English Norsk (bokmål) Davvisámegiella Åarjelsaemiengiele

Informasjon til bonden 3-2025

Nr. 3 - september 2025

Publisert 25.09.2025, Sist endret 29.09.2025

Innhold:

 
 

Søknadsfrister RMP og PT

Søknadsfristen er 15.10.2025 for både RMP (tilskudd til regionale miljøtiltak) og PT (produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket). Endringsfristen er 29.10.2025 for både RMP og PT.

Fagsystemet åpnet for å søke om RMP 15.09.2025.

Fagsystemet åpner for å søke om PT 01.10.2025.

Produksjonstilskudd til "miljøsoner"

Søker du RMP-tilskudd til grasdekte kantsoner, grasdekte vannveier/grasstriper eller pollinerende soner? Da må søknaden om produksjonstilskudd tilpasses til riktig søknadskode for disse arealene.

  • Grasdekte kantsoner, grasdekte vannveier, grasstriper i åker og pollinerende soner som høstes eller beites, skal omsøkes som grovfôr i kode «210 Fulldyrket eng».
  • Grasdekte kantsoner, grasdekte vannveier, grasstriper i åker og pollinerende soner blir ikke alltid høstet eller beitet. Arealene er da ikke berettiget produksjonstilskudd (både arealtilskudd og kulturlandskapstilskudd). Disse arealene føres opp i kode «294 Areal i drift, men ikke berettiget produksjonstilskudd».

Ny gjødselbruksforskrift 

Fra 01.01.2026 gjelder noen nye krav:

Spredetidspunkt for organiske gjødselslag:

  • Overgangsordning i 2025 og 2026: spredning i kombinasjon med nedmolding kan skje 15.02-01.11. For spredning på eng er perioden 15.02-01.09.
  • Fra 2027: all gjødsel skal spres i perioden 01.03-01.09. Det er dessuten et krav at det skal høstes eller etableres plantevekst etter spredning samme år.

Dispensasjon:

Det kan i særlige tilfeller dispenseres fra gjødselbruksforskriften. Dette er beskrevet i § 32 i forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. Søknad om dispensasjon sendes kommunen. I noen tilfeller har kommunen myndighet til å avgjøre dispensasjonssøknaden. I de fleste tilfeller videresender kommunen søknaden til statsforvalteren eller Mattilsynet.

Landbruksdirektoratet har nå publisert Rettleiing til gjødselbrukforskrifta og Kommentarer til forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv.

Produksjonssvikt

Søknadsfristen for tilskudd ved produksjonssvikt er 31.10.2025.

Om noen har opplevd produksjonssvikt på grunn av klimatiske forhold, må skaden være meldt uten ugrunnet opphold, og klimaårsaken må være godt dokumentert.

Les mer: Tilskudd ved produksjonssvikt - Landbruksdirektoratet

Veileder om skjøtsel av kantvegetasjon langs vassdrag

NVE har publisert en veileder om tiltak i kantvegetasjonen langs vassdrag. Brede kantsoner med trær, busker og urter, bør utgjøre en kontinuerlig skjerm på begge sider av bekker/elver med årssikker vannføring. Trær, busker og urter er viktige for artsmangfoldet, for å redusere næringsavrenningen og for å redusere erosjon. Trær, busker og urter kan også bidra til en mer effektiv drenering av jordbruksarealene, ved å skygge for siv. Det er følgelig ikke lov å holde nede busker og trær som naturlig vokser opp i disse kantsonene. 

Veilederen er publisert på NVE sin nettside.

Informasjon om regionale miljøkrav i jordbruket

Fra 1. januar 2025 gjelder forskrift om regionale miljøkrav i jordbruket i Vestfold og Telemark (RMK).

På vår nettside om regionale miljøkrav i jordbruket, ligger veiledere om kravene i korn, og i radkulturer.

Hvordan søke dispensasjon fra regionale miljøkrav?

Send søknaden din om dispensasjon til ditt landbrukskontor. Landbrukskontoret forbereder og oversender søknaden om dispensasjon til Statsforvalteren.

Dispensasjonssøknaden skal inneholde:

  • Søkers navn og adresse
  • Gårds- og bruksnummer
  • Antall dekar fulldyrket areal
  • Opplysninger om årets vekst og planlagt vekst neste år
  • Opplysninger om driftsform
  • Et kart som tydelig viser arealet det søkes dispensasjon for
  • Størrelsen på arealet det søkes dispensasjon for
  • Hvilke(t) krav det søkes dispensasjon fra
  • Søkers begrunnelse for dispensasjonssøknaden
  • Kommunens vurdering av søknaden.

Mest aktuelt er det å gi dispensasjon til å høstpløye areal i klasse 3 eller 4 ifm. ugrasbekjempelse i økologisk drift eller ved dyrking av såkorn, samt fra kravet om 30% plantedekke etter lett harving i olje- eller belgvekster.

Statsforvalteren behandler søknad om dispensasjon fortløpende.

Drenering regnes ikke som jordarbeiding i forskrift om regionale miljøkrav

Presiseringen innebærer at det ikke er nødvendig å søke dispensasjon fra forskrift om regionale miljøkrav, for å gjennomføre dreneringsarbeid om høsten.

Drenering er et godt klima- og miljøtiltak, og en forutsetning for matproduksjonen. Drenering skal derfor ikke omfattes av forskriftens bestemmelser om jordarbeiding.

Nye satser tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel

Den maksimale dagsatsen for tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel i jordbruket økes med 100 kroner, fra 2 600 til 2 700 kroner fra 1. januar 2026.

