Årets kartlegging av naturtyper er klar

Bokfinkunge i rognebærtre. Foto: C. Amundsen

Snart starter kartleggingen av naturtyper i og utenfor verneområdene i Troms og Finnmark for 2024. Kartleggingen vil bli utført på oppdrag fra Miljødirektoratet, og resultatene vil bli publisert på kart. 

Publisert 21.05.2024

Hvorfor kartlegger vi naturtyper?

Naturtypekartlegginga skjer både i verneområdene og utenfor og er del av ei langsiktig, nasjonal satsning for å bedre kunnskapsgrunnlaget om norsk natur. Målet med kartleggingen er å få på plass god informasjon om naturen som kan brukes i blant annet arealplanprosesser. Vi trenger denne informasjonen for å vite hva som skal tas hensyn til og for å sikre en effektiv og forutsigbar arealplanprosess. Kartleggingen kan også være nyttig for grunneiere som ønsker å søke tilskudd til tiltak for truet natur og kulturlandskapet.

Områder som kartlegges utenfor verneområdene ligger i Balsfjord, Gratangen, Senja, Storfjord og Tromsø kommuner, og områdene er nærmere spesifisert her: 

Naturtypekartlegging ved Miljødirektoratets instruks:

  • Balsfjord kommune: Sagelvvatnet - Storsteinnes
  • Gratangen kommune: Sortebekk
  • Senja kommune: Vesterfjell - Vangsvik - Klauva
  • Storfjord kommune: Kitdalen
  • Tromsø kommune: Breivika - Hamna - Charlottenlund og Tromsdalen - Elvestrand

Skogkartlegging (4721 dekar): Områdene kartlegges i september 2024:

  • Balsfjord kommune: Fuktskog ved Fiskekjosen i Tamokdalen
  • Nordreisa kommune: Fuktskog ved Potkastilla - Furuholmen
  • Senja kommune: Fuktskog ved Skjæret (frivillig skogvern)
  • Tjelsund/Evenes kommuner: Fuktskog ved Storelva, Holmen - Lamarkvatnet, Hesjestrandfossen - Rensåelva og Øvre Lamarka - Rensåelva.
  • Tromsø kommune: Fuktskog på Breivikeidet

Ansvarlige kartleggingsfirmaer for naturtypekartleggingen utenfor verneområdene er Sállir natur, mens fuktskogområdene kartlegges av Dokkadeltaet nasjonale våtmarkssenter i samarbeid med Biofokus.

Det kartlegges utover dette i 15 verneområder i 10 kommuner: Alta, Balsfjord, Karlsøy, Kvænangen, Målselv, Nordreisa, Senja, Sør-Varanger, Vadsø og Vardø kommuner.

  • Alta kommune: Seiland nasjonalpark og Vassbotndalen naturreservat
  • Balsfjord kommune: Nordbyvatn naturreservat
  • Karlsøy kommune: Skipsfjorden landskapsvernområde med dyrelivsfredning
  • Kvænangen kommune: Bekkamyra naturreservat og Leirbotndalen naturreservat
  • Målselv kommune: Stormyra naturreservat
  • Nordreisa kommune: Reisa nasjonalpark
  • Senja kommune: Teistevika landskapsvernområde, Lavollskjosen plantefredningsområde, Svandalen naturreservat og Grasmyrskogvatn naturreservat
  • Sør-Varanger kommune: Pasvik naturreservat
  • Vadsø kommune: Storelvosen naturreservat
  • Vardø kommune: Oksevatnet Landskapsvernområde

Ansvarlige kartleggingsfirma i verneområdene er Sállir Natur i samarbeid med NIBIO og Natur og Samfunn. Kontaktperson i Troms er Hildur Søndergaard Holm, 951 77 531 (hildur@sallirnatur.no) og i Finnmark: Kine Hals Bødker (kine@sallirnatur.no). 

Se NiN offentlig visning for en oversikt over områdene som skal bli kartlagt. 

Kontaktpersoner hos oss finner du i margen til høyre. Miljødirektoratet kan også svare på spørsmål, send ditt spørsmål til epost: ninkartlegging@miljodir.no eller ring 73 58 05 00.

Hva skal kartlegges?

Ikke all natur kartlegges. Hvilke naturtyper som skal kartlegges utenfor verneområdene, er fastsatt i kartleggingsinstruksen for 2024 som er utgitt av Miljødirektoratet, og denne inkluderer 111 ulike naturtyper. De fleste av disse naturtypene er rødlistet i Norge, mens resten er viktige leveområde for trua og nær trua arter.

Du kan lese mer om de ulike naturtypene på denne nettsiden: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/overvaking-arealplanlegging/naturkartlegging/naturtyper/.

I år kartlegges det i alle landets fylker og arealet som skal bli undersøkt ved Miljødirektoratets instruks utgjør hele 1410 km2. Områdene som skal kartlegges kan inneholde både innmark og utmark. Resultatene fra kartleggingen vil bli tilgjengelig for alle via Naturbase våren 2025: https://kart.naturbase.no/.

Hvordan skal områdene kartlegges?

Kartleggingen vil foregå på land etter et standardisert system som heter Natur i Norge (NiN). Utenfor verneområdet heter metoden Miljødirektoratets instruks. Dette innebærer i praksis at konsulenter på oppdrag for Miljødirektoratet undersøker områdene som skal kartlegges til fots og leter etter de 111 naturtypene fastsatt i instruksen. Dersom kartleggerne finner en naturtype vil de registrere omfanget av naturtypen og ta bilder av naturtypen. All registrering skjer via ipad i Miljødirektoratet sin egen app "NiNapp". I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å ta med små mengder plantemateriale for nærmere undersøkelser og identifisering av artene.

I verneområdene benyttes en metode som kalles basiskartlegging, og skogkartleggingen har også en egen metode som skiller seg fra Miljødirektoratets instruks ved at den bare kartlegger skog og skog som har de viktigste verneverdiene, f.eks. mengde død ved og naturskog. 

Hvem kan jeg kontakte?

All ferdsel i forbindelse med kartleggingen vil skje i samsvar med friluftslovens regler om ferdsel og god ferdselskultur. Ved kartlegging på innmark kan det være behov for kartleggeren å gå på innmarksarealer. Dersom det er spesielle hensyn som må tas i forbindelse med slik ferdsel, eller du ikke gir samtykke til ferdsel på innmark eller uttak av små mengder plantemateriale, kan du ta kontakt med Cathrine Amundsen hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark på e-postadressen cathrine.amundsen@statsforvalteren.no eller på telefonnummer 77642031 i forkant av kartleggingen. For spørsmål om kartlegging i verneområdene, ta kontakt med Ann-Heidi Johansen på e-postadresse ann.heidi.johansen@statsforvalteren.no eller på telefonnummer 776422233. 

 

Strandeng med nattfiol.jpg

 

Kartlegging av natur

  • Kartleggingen er en del av kunnskapsløftet for natur som ble vedtatt av Stortinget i 2015.
  • Kartleggingen er en langsiktig, nasjonal satsning om å bedre kunnskapsgrunnlaget om norsk natur.
  • Kartleggingen vil bli utført på oppdrag fra Miljødirektoratet.
  • Målet med kartleggingen er å få på plass god stedfestet informasjon om naturen til bruk i blant annet arealforvaltning.
  • Kartleggingen vil foregå på land etter et standardisert system som heter Natur i Norge (NiN). 
  • Metodene som benyttes er Miljødirektoratets instruks, basiskartlegging og skogkartlegging. 

Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter