt sjørøya har hatt en markert tilbakegang de siste 10-årene. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderte i 2019 tilstanden til 430 norske sjøørretbestander, og bare 20 % av bestandene ble vurdert til  å være i god eller svært god tilstand. Det blir også fisket betraktelig mindre sjøørret nå i Nordland enn for 20 år siden.

Vi har noen vassdrag i fylket der all oppvandring blir registrert ved bruk av video, og hvor vi har fått svært god kunnskap om den enkelte bestand av både laks, sjøørret og sjørøye. For 2019 og 2020 gjelder dette Urvollvassdraget i Bindal, Drevjavassdraget i Vefsn, Flostrandsvassdraget i Rana, Silavassdraget i Lurøy,  Botnvassdraget i Saltdal, Fjærevassdraget i Bodø og Forsåvassdraget i Narvik. Rapportene fra disse undersøkelsene, og øvrige undersøkelser, blir lagt på vår nettside etter hvert som de blir ferdige.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning gjennomfører hvert år en vurdering av de norske laksebestandene. I rapporten «Status for norske laksebestander i 2020» er rådet tydelig på at rømt laks og lakselus er de største truslene mot laks. Rådet bruker kunnskap fra de undersøkelser som blir gjennomført og gjør årlige vurderinger av om det er nok gytelaks i det enkelte vassdrag. Ut fra disse vurderingene for de siste årene gir de også en anbefaling knyttet til reguleringer av fiske for det enkelte vassdrag. Det er viktig å være klar over at disse anbefalingene bygger på kunnskap fra de siste fire årene. Sjekk "Rapporter fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning" (Vitenskapsradet.no)

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.