Kalksjø
Har du noen gang sett en veldig vakker, klar innsjø med blågrønt vann og gulgrå bunn? Da har du kanskje sett en kalksjø. Det er en sterkt trua innsjøtype som i Trøndelag blant annet finnes i Melhus, Rørvik og Snåsa.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Kalksjøer er ofte vakre. Foto: Beate Sundgård.
Slike innsjøer er levested for mange trua og sårbare arter som kransalger, kalkkrevende planter som blanktjønnaks og kalkavhengige snegler med skall, muslinger, svamper og insekter. De artene som finnes her trenger svært mye kalk for å leve og lever bare i slike innsjøer. Kalksjøer finnes i områder med kalkrike bergarter som ikke er harde, i områder med skjellsand eller i områder som ligger på gammel havbunn.
Kransalgene har levd her i 400 millioner år
De lever her i dag også som en slags "innsjøkoraller". Men det er ikke mange igjen og nå trenger de beskyttelse hvis de skal være her i framtida.
Kransalger er innsjøenes "koraller". Foto: Anders Langangen.
Kalksjøene trues av foruresning og avrenning fra jordbruk
Det er svært få kalksjøer i Norge og de som finnes er relativt små, sårbare og under et konstant foruresningspress, spesielt fra jordbruket. Vasspest er en fremmed art som er en stor trussel mot kalksjøer hvis den slippes ut i de. Dette er heldigvis ikke noe problem i fylket vårt.
Skjersjøen i Melhus er en av våre mest verdifulle kalksjøer
Kanskje er den også vår eneste ordentlige kalksjø sør i Trøndelag. Det innebærer at det er svært viktig å ta vare på denne.
Skjærsjøen i Melhus er kanskje vår eneste ordentlige kalksjø. Foto: Anette Grimsrud, NTNU.
De mest verdifulle kalksjøene er en utvalgt naturtype og det innebærer at vi skal ta ekstra hensyn til slike innsjøer
For å ta ekstra vare på denne naturtypen og sikre at "innsjøkorallene" finnes her i framtida så er innsjøer med kalsiuminnhold større enn19 mg/l, og med forekomst av minst en av artene Rødkrans (Chara tomentosa), Smaltaggkrans (C. rudis), Hårpiggkrans (C. polyacantha), Stinkkrans (C. vulgaris), Knippebustkrans (C. curta), Gråkrans (C. contraria), Blanktjønnaks (Potamogeton lucens), Sliretjønnaks (Stuckenia vaginata), Vasskrans (Zannichellia palustris) eller andre trua kalkkrevende plante- eller dyrearter, en «Utvalgt naturtype» etter naturmangfoldloven.
Det innebærer at alle tiltak i slike kalksjøer skal vurderes etter naturmangfoldlovens § 53 før de eventuelt settes i gang og at tiltak som berører naturtypen skal legges inn i miljøvedtaksregisteret kort tid etter vedtaket.
Jord- og skogbrukstiltak som berører områder rundt kalksjøer skal meldes til kommunen før tiltaket gjennomføres, så her har altså du som grunneier et ansvar. Kommunen skal vurdere om tiltaket kan gjennomføres.
En måte kommunene kan ta hensyn til kalkrike innsjøer og kalksjøer på er å ha nedbørfeltene til disse sjøene som hensynssoner i arealplanen sin (plan og bygningslovens § 11-8).
Ansvarlig for tekst og bilder: Beate Sundgård