De unge med klar tale - dette må til for å skape inkludering og tilhørighet

Hvordan kan vi sammen skape gode oppvekstvilkår, styrke tilhørighet og bidra til sosial utjevning for barn og unge? 

Dette var noen av mange viktige spørsmål under Oppvekstkonferansen 2026. Flere velkjente foredragsholdere og forskere var hyret inn for å inspirere, gi innsikt og åpne opp for diskusjoner. 

Men er det kun de med tung akademisk bakgrunn som kan bidra til å gi unge i Nordland en bedre oppvekst? 

På ingen måte - og derfor var det satt av egen tid til å lytte og lære av de som føler oppvekstvilkårene på kroppen. 

Har kjent det på kroppen

– Å skape inkludering er ikke så vanskelig som folk sier, sier Jakob Elias Kristoffersen Olsen, som var en av to konferansierer. 

Sammen med Erle Dortea Helstad styrte de showet med knusende ro. 

I tillegg holdt de et eget foredrag om egne erfaringer om utenforskap. 

– Jeg føler tilbudene som forebygger utenforskap blir nedprioritert, og jeg tror ikke folk er klar over hvilket press disse tilbudene er utsatt for, sier han.

– Ofte trenger man bare en plass å møtes for å ta et glass brus eller en kopp kaffe. Det kan faktisk være nok for en del folk. 

15-åringen er selv aktiv i å holde i gang et møtested for ungdom i Mosjøen. 

– Hvorfor er dette viktig for deg? 

– Jeg har kjent på kroppen at dette er noe som er viktig. Å ha en plass å høre til har betydd mye for meg. 

Utfordrer skolesystemet

Konferansierkollegaen Erle er ikke mindre engasjert. 

– Å bo i distriktet er ganske krevende for ungdom med tanke på både fritidsaktiviter og inkludering. Det er ikke bare enkelt å klare seg selv. Både økonomisk og skolerelatert. 

Hun håper også at de i salen som lyttet tør å tenke alternativt når de legger opp en skolehverdag. 

– Det lovpålagte i skolesystemet er ikke alltid det beste. Det er mange muligheter for at både enkeltindivider og klasser kan klare seg bedre med praktisk undervisning eller annen tilrettelegging. 

Livets tilfeldigheter sørget faktisk for at det under årets konferanse var et reelt eksempel på akkurat det, alternativ skolehverdag, tilstede i salen: 

Noe helt annet enn vanlig skole

Det var nemlig ikke bare konferansierene under årets konferanse som var unge lovende.

De streamingansvarlige var enda yngre. 

– Vi jobber med mye forskjellig i Bodø og på Tverlandet. Styrer med lys, lyd og scener, sier Mathias fra elevbedriften Tverlandet lyd og lys. 

I en årrekke har elevbedriften ved Tverlandet skole tatt en rekke oppdrag både internt i skolen, men også eksternt i Bodø. 

– Det er artig fordi vi lærer mye om lyd og lys, og hva som skjer under sceneoppsett. Også får vi betalt, humrer kollegaen Sander. 

Men er det bare en forlengelse av skolen - eller bidrar det til mer trivsel?

En av foredragsholderne, Ole Jacob Madsen, brukte deler av taletiden til å reflektere rundt totalmengden undervisning dagens unge skal gjennom. 

På spørsmål om elevbedrift kan bidra til mer trivsel sier han at det er viktig at det da oppleves som noe annet, ikke bare mer skole. 

– I utgangspunktet høres det bra ut hvis de opplever det som et reelt alternativ. Mindre stillesittende og teoritungt, sier han og legger til: 

 – Det kan også gi mestringsmuligheter. 

De to guttene i Tverlandet lyd og lys er ikke i tvil om at denne muligheten i skolehverdagen gir mer enn det tar. 

 – Dette er noe helt annerledes. Vi lærer mer her. Skal du bli scenearbeider når du blir eldre, så lærer vi jo mer om det, sier Sander og legger til: 

– Det er ikke mange som får oppleve dette, og jeg synes det er flere som burde starte med dette. 

Oppvekstkonferansen er et samarbeid mellom Statsforvalteren i Nordland, Nordland fylkeskommune, KS, Helse Nord, Nord universitet, Nordlandsforskning og Nav Nordland.