Statsforvalterens høringsuttalelse til arealdelen av Arendals kommuneplan

Planforslaget er ryddig, oversiktlig og lett tilgjengelig og det er positivt at kommunen har startet miljørevisjon av kommuneplanen. Vi mener allikevel at deler av planen er i strid med nasjonale myndigheters føringer for arealbruk, og har innsigelser til noen av nærings- og boligområdene i planen.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 03.10.2022

Statsforvalteren har nå gitt sin uttalelse til arealdelen av Arendals kommuneplan. Vi berømmer kommunen for planarbeidet som er et ryddig og oversiktlig planforslag basert på en til dels grundig konsekvensutredning (KU). Det skriftlige materialet er lett tilgjengelig og gir lav terskel for medvirkning.

Det er også svært positivt at kommunen har startet arbeidet med miljørevisjon av kommuneplanen ved at de tar ut flere tidligere avsatte utbyggingsområder som er klart uheldige for blant annet klima, jordvern og natur.

Hovedhensikten med revisjon av kommuneplanens arealdel er å få en overordnet planavklaring på de store næringsområdene som behøves for batterifabrikkens underleverandører og ringvirkninger for næringslivet. I tillegg er det prioritert å vurdere en del boliginnspill og andre innspill.

Bidra til å løse klima- og naturkrisen

Klima- og naturkrisen henger tett sammen. Klimakrisen må derfor løses sammen med, og ikke på bekostning av, naturen. Hele poenget med grønn industri er at den skal være en del av løsningen på klima- og naturkrisen. For å få det til må slike industriområder plasseres der hvor miljøavtrykket blir lavest mulig. Dette er også et tydelig budskap i regjeringens nye veikart for grønt industriløft og Norges batteristrategi. Uten kunnskap om hva som faktisk finnes i områdene er det vanskelig å vurdere miljøavtrykket. Avgjørelsen om arealbruken må derfor vente til vi har det nødvendige kunnskapsgrunnlaget.

Regionale sammenheng

Statsforvalteren mottatt to andre større planforslag tiltenkt kraftkrevende industri i regionen (Støleheia i Kristiansand og Bøylestad i Froland) i 2022. Summen av arealene for disse to områdene pluss de aktuelle næringsområdene tilknytta batteritomta i Arendal er tilnærmet like stort som området innenfor Ring 2 i Oslo. Regionen ønsker også høyt tempo på realisering av disse områdene. Historisk sett har det aldri funnet sted en så rask og så omfattende nedbygging av intakt natur i Agder.

Industriutbyggingen som man ønsker seg vil åpenbart kunne gi positiv nytte for regionens økonomiske og sosiale bærekraft. Grunnlaget for økonomisk og sosial bærekraft er imidlertid en ren og rik natur og et stabilt klima – som er den økologiske bærekraften. Det er derfor avgjørende at det klarlegges om nedbyggingen som foreslås er økologisk bærekraftig før den eventuelt vedtas.

Utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om næringsområder

Statsforvalteren mener deler av planforslaget er i strid med nasjonale føringer for arealbruk. Kommunen har hatt en stram fremdriftsplan, slik at kunnskapsgrunnlaget for særlig to av de største foreslåtte næringsområdene er utilstrekkelig. Dette innebærer at beslutningsgrunnlaget for viktige samfunnsinteresser er mangelfullt. Da kan vi ikke være trygge på at den foreslåtte arealbruken er bærekraftige grep som blant annet bidrar til å løse klima- og naturkrisen. Dette kunnskapsgrunnlaget må styrkes slik at kommunen kan gjøre helhetlige, kunnskapsbaserte beslutninger i tråd med nasjonale føringer og forventninger. Kommunen er også selv helt klare på at mye av kunnskapsinnhentingen er utsatt, og i høringsforslaget presenterer de derfor en god plan for å innhente denne kunnskapen i løpet av neste år. Det ser vi svært positivt på.

Det er svært store områder som foreslås til næring og industri. Det samla arealet for de fire foreslåtte næringsområdene rundt Eyde energipark og den delvis klargjorte batteritomta (Eyde energipark), tilsvarer fire og en halv gang størrelsen på Kvadraturen i Kristiansand, eller over 11 ganger størrelsen på Merdø utenfor Arendal. Størrelsen i seg selv gir høy risiko for områdene kan huse hittil ukjente nasjonale verdier. Dagens kunnskap om blant annet klima, natur og friluftsliv tilsier at det er risiko for at utbygging i disse områdene ikke vil kunne kvalifisere som bærekraftig. Resultatet vil i så fall ikke bidra til grønn omstilling som forutsatt. Det er først og fremst hensynet til klima, natur, vannmiljø, friluftsliv, folkehelse og jordvern som er utilstrekkelig utredet.

Innsigelser

For noen av de foreslåtte byggeområdene fremgår det klart av kommunens konsekvensutredning at det er store konflikter med blant annet intakt natur, klima, friluftsliv og landskap. Vi vurderer det slik at summen av kjente konflikter er så stor at enkelte områder ikke kan bygges ut. Dette gjelder for eksempel næringsområdet like nord for Longumkrysset, og de foreslåtte boligområdene ved Kloppeheia og Mørfjær.

Vi mener også at flere av de foreslåtte boligområdene er i strid med både nasjonale føringer for boligplanlegging, og med den vedtatte areal- og transportplanen for Arendalsregionen. Kommunen skriver at boligbehovet innen 2030 vil være ca. 3800 boenheter. Arendal kommune har i dag en urealisert boligreserve på litt over 15 000 boenheter. Ved å åpne for nye, store boligarealer utenfor de prioriterte vekstområdene vil man kunne svekke interessen for å utvikle boliger i klart mer klimavennlige områder som allerede er avsatt i kommuneplanen.

For omtale av de enkelte områdene viser vi til vår høringsuttalelse