Faglige innspill slåttemarksarbeidet nr. 1/2024

«Sov du vesle spire ung, ennå er det vinter». Mens spirer og småkryp i slåttemarka sover kan det passe å dele litt inspirerende fagstoff!

Gjennom flere sentrale tiltak i Den nasjonale tiltaksplanen for ville pollinerende insekter bidrar ulike fagmiljøer med kunnskapsutvikling som gir bl.a. forvaltningen bedre grunnlag for samordning og helhetlig forvaltning i kulturlandskap og seminaturlig naturmangfold. Her kommer først et forhåndstips om to fagrapporter laget på oppdrag fra Miljødirektoratet i 2023. Begge publiseres snart og vil formidles gjennom kommende fagmeldinger fra Miljødirektoratet:   

NIBIO-rapport nr 126/2023 Forslag til metode for å fastsette lokalitetskvalitet i Verdifulle Kulturlandskap.

Rapporten presenterer og tester metodikk for å fastsette verdi for biologisk mangfold i lokaliteter som er registrert i datasettet «Verdifulle kulturlandskap» i Naturbase. Arbeidet utgjør et steg i oppfølgingen av tiltak nr 1.6 i tiltaksplanen: Vedlikeholde datasettet «verdifulle kulturlandskap» registrert i Naturbase som er viktige områder for ville pollinerende insekter

NINA rapport nr 2383/2023 Kartlegging av naturtyper som bidrar med blomsterressurser og larvesubstrater til pollinerende insekter i Norge.

Dette arbeidet gir innspill kartlegging av viktige pollinatorleveområder ved naturtypekartlegging, og er et steg i oppfølgingen av tiltak nr 1.1 i tiltaksplanen: Styrke kartleggingen av areal viktig for pollinerende insekter

Videre og i denne pollinatorsammenheng vil vi tipse om Be(e)diverse rapporten og brosjyra om populære ville planter for pollinatorer i kulturlandskapet.

Sammenlignet med tidligere er slåttemarkene som skjøttes i dag er ofte små, få, og ligger spredt i landskapet. Tidligere var slåttemarker og andre gamle kulturmarker en del av en større, vidtfavnende og sammenhengende landskapsutnyttelse der skjøtselen fulgte lokale tradisjoner. Mye viktig tradisjonskunnskap er i ferd med å gå tapt. Noe finnes i skriftelige kilder og som vil kunne være viktige kilder for framtidig skjøtsel av naturtypen. Denne artikkelen har eksempler fra fire fylker og drøfter disse problemstillingene.   

I vår ble det gitt ut ei flunkende ny bok: Norske blomsterenger. Boka retter søkelys på den store variasjonen av naturenger som finnes i landet vårt, og at disse bør inspirere som gode forbilder når det skal etableres blomsterenger i hverdagslandskapet. Arbeidet med boka blei leda fra Høgskulen på Vestlandet.

Av og til får jeg tips om lokale slåtteenger og skjøtsel av dem lagt ut på nett (facebook, instagram, egne nettsider mm). Her fortelles det om slåtten og slåttemarka på gården, slik som for Svindal gård i Farsund, Ulvund gard i Myrkdalen/ Voss, Setra Haugplass på Kongsberg, eller Ryghsetra ved Mjøndalen. Dette er folkeopplysning av ypperste klasse, og her nås også mange uinnvidde med mye konkret informasjon og inspirasjon. La dere gjerne inspirere av disse fire eksemlene, og fortell andre som ikke skjønner seg på slåttemarker, tradisjonskunnskap, biomangfold og landbruk om hva dere holder på med og hvorfor dere gjør det.

I disse dager sendes det ut en spørreundersøkelse til et stort antall skjøttere av slåttemark. Spørreundersøkelsen har fokus på motivasjon, kontinuitet, skjøtsel, tilskuddsordinger, skjøtselsplaner mm. Spørreundersøkelsen er en del av NIBIO prosjektet «Sterk grunneiermedvirkning sikrer artsmangfold i Utvalgt naturtype, men er sterk grunneiermedvirkning alltid sikra?». Svarene som gis er viktige for en god og tilpassa framtidig oppfølging av slåttemarkene.  

Ønsker dere alle, god og inspirerende lesning!

Kjenner dere til aktuelt stoff dere gjerne vil dele med andre så send meg gjerne et tips. Ny «info ut» planlegges i april.  

Ellen Svalheim