Rusaset-prosjektet foreslått som kandidat til Europarådets landskapspris
Prosjektet gikk ut på reetablering av Rusasetvatnet på ca. 250 daa og tilrettelegging for fugle- og dyreliv, samt friluftsliv i perioden 2014-2017. I norsk sammenheng er dette et svært stort naturrestaureringsprosjekt, og erfaringene er videreformidlet rundt om i landet. Prosjektet har også skapt internasjonal interesse.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Om prisen
Europarådets landskapspris skal belønne en politikk eller tiltak iverksatt av lokale eller regionale myndigheter og deres grupperinger, eller særlig bemerkelsesverdige bidrag fra frivillige organisasjoner, for varig vern, forvaltning og/eller planlegging av landskap. Prisen skal gis til en politikk eller tiltak som kan tjene som eksempel for andre land, og som sikrer landskapskvaliteter og øker samfunnets bevissthet om landskapsverdier og hva som påvirker landskapet. Hvert land som har ratifisert den Europarådets landskapskonvensjon kan fremme en kandidat. Prisen deles ut annethvert år.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin nettside med omtale av Europarådets landskapspris der blant annet tidligere kandidater for Norge er presentert.
De viktigste kriteriene for nominasjon
Den politikk eller det tiltak (prosjekt) som foreslås må:
- Ha ført til konkret vern, forvaltning og/eller planlegging av landskap
- Være et godt eksempel til etterfølgelse
- Bygge på aktiv deltakelse fra publikum, lokale og regionale myndigheter og andre aktører, og gjenspeile landskapet/konvensjonens kvalitetsmål
- Inneholde formidlingstiltak for å øke bevisstheten om landskap
- Være fullført og ha vært iverksatt/åpent for offentligheten minst 3 år før det fremmes som kandidat
Statsforvalteren mener Rusaset-prosjektet oppfyller kriteriene for prisen på en god måte, og har derfor foreslått det for landskapsprisen. Ørland kommune som prosjekteier har sagt ja til å stille som kandidat.
Rusasetvatnet er en del av Austrått utvalgte kulturlandskap. Det inngår i Ørland våtmarkssystem, og er særlig viktig da det er det eneste ferskvatnet i dette. Ørland våtmarkssystem er et IPA-område (Important Bird and Biodiversity Areas). Rundt årtusenskiftet var vatnet nedtappet og om lag på størrelse med en sølepytt. Etter reetableringen har det fått tilbake naturmangfoldet. Det at man har klart å balansere tilretteleggingen for både biomangfold og friluftsliv har gjort prosjektet interessant for mange fagmiljøer. Prosjektet har også ført til flere følge-prosjekter i nærområdet i form av turveier som knytter alle grender sammen med vatnet, og restaurering av myrer. Naturrestaurering er helt nødvendig for å bremse, stoppe og aller helst snu den negative trenden med tap av natur. Dette har også Naturpanelet (IPBES) og Klimapanelet (ICCP) slått fast i sine globale kunnskapsrapporter. Derfor har FN vedtatt at 2021-2030 skal være det internasjonale restaureringstiåret.