Sliter med å nå bestandsmålet for bjørn

Bestandsmålet for bjørn i Møre og Romsdal og Trøndelag er tre årlige ynglinger, men dette målet er ikke nådd. Nå viser ny forskning at forvaltningsområdene er store nok, men at bjørnejakta i Sverige gjør det vanskelig å nå bestandsmålet.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 23.02.2021, Sist endra 23.02.2021

Det er Rovviltnemnda i region 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag) som har gitt Norsk institutt for naturforskning (NINA) i oppdrag å utrede hvilke faktorer som begrenser antall årlige ynglinger av bjørn. NINA har undersøkt om det er forvaltningsområdets størrelse og kvalitet som er den begrensende faktor, eller om det er andre årsaker til at bestandsmålet ikke nås.

Metode i forskingen

I arbeidet med å besvare rovviltnemndas oppdrag, har NINA benyttet habitatanalyser av data fra GPS-merkede voksne binner i Sverige. De har også brukt simuleringer av forventet bestandsutvikling, basert på bestandsparametere fra den Skandinaviske bjørnepopulasjonen, samt kjente avganger av binner i Region 6 og i tilgrensende områder i Sverige.

Forvaltningsområdet for bjørn

Forvaltningsområdet for bjørn i region 6 er totalt 7350 kvadratkilometer. Analyser av arealet viser at 45 prosent av dette arealet kan karakteriseres som egnet habitat for voksne binner, mens resten av arealet karakteriseres som uegnet habitat. Disse områdene vil sannsynligvis brukes i liten utstrekning av binnene. Tidligere beregninger har vist at det kreves åtte voksne binner for å nå bestandsmålet med tre årlige ynglinger i Møre og Romsdal og Trøndelag (region 6).

Arealet er stort nok

NINAs beregninger viser at forvaltningsområdet forventes å inneholde store nok arealer med egnet habitat for minst åtte voksne binner, gitt at disse binnene overlapper sin områdebruk på samme måte som de svenske binnene som legger grunnlaget for studien. Sånn sett er det avsatte forvaltningsområdet i utgangspunktet stort nok til å oppfylle målsettingen om tre årlige ynglinger.

Hva er da årsaken til at forvaltningsmålet ikke nås?

Egnet område for bjørn er delvis delt i to. Dette kommer fram av habitatsanalyser for forvaltningsområdet. De egnede områdene er konsentrert i de sørøstlige deler mot grensen til Sverige og i sørvestlige deler mot Namdalen (se kart).

Noen binner med påvist tilhold i Norge felles under jakt nært riksgrensen på svensk side av grensen. NINA vurderer at disse fellingene sannsynligvis er den viktigste årsaken til at det ikke har vært en økning av bjørnebestanden i region 6 i perioden 2012-2017.

Dersom antall fellinger av binner på svensk side av grensen fortsetter som i dag, mener NINA at det vil ta mer enn 10 år før bestanden av binner er høyt nok for å sikre tre årlige ynglinger.

Høyt uttak av bjørn i Sverige medfører ifølge NINA at forvaltningen i region 6 vil være avhengig av en økning i antallet binner i de vestre delene av forvaltningsområdet sammenlignet med områdene på grensen mot Sverige.

 

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.
Figur fra NINA rapport 1952 viser fordeling av egnet habitat (grønn) og uegnet habitat (hvit) for brunbjørnbinner i forvaltningsområdet for bjørn i region 6. Svart linje viser grensen for forvaltningsområdet, grå linje viser riksgrensen mot Sverige.