Lukka hogst

Svaret er at plukkhogst i gamle dager var en ren dimensjonshogst. Alle trær over en viss diameter ble hogd uten tanke på neste generasjon. Denne praksisen førte til en av Norges mest kjente skogbruksutredninger, «Norges skoger med stormskridt mot undergangen», skrevet av Agnar Barth i 1916. Utredningen ble starten på Landsskogtakseringen i 1919 og innføringen av bestandsskogbruket – en metode som har bidratt til at volumet i Norges skoger er tre ganger så stort som for 100 år siden.

I dag bruker vi i stedet begrepet lukka hogster, som omfatter flere hogstmetoder:

• Skjermstillingshogst - minst 16 trær skal stå igjen per dekar
• Småflatehogst - flater under 2 dekar hogges
• Bledningshogst - en form for plukkhogst hvor det tas hensyn til stabilitet og foryngelsesmuligheter i gjenstående skog

Forskjellen er at lukka hogstformer i dag krever grundige vurderinger i forkant, for å finne ut om det er egnet og i tilfelle hvilke av metodene som kan brukes. Man ser på bestandets kronelengde, dimensjonsfordeling, treslagssammensetning, stabilitet og mulighet for naturlig foryngelse med mer.

Undersøkelser viser at omtrent 15 prosent av skogarealet på Østlandet er egnet for lukka hogster. Flatehogst vil derfor dominere i mange år fremover. Eldre, homogen granskog som er anlagt med tanke på flatehogst, er vanligvis lite egnet. Men andelen kan økes i framtiden – blant annet ved å legge til rette for det allerede i ungskogpleien.

Lukka hogster innebærer mindre volum per arealenhet og hyppigere inngrep. Det medfører at det må hogges over større arealer med mer terrengtransport, og kan bety lavere inntekt for skogeier. Skogbruket tar signalene om økt bruk av alternative hogstformer på alvor, men det vil ta flere tiår før dette utgjør en vesentlig andel av hogstmetodene.

Saken er skrevet i forbindelse med Fylkesnytt 2/2025 for Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus på Regjeringens nettsider. Les mer og se alle sakene her.