Konsekvenser etter funn av salmonella i fjørfebesetninger

Nyklekkede slaktekyllinger. Foto Bjørn Frostad / Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus

Rundt nyttår 2025 ble det påvist en type salmonella, Salmonella Enteritidis, i flere fjørfehold hvorav to i Innlandet, ett i Rogaland og tre i Østfold.

Publisert 16.07.2025

Smitten viste seg å komme fra en rugeeggprodusent i Innlandet. De positive prøvene ble funnet i forbindelse med overvåkings- og kartleggingsprogrammet for salmonella hos levende dyr i regi av Mattilsynet. Det var ingen tegn til sykdom i besetningene.

Salmonella Enteritidis er en zoonose. Det vil si en infeksjonssykdom som kan overføres mellom dyr og mennesker. Forekomsten av salmonella hos norske fjørfe er svært lav og påvises bare unntaksvis i norske fjørfebesetninger.
Les mer om Salmonella hos Veterinærinstituttet

Bakterier innen slekta Salmonella er årsaken til sykdommen salmonellose. Salmonellose er en «nasjonal liste 2-sykdom», som omfatter alvorlige sykdommer som krever systematisk bekjempelse for å kontrollere sykdommen.  Når denne påvises hos husdyr, kan Mattilsynet gi ulike pålegg for å fjerne smitten fra dyreholdet og hindre videre spredning av bakterien. Tiltakene vurderes individuelt basert på type salmonellabakterie, smitteomfang og risiko for folke- og dyrehelse.
Les mer om Salmonella hos Mattilsynet

Pålegg om avliving og sanering

Etter påvisningen av Salmonella Enteritidis, ble fjørfeholdene straks båndlagt for å hindre videre smittespredning. Etter kort tid fikk produsentene pålegg fra Mattilsynet om å avlive og destruere alle kyllingene. For de tre produsentene i Østfold er det snakk om til sammen nærmere 90 000 kyllinger til en verdi av godt over to millioner kroner.

I tillegg har produsentene fått pålegg om å utarbeide hver sin saneringsplan, som skal godkjennes av Mattilsynet før den gjennomføres. Saneringsplanen skal beskrive alt som må gjøres fra gjødselhåndtering, vask, desinfeksjon og destruksjon for å fjerne all smitte i og utenfor produksjonslokalene, på utstyr, redskaper og maskiner.

Erstatning etter pålegg om nedslakting

Erstatningsordningen etter pålegg om nedslakting skal bidra til å redusere den økonomiske belastningen ved ulike bekjempelsestiltak mot dyresykdommer og smittestoffer. Kort fortalt dekker ordningen dyr som må destrueres eller slaktes, samt arbeidet og utgifter med å gjennomføre saneringstiltak pålagt av Mattilsynet.

I saker med Salmonella Enteritidis kan det fort bli store erstatningsbeløp, da bakteriene er svært motstandsdyktige og derfor krever omfattende sanering. Saneringsarbeidet pågår fortsatt hos fjørfeprodusentene. Målet er å få sanert så raskt som mulig for å komme i gang med produksjonen igjen, men samtidig så grundig og sikkert som mulig, slik at all smitte forsvinner.

Erstatningsordningen administreres av Landbruksdirektoratet, men det er statsforvalterne som behandler søknadene om erstatning. De aktuelle statsforvalterne har fortløpende kontakt med hverandre for å samkjøre behandlingen av disse søknadene. 

Fristen for å søke erstatning er seks måneder etter at pålagt tiltak er gjennomført og godkjent av Mattilsynet.

Les mer om erstatningsordningen etter pålegg om nedslakting hos Landbruksdirektoratet