God tilbakemelding til Statsforvalteren på 2024-resultatet

- Vi har dyktige ansatte som leverer veldig solid, og det bekreftes av disse tilbakemeldingene. Nå er det andre året på rad at oppdragsgiverne ikke har noe å bemerke på årsrapporten og måten vi har løst oppdragene våre på. Embetet i Innlandet leverer godt, og vi har også et regnskap som går i balanse, sier assisterende statsforvalter Sigurd Tremoen og statsforvalter Knut Storberget.

Årsrapporten som Statsforvalteren leverte 28. februar, oppsummerte 2024 som et år preget av høy måloppnåelse, godt samarbeid og viktige samfunnsbidrag – til tross for krevende rammebetingelser. Når Riksrevisjonen nå har godkjent regnskapet, er hele rapporten offentlig.

Vi har også i 2024 holdt fast ved våre seks langvarige innsatsområder; barn og unge, fremtidsrettet kommunesektor, rettssikkerhet, grønn omstilling og klima, samfunnssikkerhet og beredskap, og organisasjon. 

Stabilitet i en urolig tid

Statsforvalter Knut Storberget peker i rapporten på at økende ustabilitet, uro og krig, klimaendringer, demografi og mangel på kompetanse og arbeidskraft i flere sektorer påvirker hverdagen i Innlandet både i offentlig og privat sektor. Han beskriver at embetet har høy aktivitet og samhandler godt med kommuner, regionale aktører og oppdragsgivere.

I beretningen er det mange aktører i fylket som får ros for innsatsen de gjør: «Kommunene har gjort mye for å kunne hjelpe mennesker på flukt og gi dem en god start i Norge, Den innsatsen som er nedlagt i tilrettelegging og oppfølging av flyktninger er rett og slett imponerende. Næringslivet omstiller seg og tar tak for å produsere med mindre fotavtrykk, være med å utvikle framtidige arbeidstakere og kunne dekke etterspørsel som det sikkerhetspolitiske verdensbildet har skapt.»

Dilemmaer i Innlandssamfunnet

«De demografiske endringene har vist å være utfordrende på flere vis. At vi har flere eldre enn yngre innbyggere gjør at behovet er endret og det er nødvendig med store og ofte krevende endringer. Endringer av skoletilbudet og skolenedleggelser er vanskelige spørsmål og er eksempler på et saksfelt hvor motsetningene kan være store, det blir mye uro og debattklimaet blir utfordrende. Det er bekymringsfullt dersom vi ikke klarer å beholde et ytringsklima der det er lov å være uenig og stå opp for sine synspunkter uten å være redd for trusler eller hevnaksjoner.

Langsiktig innsats for barn og unge

Tverrfaglig samarbeid for barn og unge skal sikre utsatte barn og unge en bedre hverdag og større forutsetninger for å lykkes senere i livet. Vi har vært i dialog med kommunene på mange arenaer for å øke bevisstheten om og evnen til å etablere gode og målrettede tjenester for barn og unge. Av fjorårets samarbeid med andre vil jeg nevne oppsummering av ung-data undersøkelsen "Ung i Innlandet", laget av Kompetansesenter for rusfeltet, region øst (KORUS øst), Innlandet fylkeskommune og oss. Rapporten tar for seg muligheter og utfordringer, og er et kunnskapsgrunnlag som kan brukes i forbedrings- og oppfølgingsarbeid i kommunene, fylkeskommunen og andre aktører. Med to filmproduksjoner rettet vi og flere aktører oppmerksomhet på temaet "Ungt utenforskap i Innlandet", med NAV, NHO og frivilligheten, og "Veien til ny avgangsfeiring", med Ombudet for barn og unge i Akershus, Buskerud og Østfold og Forbrukerrådet.

Dialog med kommunene er viktig for Statsforvalteren

Kommunedialogen bidrar i stort til at det ytes gode og riktige tjenester i kommunene. Mye går i riktig retning i kommunene når det kommer til kvalitet på tjenester, planer og vedtak. Samtidig er utfordringene mer sammensatte og stiller større krav til kapasitet og kompetanse. Dette er mer krevende for noen kommuner enn andre, og det er grunn til å stille spørsmål om dagens kommunestruktur gjør kommunene i stand til å levere på fremtidens oppdrag og krav. Allerede nå er det i ferd med å bli et gap mellom befolkningens forventninger til tjenester og kommunenes evne til å levere. En økende grad av detaljregulering og individuelle rettigheter skaper et stort krysspress for kommunene. Dette er bekymringsfullt.

