Seiland nasjonalpark fyller 15 år

Ingunn Ims Vistnes er forvalter for Seiland nasjonalpark.
Ingunn Ims Vistnes er forvalter for Seiland nasjonalpark.

Ingunn Ims Vistnes er glad i jobben sin. Hun forvalter nasjonalparken som har Europas nordligste breer,  sjøsamisk historie og steil natur. Seiland/Sievju nasjonalpark ble opprettet i 2006 for å ta vare på en vill og vakker del av Finnmarks alpine kystnatur.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 15.04.2021

Tekst: Lars Åke Andersen

Seiland er den mest praktfulle nasjonalparken her til lands, slo friluftsentusiast Gjermund Nordskar fast i NRK-programmet Opptur. Nasjonalparken fyller litt over halvparten av øya Seiland som ligger mellom Alta og Hammerfest.

Fra Hønseby på nordre Seiland går det en merket sti på 8-9 km inn til nasjonalparkgrensen. Etter dette skiltet er det ingen merka sti eller åpne hytter.
Fra Hønseby på nordre Seiland går det en merket sti på 8-9 km inn til nasjonalparkgrensen. Etter dette skiltet er det ingen merka sti eller åpne hytter. Foto: Ingunn Ims Vistnes.

Øya har store kontraster, fra steile fjellsider som stuper i havet til lune lommer med bjørkeskog og blomsterenger. På Seiland finner du Europas nordligste isbreer og et unikt kulturlandskap formet av utmarksslått. Selv om landskapet framstår som barsk villmark, har det bodd folk her siden steinalderen. Seiland har en rik sjøsamisk historie, og er sommerbeite for rein.

Spennende stilling

Statsforvalteren i Troms og Finnmark hadde tidligere ansvaret for nasjonalparkene i fylket, men fra 2011 ble myndigheten flyttet over til lokale nasjonalparkstyrer for å styrke den lokale tilhørigheten. Det var da stillingene som nasjonalparkforvaltere ble opprettet, og Ingunn Ims Vistnes begynte i jobben som forvalter for Seiland nasjonalpark.

– Jeg søkte på jobben fordi jeg ønsket å være med på å bygge opp en nasjonalpark fra starten av. Seiland har en lang historie, men nasjonalparken er ganske ung. Som nasjonalparkforvalter er jeg opptatt av folks møte med natur. Det å få jobbe med mennesker som har forskjellige interesser og tilknytning til Seiland er spennende, sier Ingunn. Hun og nasjonalparkstyret har tett kontakt med reindrifta, bygdelag, sauedrifta, grunneiere, reiselivet, turlag, kommunene, Sametinget, fylkeskommunen og flere.

Fra Altneset på søndre Seiland er det merket tre dagsturløyper inn mot parkgrensa.
Fra Altneset på søndre Seiland er det merket tre dagsturløyper inn mot parkgrensa. Foto: Ingunn Ims Vistnes.

Fra kontoret sitt i Alta kan nasjonalparkforvalteren skimte sitt rike, og Ingunn prøver å komme seg ut så ofte hun kan. En nasjonalparkforvalter må kjenne området godt.

– Seiland er bratt og har mye snø og vær, så på vinteren er området ikke så tilgjengelig. Men fra mai til oktober er jeg mest mulig ute, sier hun.

I jobben har Ims Vistnes mye kontakt med ulike brukere av nasjonalparken. Lokal tilknytning gir muligheten for å bruke lokal kunnskap i forvaltningen, og økt eierskap til verneområdet.  

– Å forhindre konflikter og få til samspill er viktig. Jeg forsøker å holde oversikt over det som rører seg. Det samme gjør nasjonalparkstyret, som er de jeg jobber for. Styret drar på befaring i parken hvert år, og har også årlige møter med interessegruppene i området.

Store kontraster

Ingunn sier at Seiland minner litt om Vestlandet med fjorder, bratte fjell og breer. Samtidig minner den om Færøyene med grønne lier med gress og blomster.

Seiland nasjonalparkstyre og forvalter på befaring på Seiland.
Seiland nasjonalparkstyre og forvalter på befaring på Seiland. Foto: Ingunn Ims Vistnes.

– Du må se med egne øyne hvor grønt det er her før du tror det. Det er store kontraster med ulike typer landskap.