Hvem gjelder dette for? 

  • Husdyrprodusenter og veksthusprodusenter: Kan få tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel gjennom hele året.
  • Honningprodusenter og produsenter av planter på friland: Kan få tilskudd i onnetida.

Viktig å vite:

  • Tilskuddsgrunnlag: Foretaket må ha et tilstrekkelig grunnlag for å motta tilskudd , vanligvis minst 5 000 kroner.

Les mer hos Landbruksdirektoratet: Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel - Landbruksdirektoratet 

 

Kurs i bruk av gnagermidler

Gnagerkurset har oppstart på Teams den 21. oktober 2025 kl 18:00, og avsluttes i amfiet på Gjennestad vgs, Stokke, med eksamen til slutt kl 18:00 den 23. oktober 2025. Les mer på Grønt Fagsenter Kurs i bruk av gnagermidler - Grønt Fagsenter

Bonden som bedriftsleder

Hei kollega som jobbar innanfor landbruket.

Å drive gard er meir enn praktisk arbeid og dyr – det krev òg leiarskap, strategisk planlegging og kunna organisere drifta på ein god måte. 

Innovasjon Noreg har derfor laga webinaret «Bonden som bedriftsleiar» med vekt på det å leie ei jordbruksbedrift med særleg fokus på forretningsdrift og utvikling.

Webinaret gjev deg tips om styring av økonomi, organisering av arbeidet, planlegging, korleis ein handterer ulike risikoar og korleis du best nyttar eigne ressursar og nye moglegheiter i næringa

Bonden som bedriftsleder | Innovasjon Norge

 

Nye normaler for landbruksveier

Landbruksdirektoratet har nå lagt ut ny utgave av håndboken Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse.

Nytt i den reviderte utgaven av veinormalene er at klimatilpasning og hensynet til naturfare er innarbeidet med et eget vedlegg med tiltaksliste ved bygging av landbruksveier. Tittelen er nå "Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse og veileder for klimatilpasning og naturfare". Veilederen skal være til hjelp for veieier, og skal bidra til at det bygges robuste landbruksveier som kan tåle normal bruk i dagens og framtidens klima, og til at det treffes beslutninger i alle faser av veiprosjektet som kan minimere risiko for at veien skal være medvirkende til å utløse naturfarer. 

Annet nytt og forhold det er lagt vekt på i de nye veinormalene er bl.a.:

  • Økt krav til rør, stikkrenner og kulverter med stikkerennedimensjoner ved krav om dimensjonering etter min. 50-årsflom evt. 200-årsflom når viktige samfunnsinteresser kan bli rammet.
  • Tilpasning til tømmerbiler med totalvekt opp til 74 tonn og 24 meters lengde.
  • Byggemetoder som bl. sprengfjellteknikken og tiltak for økt bæreevne er tatt med.
  • Nye typetegninger for landbruksveibruer
  • Standard rundkjøring økt radius til 13 m, for rundkjøring for tømmerbil uten lass kan det gjøres unntak og fortsatt tillates radius 11 m.
  • Avkjørsel fra offentlig vei er beskrevet med en anbefalt skisse mht. egnethet for tømmerbiler, men krav vil variere ut fra regelverket for ulike avkjørsler fra offentlig vei og må påf orhånd være godkjent av veimyndighetene.

De nye veinormalene er fastsatt av Landbruksdirektoratet og trer i kraft 01.01.2026. De gamle landbruksveinormalene vil fortsatt gjelde inntil da, men Landbruksdirektoratet forutsetter at man setter seg inn i de nye veinormalene og bruker disse ved planlegging og bygging av nye landbruksveiprosjekter.

Les mer:

Ta vare på skogsbilveien din – sjekkliste og tiltak

Regn og flom har alltid vært en utfordring for skogsveinettet i landet vårt, vi opplever stadig skader på skogsbilveier som følge av dette. Det er derfor viktig å gjennomføre regelmessig ettersyn og vedlikehold av skogsbilveiene for at de til enhver tid er mest mulig motstandsdytige mot nedbør og flom.

Årlig og regelmessig ettersyn av både skogsbilveier, traktorveier og enklere driftsveier bidrar til å hindre uforutsette skader på veiene. Ettersyn av veien vil avdekke mulige forhold og mangler ved veiene som må rettes opp, f.eks. grus og kvist som tetter inn- og utløp av stikkrenner, hjulspor i veien så vannet ikke renner av, groing på veiens skulder og kratt og trær som må ryddes.

Enkle tiltak som å lage overflaterenner og vedlikeholde dem før meldte regnskyll mv. kan bidra til å holde veiene i stand og unngå store utbedringskostnader. Vi har blitt spesielt oppmerksomme på hvordan vegetasjon og groing i og langs veien reduserer massekvalitet, spesielt der det er brukt stedlige masser i veikroppen. Tiltak for å fjerne groing vekk fra veikroppen og veibane er derfor viktig.

En sjekk av tilstanden på veien kan også føre til at man for eldre veier kommer fram til et behov for ombygging av hele eller deler av veien. Det ombygges årlig 30 – 50 km skogsbilveier i Vestfold og Telemark.

Vi har utarbeidet en sjekkliste vi har kalt «Ettersyn, vedlikehold og ombygging av skogsbilveier – sjekkliste og tiltak». Sjekklisten er egnet for sjekk av veiene før nye nedbørsmengder treffer utover høsten, og for at veiene også er best mulig rustet når snøen smelter og telen går ut på våren.

TIL TOPPEN

 

Lenker

Tidligere utgaver av Info til bonden