Sjølaksefiskerne bidrar til lakseforskning

Laksefisker Leo Pettersen drar opp fangsten. Foto: Eero Niemelä.

Sjølaksefiskere i Finnmark bidrar til å bevare villaksen ved å ta skjellprøver av fangsten. Slik kan  forskere studere effekten av blant annet oppdrettsindustrien, nye sykdommer og klimaendringer.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 10.02.2022

Fiskerne samarbeider med forskere fra Norge, Russland, Finland og Sverige om Kolarctic-prosjektet som heter CoASal. Hensikten er også å dokumentere og studere effekten av nye reguleringer i sjølaksefisket. Resultatene fra prosjektet kan brukes i fremtidig forvaltning av villaksen i regionen.

Dette er et prosjekt som er finansiert gjennom EUs Kolarctic ENI CBC-program, nasjonal finansiering og finansiering fra partnerne.

Fiskerne samler inn skjellprøver for forskerne

Sjølaksefiske med kilenot og krokgarn har lange tradisjoner langs kysten i Norge, og spesielt i Troms og Finnmark. Det er en tradisjon som færre og færre driver med, og kunnskapene om det har ofte gått i arv fra generasjon til generasjon. Noen av fiskerne driver med dette som binæring, andre har det som hobby.

For å kunne bevare villaksen som en livskraftig ressurs er dette samarbeidet mellom forskere og fiskere viktig. Målet er å sørge for at fremtidige generasjoner kan ha glede av villaksen og sørge for at regionen får beholde denne fantastiske ressursen, både for matauke, rekreasjon og turisme.

Kilenot i Varanger.
Kilenot i Varanger. Foto: Eero Niemelä.

Bygger videre på et lignende prosjekt fra 2011-2013

CoASal bygger videre på prosjektet «Kolarktic Salmon» fra 2011-2013, som kartla vandringen og genetikken til laksen. I CoASal ønsker vi å oppdatere det genetiske kartet til utvalgte laksebestander, og se om vandringsmønsteret har endret seg. Kartleggingen av genetikk vil også avsløre innblanding av oppdrettslaks.

Gjennom temperaturmålinger i utvalgte elver bidrar vi til å undersøke klimaendringenes påvirkning på laksen. Det har også blitt gjennomført el-fiske og prøvetaking av laks i de samme elver for å kartlegge tilstedeværelsen av ulike sykdommer og parasitter.

Totalt har 25 fiskere i Finnmark deltatt i prosjektet som ble startet i 2019, ledet av Statsforvalteren i Troms og Finnmark.  Fiskerne tar skjellprøve av hver enkelt laks de fanger i sjøen, i tillegg til at de noterer vekt, lengde, fangstmetode og -plass, samt fangsttidspunkt. Ved hjelp av skjellprøvene bestemmer forskerne alderen på hver enkelt laks. Fiskeskjell har årringer, akkurat som stammen på et tre. Ved hjelp av en mikrofilmavleser kan man telle antall årringer og si hvor gammel laksen er.

I Russland må forskerne samle prøvene selv

Forskere fra Russland gjør tilsvarende analyser på laks fanget i Russland. De har ikke sjølaksefiske langs sin Barentshavkyst, så disse prøvene er fra et begrenset forskningsfiske. Etter at alderen har blitt bestemt blir skjellprøvene fordelt på to ulike laboratorier for genetiske analyser. Universitetet i Finland har ansvaret for å analysere voksen laks, mens Havforskningsinstituttet har ansvaret for å analysere ungfisk, samt de russiske prøvene. De genetiske analysene gir bestandsspesifikk informasjon, det vil si at man finner ut i hvilken elv hver enkelt laks er født i. Denne informasjonen, sammen med vandringsmønsteret, kan på sikt brukes av forvaltningen. Svenske forskere bidrar i prosjektet ved å undersøke om klimaendringer og oppdrettsnæringen kan bidra til spredning av nye sykdommer og parasitter.

Prosjektet hadde ikke vært mulig uten innsatsen fra sjølaksefiskerne

Innsatsen fra hver enkelt sjølaksefisker i prosjektet er uvurderlig. Uten skjellprøver fra laks i sjøen kunne ikke prosjektet blitt gjennomført. Etter hvert som resultatene blir klare, vil hver fisker få tilsendt liste over sin egen fangst, med blant annet informasjon om hvilken elv laksen stammer fra, hvor gammel den er, hvor gammel den var når den vandret ut i havet, når den returnerte, og om den har gytt før eller ikke.

Prosjektet avsluttes i september 2022. I løpet av året vil altså resultatene ferdigstilles, og vi gleder oss til å se hvilke nye kunnskaper prosjektet har brakt frem, og til å ta dem med inn i forvaltningsarbeidet av atlantisk laks.

Skjell fra laksen samles inn for analyse. Dette har sjølaksefiskerne i Finnmark bidratt med.
Skjell fra laksen samles inn for analyse. Dette har sjølaksefiskerne i Finnmark bidratt med. Foto: Eero Niemelä.