Statsforvalteren gir tillatelse til midlertidig bru på Tretten
Statsforvalteren i Innlandet har i dag, med hjemmel i verneforskriften og naturmangfoldloven, tillatt bygging av ei midlertidig bru over Trettensstryka fuglefredningsområde. I samarbeid med andre myndigheter er det funnet løsninger for å trygge bygging og bruk av brua, samtidig som naturverdiene sikres.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Brua skal fungere til en permanent bru er på plass, trolig mellom 2026 og 2030 etter fylkeskommunens vurdering. En midlertidig bru som skal vare i inntil 10 år, krever omfattende prosjektering, dokumentasjon og godkjenning av alle ansvarlige parter – blant annet for å sikre at brua tåler elvekreftene under flommer, og at anleggsarbeidere og deretter brukere av brua er trygge. Siden brua skal bygges i et fuglefredningsområde, må Statsforvalteren som forvaltningsmyndighet sørge for at løsningene som tillates sikrer naturverdiene på en forsvarlig måte.
Kort prosess, høy prioritet
– Denne saken har vi prioritert høyt, og derfor har vi fått på plass tillatelsen så raskt, sier statsforvalter Knut Storberget.
Statsforvalteren fikk den første søknaden om midlertidig bru den 30. september fra Innlandet fylkeskommune. Denne viste seg å være ufullstendig, og en revidert søknad kom den 21. oktober. Men før endelig vedtak kunne gjøres, måtte alle nødvendige opplysninger og beregninger være på plass, noe de var først 27. oktober. Parallelt med søknadsbehandlingen hos Statsforvalteren, har fylkeskommunen jobbet med planlegging og prosjektering av brua. Arbeidet med å bygge vil trolig kunne starte i november, slik fylkeskommunen hadde planlagt fra start.
Tett samarbeid i ulike faser
Statsforvalteren har hatt tett dialog med Innlandet fylkeskommune, Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) og andre berørte i oppryddingsarbeidet og planleggingen av ei midlertidig bru. I den første akuttfasen etter at brua raste den 15. august, har hensynet til sikkerhet, sikring av bevis og opprydding hatt høy prioritet. Samtidig har det vært viktig å ta hensyn til naturverdiene i området som omfatter både viktige leveområder for fugl og gyteområder for storaure. Dette er store verdier som må ivaretas – for sin egen skyld og for kommende generasjoner. Det er ønskelig å bygge den midlertidige brua snarest mulig. Av hensyn til både naturverdier, HMS (helse, miljø og sikkerhet) og flomfare bør brua være ferdig før vårflommen, og det er derfor gitt vilkår om at alt arbeid i vann må være fullført før 15. april 2023.
Mange tillatelser må på plass
Brua er behandlet av Statsforvalteren etter verneforskriften for fuglefredningsområdet og unntaksbestemmelsen § 48 i naturmangfoldloven. I tillegg skal den behandles av NVE etter vannressursloven og av Øyer kommune etter plan- og bygningsloven. Det er selvsagt viktig at brua blir sikker å kjøre på, og det kreves derfor godkjenning av Vegdirektoratet. NVE skal ha en begrenset og kortvarig høring før de kan behandle søknaden om tillatelse – og vår tillatelse er vårt svar i denne høringen.
Naturverdier i fuglefredningsområdet og Trettenstryka
Trettenstryka er et fuglefredningsområde. Overvintrende fossekall og annen vannfugl er hovedgrunnen til at området er vernet. Vernet omfatter også livsmiljøet til fuglene, inkludert matfatet i form av fisk og bunndyr. Når det gjelder fisk inngår Trettenstryka som en spesielt viktig del av økosystemet i Gudbrandsdalslågen. Det ligger flere svært viktige gyte- og oppvekstplasser for storaure i Trettenstryka, der den nærmeste starter ca. 50 m nedstrøms den sammenraste brua.
Vekting av verneverdier og sikkerhet
Den midlertidige brua vil ha nye pilarer som står lengre ut i vassdraget enn før. Arbeidene med pilarene vil kreve store fyllinger, og den midlertidige brua vil få både midlertidige og langsiktige konsekvenser for verneverdiene. Samtidig er samfunnet tilpasset at det er en bru på Tretten. Nødetater og transport for diverse næringer samt skoleskyss har gått over denne brua. Den har innehatt en viktig funksjon og bedrer sikkerheten på stedet. Tidsaspektet taler videre til fordel for midlertidig interimsbru da denne er forventet å være i bruk frem til 2026/2030. Over så mange år kan en forvente at midlertidig bru vil ha stor betydning for trafikksikkerhet og tilgjengelighet for nødetater. Vi mener derfor at det av «sikkerhetsmessige» hensyn er viktig at brua kommer på plass igjen, jf. naturmangfoldloven § 48 første ledd andre alternativ. Når tiltaket er nødvendig av sikkerhetshensyn, kan det gis dispensasjon selv om tiltaket er i strid med verneformålet og kan påvirke verneverdiene. Da må inngrep i verneområdet være så begrenset som mulig, og det settes vilkår til gjennomføringen og oppryddingen for å ivareta verneverdiene.