Kommunene må tenke nytt om helse og omsorg
Flere eldre, økende press på helsesektoren og problemer med å rekruttere og beholde personell er de aller største utfordringene kommunene i Troms og Finnmark står ovenfor de neste årene.
Presset på helse- og omsorgstjenester er høyt allerede, og kommunene forteller at det er vanskelig å rekruttere fagpersonell. Dette kommer til å bli betydelig mer krevende de neste 15-20 årene.
Bo trygt hjemme
Derfor har regjeringen satt i gang «Bo trygt hjemme-reformen» som er et tiltak for å ruste opp kommunene for utfordringene som kommer, og Statsforvalteren i Troms og Finnmark har et særskilt ansvar for å følge opp kommunene og reformen.
Målgruppen for reformen er innbyggere fra 65 år og oppover. Det lokale arbeidet må skje langs to hovedlinjer:
• Kommunene er godt kjent med det lovpålagte ansvaret for å gi helse- og omsorgstjenester til de som trenger det. Dette omfatter også helsefremmende og forebyggende arbeid samt rehabilitering.
• Men det er ikke tilstrekkelig å bare tenke på de som trenger tjenester. De aller fleste innbyggerne fra 65 år og oppover er friske, aktive og selvstendige, og er ikke i kontakt med helse- og omsorgstjenestene. Til og med i aldersgruppen 80 til 89 år er det bare fire av ti som bruker helse- og omsorgstjenester (tall fra Helsedirektoratet).
Fokus mot de friske og eldre innbyggerne
- Den viktigste innsatsen må altså rettes mot friske eldre innbyggere, slik at de kan holde seg friske, aktive og selvstendige lengst mulig. Dette kaller vi å arbeide for et aldersvennlig samfunn. Der må alle kommunale sektorer være med, frivilligheten må kobles på, og hele det øvrige kommunesamfunnet kan bidra. Noen stikkord er arbeidsliv, bolig, sosialt fellesskap, møteplasser, medvirkning, samferdsel og tilgjengelighet, sier seniorrådgiver hos helse- og sosialavdelingen hos Troms og Finnmark, Anders Aasheim.
Aasheim forteller at kommunene er motivert til å ta fatt på utfordringene, og at de ønsker mer fokus og arbeid rundt utfordringene kommunene våre står ovenfor mot 2040.
- De fleste kommunene ser nytten av å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helse- og omsorgssektoren. De ansetter fagpersonell med relevant kompetanse, for å kunne sette inn innsats tidlig når en innbygger opplever helsesvikt og funksjonstap. Slik kan man unngå langvarig behov for kostnadskrevende omsorgstjenester. Båtsfjord og Skjervøy er blant de mange kommunene i Troms og Finnmark som nylig har orientert Statsforvalteren om en slik styrking av innsatsen.
Noe ukjent
Innsatsen må altså også rettes mot de som er friske. Aasheim forteller at flere kommuner ikke vet hvor de skal starte, men trekker fram at det er blant de friske eldre at kommunene må starte arbeidet.
- Arbeidet rettet mot de friske eldre er nok mer ukjent i kommunene. Hva skal være innsatsområdene? Hvem skal samarbeide? Og hvem gjør hva? Dette arbeidet, som involverer flere sektorer samt frivilligheten og andre, er nybrottsarbeid for mange kommuner. Men det er her det store potensialet ligger, i og med at de fleste eldre innbyggere hører til denne kategorien, sier han og legger til:
- Hvis kommunene jobber godt med å legge til rette for et aldersvennlig samfunn, vil flere innbyggere holde seg friske og selvstendige opp i høy alder. Det sparer hver enkelt innbygger for unødig lidelse, og det sparer kommunen for utgifter. Dette arbeidet må styrkes betydelig i kommunene. Det viktigste verktøyet i arbeidet er planlegging i tråd med plan- og bygningsloven, både på samfunnsnivå og sektornivå.
