Nav kan i nokre høve yte tenester til unge under 18 år utan samtykke frå føresette

Opplysning, råd og rettleiing er ei av dei fem individuelle tenestene etter sosialtenestelova. Dette er sosialfaglege samtalar om ulike tema som er viktige for å løyse og førebygge sosiale problem. Personar som har behov for slik oppfølging frå Nav over noko tid, kan ha rett på denne tenesta og eit vedtak om dette etter sosialtenestelova paragraf 17. I vedtaket skal Nav-kontoret skrive når samtalane skal starte, og etter oppstart avtalar Nav og personen vidare oppfølging. Tema for samtalane kan variere, og nye behov kan dukke opp undervegs.

Unge

Arbeids- og velferdsdirektoratet har laga ein rettleiar om sosialtenestelova paragraf 17. I punkt 1.1.1 står det om kven som har rett til tenesta. Sjølv om tenesta i hovudsak rettar seg mot dei vaksne i ein familie, kan det i nokre høve vere føremålstenleg, og naudsynt, å gje tenesta direkte til ungdom. Dette kan til dømes vere når ein ungdom har droppa ut av vidaregåande opplæring eller står i fare for å gjere det, og har eit konfliktfylt forhold til foreldra. Eit anna eksempel er dersom ungdom er offer for tvangsekteskap eller andre overgrep i familien, eller hen står i fare for å bli det.

Som hovudregel skal Nav gje opplysning, råd og rettleiing i samråd med dei føresette til ungdomen, men dersom situasjonen tilseier det, og ungdomen sjølv ønskjer det, skal Nav gje tenesta utan at føresette er involvert. Dette følger av barnelova og barn sin rett til å bestemme sjølv. Ungdomen må likevel vere over 15 år.

Rundskriv 35 om opplysningar som gjeld barn

I punkt 5.44.2.6.1 i rundskrivet til sosialtenestelova står dette under overskrifta "Opplysninger som gjelder barn":

«Hvis en NAV-ansatt mottar opplysninger som gjelder tjenestemottakers barn, og opplysningene angår forhold som hører inn under foreldreansvaret, er utgangspunktet at tjenestemottaker har rett til å få vite om disse opplysningene. Foreldreansvaret svekkes gradvis etter hvert som barnet blir eldre, og fra barnet er rundt 16 år vil det være grunn til å ikke gi opplysninger videre til foreldrene med mindre det dreier seg om informasjon av vesentlig betydning, som om barnet er i live og om oppholdssted.

Hvis en mindreårig ungdom oppsøker NAV-kontoret med opplysninger i en sak hvor vedkommende selv er berørt, eller for å få råd i et spørsmål, for eksempel av økonomisk art eller om å flytte hjemmefra, må den NAV-ansatte foreta en konkret vurdering av om dette er opplysninger som foreldrene bør vite om. Det skal blant annet legges vekt på hva ungdommen selv ønsker, alder, opplysningenes art, foreldrenes interesse i å få opplysningene og konsekvensene av at opplysningene gis.»