Aktiv formidler og kompetansesenter

At vi er etterspurt og prioriterer å være kompetansesenter for kommunene, skapte også i fjor verdier i flere forvaltningsledd. Vi har kompetansetiltak og veiledning på alle våre fagområder, noe som er høyt verdsatt av kommunene. Et eksempel er vår opplæring av kommunene i forskrift for ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren som har hatt hundrevis av deltagere på to år. Her traff vi et behov i kommunene, og vi ser allerede effekten av det ved at ansatte i kommunene er bedre kjent med kravene. Når de gjør ting riktig første gang, får de frigjort tid til andre oppgaver. For oss kan det bety at vi finner vesentlig færre avvik i tjenestene, færre klagesaker og frigir tid å sette inn i områder der det er behov. 

Rettssikkerhet

På rettssikkerhetsområdet vurderer vi også at resultatene i 2024 var gode, med noen få avvik. Kvaliteten i saksbehandlingen er jevnt over høy. Saksbehandlingstiden varierer, og på noen områder sliter vi med å nå målkravene over tid, og ressursene strekker ikke til. For å sikre enhetlig praksis mellom embetene, har våre ledere og saksbehandlere deltatt i en rekke tiltak der veiledning og deling av informasjon og riktig praksis skjer. 

Grønn omstilling og klima

Grønn omstilling og klima har mange elementer i seg. Vi ser en klart økende forståelse og interesse for både å ivareta og restaurere natur, og vi opplever oss selv som en viktig bidragsyter gjennom veiledning, støtte, planuttalelser og egne prosjekter. Presset for å utvikle arealer til andre formål er imidlertid høyt, der viktige naturhensyn ofte taper til fordel for andre hensyn. Det er fortsatt et stort behov for å ivareta naturområder for framtida gjennom vern. Det har i 2024 kommet en rekke nye og utvidede verneområder og vi har på gang en utvidelse av Jotunheimen nasjonalpark i god dialog med berørte kommuner. Det er også en stor interesse og pågang for frivillig skogvern.

Klimaendringene påvirker oss stadig mer og krever tilpasning og omstilling. Oppfølging av planarbeidet, nettverk innen klimatilpasning og kompetansebygging gjennom bl.a. en årlig klima- og naturkonferanse er sentralt i arbeidet vårt.

Av viktige prosesser ellers, vil vi nevne den store innsatsen vi legger ned for å bevare villreinen, og arbeidet med tiltak for å bedre situasjonen i Oslofjorden. Begge disse prosessene har store effekter på kommuner og næringsliv, og der det er viktig å utøve klokskap i oppfølgingen samtidig som det er tydelighet om mål.

Samfunnssikkerhet og beredskap styrket

På feltet samfunnssikkerhet og beredskap har det vært høy aktivitet og omfattende samarbeid. Samordningen som vi utøver på dette området, er viktig for å øke motstandskraft og sikre at ressursene finner hverandre, slik at vi kan håndtere kriser i hele krisespekteret. For å møte behovene som følger av klimaendringer, krig og konflikter, har vi lagt vekt på å være en premissleverandør i arbeidet som gjøres med beredskap og totalforsvar. Vi organiserer arbeidet i programmer som tilsvarer NATOs sju krav til motstandsdyktighet, og kommunene er en integrert del av dette arbeidet. Dette systemet gir effekt i form av økt samarbeid og mer løpende situasjonsforståelse. Beredskapsarbeidet og -kompetansen har fått et stort løft de siste år.

Vår innsats som samordner, initiativtager og formidler av innsikt til oppdragsgivere og samfunnet rundt oss gir etter min mening gode resultater. Behovet for både initiativ, kunnskapsdeling og samordning øker. Det er urolige tider, og vi må være relevante i en ny situasjon og løse oppdraget enda mer effektivt. 

Digital transformasjon og organisasjonsutvikling

Organisasjonen vår må utvikles i takt med at kravene fra omverdenen endres. I 2024 startet vi et systematisk arbeid med digital transformasjon i embetet. Vi har kartlagt vår digitale modenhet, og ut fra det vil vi utarbeide en stegvis utviklingsplan for de neste årene. Her er det helt nødvendig at vi lykkes for å gi innbyggerne gode tjenester, være en relevant samarbeidspartner og forvalte ressursene våre godt fremover. Dette må vi få til i et godt samarbeid på tvers av embetene og med STAF. 

Medarbeiderundersøkelsen i fjor viste at vi har et godt arbeidsmiljø og motiverte medarbeidere. Embetet har stabile og kompetente medarbeidere med høy oppdragslojalitet, mye initiativ og stort engasjement.

Økonomisk balanse og omstilling

Embetets økonomi er i balanse. Vi har startet et omstillingsarbeid som så langt har gitt ønsket effekt - tidligere års overforbruk er snudd til balanse i 2024. Fortsatt gjenstår det å ta ned ni stillinger over de neste par årene. Dette gjør vi for å sikre oss et nødvendig økonomisk handlingsrom i årene som kommer. Dette omstillingsarbeidet krever tydelige prioriteringer og innsats fra hele embetet.