Tilskudd - Midlertidig styrking av eksisterende behandlingstilbud innen psykisk helse- og rusarbeid

Tilskuddet utlyses med forbehold om bevilgningsvedtak i Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett.

 

Søknadsfrist: 25. juni

Publisert 20.05.2021

Mål for ordningen:

Formålet med tilskuddet er å midlertidig styrke og øke tilgangen til eksisterende kommunale lavterskel behandlingstilbud innenfor psykisk helse og rusarbeid som følge av koronapandemien. Målgruppe er barn, unge og voksne med psykiske plager / rusproblemer som har behov for hjelp.

 

Hvem kan søke tilskudd?

Kommuner

Tillegg og presiseringer:

Kommuner kan søke midler alene eller i samarbeid med andre kommuner, med spesialisthelsetjenesten eller med andre aktører. Søkerkommune står administrativt og økonomisk ansvarlig, og det er denne kommunen et innvilget tilskudd utbetales til.

 

Dette må være med i søknaden:

  • Søkerens mål med tilskuddet
  • Prosjektbeskrivelse/beskrivelse av tiltak det søkes om tilskudd til
  • Budsjett (skal kunne sammenliknes på samme nivå med regnskap dersom regnskap kreves)

Søknaden undertegnes av rådmann/kommunedirektør eller den som har signeringsfullmakt.

Tillegg og presiseringer:

Det er ikke utarbeidet noe søknadsskjema for tilskuddsordningen. Søknaden skal være kortfattet og gi en poengtert beskrivelse av hvordan kommunen vil styrke sitt tilbud, sett opp mot tildelingskriteriene og rapporteringspunktene.

Søknad sendes Statsforvalteren i Agder: sfagpost@statsforvalteren.no

 

Tildelingskriterier:

Skjønnsmessig vurdering med utgangspunkt i forventet måloppnåelse.

 

Det gis tilskudd til:

Tilskuddet er midlertidig og opprettet for å styrke kommunenes lavterskeltilbud og kapasitet til å møte det akutte behovet for psykososial oppfølging av personer med ettervirkninger av sosial isolasjon og andre belastninger knyttet til pandemisituasjonen.

Styrkingen vil måtte ta utgangspunkt i lokale forhold og behov. Lavterskeltilbudet bør styrkes for å kunne gi rask hjelp til de som har eller har hatt det spesielt vanskelig gjennom pandemien.

Eksempler på aktuelle tiltak kan være:

  • Økt bemanning
  • Utvidede åpningstider, "Åpen dør" eller fleksibel tilgjengelighet
  • Styrking av forebyggende tiltak og tidlig innsats
  • Oppsøkende arbeid / ambulerende tilbud
  • Samhandling på tvers av faggrupper og mellom ulike tjenester, tjenestenivå og aktører
  • Samhandlingsløsninger med spesialisthelsetjenesten

Tilskuddet kan også nyttes til kompetanseheving innenfor psykososial beredskapsarbeid, forebyggende tiltak og tidlig innsats.

Tilskuddet skal ikke brukes til kartlegging o.l., men anvendes til konkret aktivitet som kommer målgruppen raskt til gode.

Hovedmålet er at kommunen settes i stand til å ivareta en økning i etterspørselen av lavterskeltilbud for psykososial ivaretakelse og for behandling av lette til moderate psykiske plager i befolkningen.

 

Tilskuddsberegning:

Tilskuddet beregnes ut fra søknadenes beskrivelse av utfordringsbildet. Statsforvalteren står fritt til å utøve skjønn innenfor rammen av regelverket, herunder å foreta en prioritering og utvelgelse av tiltak og å fastsette størrelsen på tilskuddet sett i forhold til tiltakets omfang.

Kommuner og bydeler med høy andel av sårbare barn og unge og høy belastning av smitteverntiltak bør prioriteres. Tiltak for barn og ungdom i vanskelige livssituasjoner, og personer som har mistet tilgang til sitt hjelpetilbud under pandemien bør prioriteres.

Søknader hvor tiltak raskt kan settes i gang vil bli prioritert. For å legge til rette for raskt igangsettelse av tiltak vil vedtak fattes i puljer så langt budsjettet rekker.

 

Dette må være med i rapportering:

Tilskuddsmottakerne rapporterer ved å besvare en kort elektronisk kartlegging de får tilsendt via Statsforvalteren. Rapporteringsfrist er 01.04.22.

Måloppnåelse: Den elektroniske kartleggingen vil gi overordnet informasjon om gjennomførte tiltak og hvordan/i hvilken grad disse har bidratt til at målene for tilskuddsordningen er oppnådd, med fokus på:

  • Hvilke lavterskel behandlingstilbud tilskuddsmidlene ble brukt til å styrke, herunder hvilke tjenester, tjenestenivå og aktører som bidro i styrkingen.
  • Hvem som nyttiggjorde seg av tilbudet/tilbudene (oppgi antall der dette finnes).
  • Anslagsvis hvor stor prosentvis økning i tilbudet har tilskuddet bidratt til.
  • Kort beskrivelse av hvordan bruker- og pårørendemedvirkning er ivaretatt.
  • Kortfattet kvalitativ vurdering av nytteverdien for målgruppen og kommunen, herunder resultater fra brukerundersøkelser og/eller innhentet erfaring og tilbakemeldinger fra målgruppen der dette finnes.
  • I hvilken grad tilskuddet har vært viktig for økning i kapasitet og kompetanse i de eksisterende tilbud.
  • Beskrivelse av nye tilnærminger og læringspunkter som kan være nyttig for eventuelle kommende, tilsvarende krisesituasjoner