Om du tar turen Seiland/Sievju nasjonalpark kan du treffe på rovfugl og sjeldne fjellplanter. Hele øya er sommerbeite for rein, og deler av nasjonalparken beites også av sau. Kulturhistorien er også viktig her, med spor av bosetting tilbake til steinalderen. Fra gammelt av er Seiland i hovedsak et sjøsamisk område, og nasjonalparken er bevisst på at det samiske blir synlig gjennom blant annet skilting og nettsider på samisk.

– Vi vil få fram og formidle denne historien og kulturen på en positiv måte, og løfte fram at det var noen kunnskapsrike tøffinger som bodde her.

Det er ikke planlagt storstilt feiring av 15-årsdagen, men flere aktiviteter står likevel på programmet. Det jobbes blant annet med å få på plass et venterom, toalett og infopunkt på fergeleiet på Altneset, som er startpunkt for nasjonalparken på søndre Seiland. Strandrydding med elever fra Alta folkehøyskole er et høydepunkt for mange. Da overnatter både forvalter, elever og lærere ute i nasjonalparken, og rydder plast og annet søppel.

Elever fra Alta folkehøgskole rydder fjæra på vestre Seiland.
Elever fra Alta folkehøgskole rydder fjæra på vestre Seiland. Foto: Ingunn Ims Vistnes.

Ingen hytter og stier

Nasjonalparken har to innfallsporter; Hønseby på nordsiden og Altneset på sørsiden. Hit kommer du med offentlig transport, og her finner du overnattingsmuligheter. Har du båt kan du gå i land i Store Bekkarfjord for der er det brygge. Siden Seiland ligger på ei øy er det ikke masse-turismen som rår.

I nasjonalparken finner man ikke åpne hytter eller merkede stier. Noen kommer hit med telt for å være flere dager, andre svinger bare innom med båten og går i land for en kort stund. En del turister besøker bare randsonen til nasjonalparken, men går ikke inn i parken på grunn av det krevende terrenget.

– Vi har ikke et mål om å få kjempehøye besøkstall, men at de som kommer får en god opplevelse, avslutter nasjonalparkforvalter Ingunn Ims Vistnes.

 

Botaniker Gunnar Kristiansen studerer sjeldne fjellplanter.
Botaniker Gunnar Kristiansen studerer sjeldne fjellplanter. Foto: Ingunn Ims Vistnes.

Friluftsliv

Seiland har utallige muligheter for fotturer, skiturer, jakt og fiske, men vær oppmerksom på at mange områder er bratte og ulendte, og at været kan skifte fort. Det er ingen merkede turstier eller åpne hytter i nasjonalparken. Seilandsjøkelen er godt egnet til brevandring med brefører. Dersom du ikke er kjent i området kan det være smart å snakke med lokale kjentfolk før du legger ut på tur.

Jakt og fiske: Benytt deg av mulighetene til småviltjakt og fiske. Vanlige regler for jakt og fiske gjelder også i nasjonalparken, se Finnmarkseiendommen for mer informasjon om jakt- og fiskekort.

Seiland/Sievju nasjonalpark ligger naturskjønt til mellom Alta og Hammerfest.
Seiland/Sievju nasjonalpark ligger naturskjønt til mellom Alta og Hammerfest. Foto: Ingunn Ims Vistnes.
Blåstrupen er en av mange fuglearter som lever på Seiland.
Blåstrupen er en av mange fuglearter som lever på Seiland. Foto: Per Arne Askeland.

Video fra Seiland

Fakta om Seiland/ Sievju nasjonalpark

 

  • Ligger på øya med samme navn i Alta og Hammerfest kommuner.
  • Ble opprettet 2006.
  • Areal er på 316 km2.
  • Særpreget av alpin kystnatur, flere fjorder, Europas nordligste isbreer, rik rovfuglfauna.
  • Her finnes Sommerbeite for rein, sjøsamisk område.
  • Har spor etter bosetting helt fra steinalderen.
  • Aktiviteter kan være å plukke bær, fiske i småvann og gjøre opp kaffebål i fjæra
  • Har unike muligheter for vandreturer, småviltjakt og fisketurer.
  • Brukes mye av lokalbefolkning med båt og av erfarne friluftsfolk som ønsker å oppleve et område uten tilrettelegging.
  • På isbreen Nordmannsjøkelen har 90 prosent av brearealet forsvunnet siden 1966.