Fallvilt og slakteavfall fra storvilt

Mindre mengder
Avfall fra et begrenset antall dyr kan graves ned lokalt i jaktområdet, forutsatt at avfallet ikke vil medføre luktulemper, forsøpling eller nevneverdig skade på miljøet. En slik praksis kan regnes som «vanlig forurensning», og er tillatt uten tillatelse fra Statsforvalteren, jf. forurensningsloven §§ 8 og 32.

Større mengder
Avfall som oppstår på felles slakteplass for mange dyr skal som hovedregel leveres til godkjent avfallsmottak.

Nedgraving av større mengder slakteavfall er i utgangspunktet uaktuelt. En grop hvor man samler slakteavfall fra flere jaktlag vil kunne anses som et deponi som krever tillatelse etter forurensingsloven § 29, jf. avfallsforskriften § 9-7. Deponering av biologisk nedbrytbart avfall (slik som slakteavfall) er forbudt gjennom avfallsforskriften § 9-4 første ledd bokstav a. Unntak fra forbudet kan bare gjøres i «særlige tilfeller».

Fallvilt
Fallvilt som samles inn av kommunen/viltnemda, er å betrakte som næringsavfall iht. forurensingsloven § 32. Dette må leveres til godkjent mottak.

Hvem er godkjente avfallsmottak?

Dersom en gjenvinningsstasjon skal være et godkjent avfallsmottak for slakteavfall og fallvilt, må det være spesifisert i tillatelsen fra Statsforvalteren. I tillatelsen vil vi blant annet sette vilkår til lagringstid og -temperatur, og kreve at lagringen ikke skal føre til luktulemper for naboer. Avfallsmottakene må også være godkjent av Mattilsynet etter animaliebiproduktregelverket for å kunne ta imot fallvilt og slakteavfall fra jakt.

Per i dag er det ingen gjenvinningsstasjoner i Trøndelag som har tillatelse til å ta imot fallvilt og slakteavfall, men det er ett godkjent mottaksanlegg for slikt avfall i vårt fylke (Biosirk).

Det kan komme endringer i godkjente mottak. Alle tillatelser som er gitt av Statsforvalteren ligger offentlig tilgjengelig på www.norskeutslipp.no.