Rettssikkerheten til barn og unge må sikres

av velferdsdirektør Eli Blakstad

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 01.12.2020

Barneverntjenesten er gitt et særlig ansvar for å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For å ivareta denne oppgaven, er barneverntjenesten avhengig av at andre som er bekymret for et barns omsorgs- eller livssituasjon melder fra til den kommunale barneverntjenesten.

Opplysningsplikt setter den lovbestemte taushetsplikten til side

Alle som jobber i en offentlig instans eller tjeneste, eller organisasjoner og private som utfører arbeid eller tjenester for en offentlig instans, har en lovpålagt plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten ved alvorlig bekymring for et barns omsorgssituasjon eller atferd. Opplysningsplikten gjelder også for en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, uavhengig av om vedkommende arbeider i det offentlige eller i det private.

Ansatte i barnehager og skoler har daglig kontakt med barn og følger deres utvikling tett. Andre tjenester følger også barns utvikling tett.  Opplysningsplikten setter taushetsplikten til side, og er begrunnet i barneverntjenestens behov for å motta opplysninger.

Et selvstendig og personlig ansvar

Opplysningsplikten er et selvstendig og personlig ansvar. Dette innebærer at vurderingen av om en melding skal sendes verken kan overlates til andre tjenester eller andre kollegaer. Selv om plikten til å gi opplysninger påhviler den enkelte, er det nødvendig at kommunen sikrer at alle ansatte har tilstrekkelig kunnskap om opplysningsplikten. Kommunen må også ha gode rutiner og kultur for en felles forståelse av bekymringsgrunnlag og at opplysninger formidles fra en overordnet innenfor en instans. Det fratar likevel ikke den enkelte fra plikten til selv å gi opplysningene dersom den overordnede ikke gjør det.

Når har du opplysningsplikt

Du har opplysningsplikt til barneverntjenesten når du har «grunn til å tro» at et barn blir mishandlet i hjemmet, er utsatt for annen alvorlig omsorgssvikt eller har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.   Kravet grunn til å tro innebærer at det må være en konkret mistanke eller bekymring. Barnevernet gjennomfører undersøkelser og foretar vurderinger i saken.  Dersom det i ettertid skulle vise seg at barnets situasjon er mindre alvorlig enn antatt eller at mistanken som førte til at bekymringsmelding ble sendt blir avkreftet, har den som ga opplysninger til barneverntjenesten likevel ikke brutt sin taushetsplikt. Så lenge det på det tidspunkt opplysningene ble gitt var grunn til å tro at barnet ble mishandlet eller at det forelå andre former for alvorlig omsorgssvikt, har den som ga opplysningene til barneverntjenesten gjort sin plikt.

At det dreier seg om en plikt innebærer at den enkelte ikke selv kan velge mellom å gi opplysninger eller ikke dersom vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt. På samme måte som brudd på taushetsplikten kan medføre reaksjoner, kan også brudd på opplysningsplikten medføre reaksjoner.

Samarbeid med foreldre

Ohnstad og Sønderskov påpeker i et avisinnlegg 2.12. i GD at det er belastende for foreldre som opplever å være urettmessig meldt barnevernet. Vi forstår at undersøkelser fra barnevernet kan være krevende for foreldre, men det er viktig å huske at opplysningsplikten med bekymringsmeldinger til barnevernet skal sikre barns rettssikkerhet.  Barnevernstjenesten skal sikre barn og være til hjelp for familien. Foreldrenes rolle er viktig, og Fylkesmannen mener det i de fleste tilfeller vil være naturlig for ulike tjenester å samarbeide og dele sin bekymring med foreldre før barnevernet kontaktes. Foreldre skal imidlertid ikke varsles om bekymringer hvis det er mistanke om at barnet er utsatt for seksuelle overgrep, mistanke om at barnet eller noen som står barnet nær er utsatt for vold eller overgrep eller dersom det å informere foreldrene kan sette noens liv eller helse i fare. I disse tilfellene kan informasjonen til foreldrene gjøre at barnevern eller politi ikke får gitt barnet (eller andre) tilstrekkelig beskyttelse eller at viktig bevismateriale går tapt.

Fylkesmannen gjennomfører tilsyn med tjenestene

Fylkesmannen følger opp kommunenes tjenester til barn og unge og deres familier innenfor barnevern, skole, sosialtjenester, skolehelsetjeneste og øvrige helsetjenester. Henvendelser, og klager ligger til grunn for vår risikovurdering. Vår oppfølging varierer i form av veiledning, fagdialog, systemtilsyn eller tilsyn basert på en konkret sak.  Fylkesmannen vil i 2021 videreføre arbeidet med tilsyn og oppfølging av kommunene, herunder er tilsyn med meldeplikt til barnevernet varslet for 2021.