Sensitive artsopplysninger i Trøndelag

Vi har tidligere gitt tilgang til sensitive artsopplysninger via både kartportalen GISlink og GINT. Dette har vært en nødløsning i påvente av en løsning som kunne erstatte tilgangen til disse dataene direkte fra Miljødirektoratet. Nå er den nye løsningen på plass og sensitive artsdata fjernes nå fra de gamle løsningene.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 15.11.2018

Portal for sensitve artsdata

Sensitive artsdata er en ny innsynsløsning hos Miljødirektoratet. Den viser stedfestet informasjon om utvalgte arters yngleområde eller voksested som etter retningslinjer er skjermet for allment innsyn. Denne typen informasjon er skjermet fordi åpen tilgang kan føre til at arten eller stedet der den forekommer utsettes for negative påvirkninger jf. vedlegg. Innsynsløsningen er utviklet for å bedre kunne ivareta disse artene og deres funksjonsområder i arealforvaltningen.

Selv om informasjon om sensitive arter ikke er åpent tilgjengelig, er det mulig for offentlig forvaltning, med legitime behov, å få tilgang til relevant informasjon for det aktuelle området hvor det er behov. For kommunene i Trøndelag vil systemet kunne tilby innsyn i sensitiv informasjon for følgende arter

Arter

Informasjon om

Jerv

Ynglehi m.m.

Fjellrev

Ynglehi m.m.

Gaupe

Ynglesteder og familiegrupper

Hubro

Hekkelokaliteter

Kongeørn

Hekkelokaliteter

Fiskeørn

Hekkelokaliteter

Vandrefalk

Hekkelokaliteter

Hønsehauk

Hekkelokaliteter

Myrhauk

Hekkelokaliteter

Havørn

Hekkelokaliteter

Lappfiskand

Hekkelokaliteter

Vierspurv

Alle funn i hekketid

Dobbeltbekkasin

Spillplasser

Brushane

Spillplasser

Taigasædgås

Hekke- og mytelokaliteter

Trønderlav

Voksested

Slagugle

Hekkelokaliteter

Sivhauk

Hekkelokaliteter

Lappugle

Hekkelokaliteter

Lerkefalk

Hekkelokaliteter

Vepsevåk

Hekkelokaliteter

Informasjon om jaktfalk, snøugle, dverggås kan gis av Miljødirektoratet. Fylkesmannen har ikke rettigheten til å videreformidle informasjon om disse artene. Innsynsløsningen viser informasjonen som er etablert i databasene Naturbase, Artsobservasjoner og Rovbase.

Tilbud om tilgang til innsynsløsningen
Etter forespørsel kan Fylkesmannen gi ansatt i kommunene tilgang til innsynsløsningen ved passordbeskyttelse og rettighetsstyring. Tilgangen er personlig og det er i utgangspunktet tiltenkt at 1-2 personer i kommunen får tilgang. Fylkesmannen må for hver bruker gjøre en konkret vurdering og avgrensing av rettigheter i forhold til brukerens legitime behov, jf. vedlegg.
For oppretting av en bruker i systemet trenger Fylkesmannen følgende informasjon:

 

  1. Fullt navn
  2. Telefon
  3. E-post
  4. Postadresse til arbeidsplass
  5. Tittel
  6. Kommune hvor det ønskes innsyn
  7. Arbeidsfelt og kort begrunnelse for behov

Slike tilganger skal avgrenses til det reelle behovet brukeren har. Videre skal tilgang avgrenses i tid, til konkrete arter, og til geografiske områder (kommune/r). Søknad om å opprette en bruker sendes til fmtlpost@fylkesmannen.no.

Kvaliteten på informasjonen varierer
Databasene Artsobservasjoner, Naturbase, og Rovbase (som innsynsløsningen henter informasjon fra) ivaretar i utgangspunktet informasjon som kan brukes til mange ulike formål. Som et resultat av dette må arealforvalteren som benytter innsynsløsningen være klar over at relevansen og kvaliteten på informasjonen i løsningen varierer. Og det må ofte gjøres vurderinger og skjønn med bakgrunn i den tilgjengelige informasjonen. Vi vil i denne sammenheng særlig anbefale at brukere setter seg inn informasjonen som ligger på åpningssiden som forklarer hva som ligger i begrepet aktivitet.

En av de store fordelene med innsynsløsningen fra direktoratet er at den nye informasjonen som blir i lagt inn databasene Artsobservasjoner og Rovbase fortløpende blir tilgjengelig i den nye innsynsløsningen. Dette sikrer kontinuerlig oppdatert informasjon. Det er også mulig å melde tilbake gjennom systemet dersom det oppdages eller antas at noe er feil eller at stedspresisjonen er for dårlig.

Tilbakemeldingen vil gå til «dataeier» hvor det sees på muligheten for å bedre informasjonen.

Det er viktig å være klar over at det er en del eldre informasjon som er synlig i løsningen.

Dette har både fordeler og ulemper sett i forhold til dagens behov i arealforvaltningen. Eksempelvis kan hekkeplasser som reir i trær, som er registrert for mange år siden, være rast ned, blitt ødelagt, eller «gått ut» på andre måter. Dette kan i noen tilfeller siles ut ved å avgrense ønsket tidsperiode i selve søket. Samtidig er det slik at gammel informasjon også kan være relevant og informere om store miljøverdier. Gamle registreringer av hekkeplasser i bergvegger kan være slike eksempler. Egna hekkeplasser i bergvegger er ofte en knapp ressurs for en del rovfugler. Med det resultat at gode lokaliteter brukes i årtier, selv om det ikke foreligger oppdatert informasjon i databasene.

Fylkesmannen er interessert i tilbakemeldinger på hvordan systemet fungerer. Vi er takknemlige for begrunnede positive og negative tilbakemeldinger fra de som etter hvert får erfaring med hvordan systemet fungerer ift. deres behov. Dette og spørsmål knyttet til innsynsløsningen kan rettes til Bjørn Rangbru (fmtlbra@fylkesmannen.no, tlf. 73 19 92 03)

Andre
Til orientering kan vi nevne at sertifiserte tømmerkjøpere (skogeierandelslag) får innsynsmuligheter ved å kontakte Miljødirektoratet.

Kontaktpersonar